"Re:Nektet inntatt i KK"
Tone Beate Windingstad (tonebw@online.no)
Sun, 26 Apr 1998 12:57:10 +0200
Noen ganger lurer jeg på om vi lever i parallelle virkeligheter. Aksel
Nærstad hevder i sitt innlegg at Jorun Gulbrandsen forvrenger historia. Det
gjør hun ikke. Vi ønsket å styrke ledelsen i KK, og vi ønsket at det skulle
skje på en rolig og fornuftig måte.
A.N prøver å bruke AKP's landsmøte(LM) våren 1997 som sannhetsvitne på at
AU har oppførtseg udemokratisk og gått bak ryggen på medlemmene sine.
Det er helt riktig at LM ikke vedtok noen mistillit til redaktøren, enda
han sa at hvis vi kasta A.N så gikk han også. Men LM syntes det var helt
greitt at A.N ble byttet ut. Og Paul Bjerke ble sittende. Det var ikke LM
sitt bord å vedta eller ikke mistillit til redaktøren.
Men LM gjorde et omfattende vedtak om KK som helt klart sa ifra hva vi
syntes var feil med avisa og hva som måtte gjøres for at den skulle bli
bedre slik at vi kunne få en reell diskusjon om å selge ned aksjeandelen
vår.
Pkt.6 sier bla: Men redaksjonen bør være lydhør for kritikk som går ut på
at den mister kontakten med sine beste og mest trofaste lesere.
Pkt.8: Å forbedre journalistikken, gjøre den skarpere, mer samfunnskritisk
og i beste forstand folkelig, er også en viktig del av satsinga som må til
for at Klassekampen skal overleve. Uten det vil abonnementsverving og ny
kapital ikke kunne virke.
Pkt.19B: AKP, venner av avisa som er villig til å være med på en slik
satsing og redaksjonsledelsen må komme til enighet om forpliktende
politisk-redaksjonelle tiltak og planer for å utvikle avisa til å bli en
skarpere motstrømsavis. Venner av avisa i og utenfor AKP må ha kanaler for
diskusjon, og ha muligheter for å få redaksjonen i tale. Detter er en
forutsetning for at det skal være mulig med en brei mobilisering.
Disse vedtaka sier helt klart at LM forventa en omlegging av den
redaksjonelle linja.
Sjøl ville jeg at P.B skulle bli sittende som redaktør for å rydde opp i
det rotet som var blitt lagd. Det sa jeg til ham personlig. Men det betydde
ikke at jeg hadde blind tillit til det han dreiv med. Egentlig hadde han
ikke min tillit, men jeg syntes at han fortjente å få en sjanse til å gjøre
ting godt igjen. Og sånn tror jeg at flere enn meg har tenkt. Det
ekstra-ordinære LM som vedtok å selge aksjer vedtok at de var glad for det
som hadde skjedd selvom det var kritisk til enkelte punkter. Det er det
satt ned ei gruppe som skal se på i AKP.
Men hva gjorde A.N og P.B som var partimedlemmer begge to? Gjorde de sitt
beste til å sette disse vedtakene ut i livet ? Sånn som jeg oppfatter det
gjorde de sitt beste for å sabotere dem. Og hva sier det om respekten for
demokrati og spille regler?
Det er ikke sånn Aksel Nærstad at fordi vi ikke vedtar med store bokstaver
at vi er uenig med deg eller at redaktøren ikke har vår tillit, at det
motsatte er riktig.Jeg syntes det var en ganske snål opplevelse å sitte på
LM og høre at det KK-vedtaket vi gjorde var helt i tråd med det A.N mente,
når jeg oppfatta det som temmelig forskjellig fra hans linje. Og hvis det
var så likt - hvorfor jobb aikke A.N for å sette det ut i livet? Da hadde
det kanskje blitt litt mindre bråk.
Det er sånne ting som får meg til å lure på om vi lever i parallelle
virkeligheter.
Tone Beate Windingstad