Unnskyld, men hvorfor i alle dager være *for*?
>Naturlegvis er eg mot folkemord. Derfor var og er eg mot USAs framferd i
>Søraustasia på 60- og 70-talet. Derfor tek eg fråstand frå Det britiske
>imperiet si framferd i India osb.
Men såklart tar du ikke avstand fra folkemordet i Kambodsja, for det kan
knapptnok kalles folkemord, mer en "preventiv måte å unngå sultedøden på"
akkurat som ett av våre andre store forbilder - Kina?
>Eg synest Aarbakke lutar i retning av å sjå striden mellom undertrykte og
>undertrykkjarar som ein cupfinale på Wembley mellom likeverdige partar der
>spelereglane er avtalte.
Heller det en å spille på en følelsløs og ignorant holdning på martyrer, og
at det *egentlig* var USA sin skyld som begynnte alt sammen, og en
selvjustis om at siden de begynnte, og at de drepte flere, så derfor er det
okay, for hva er vel noen stakkarslige millioner mot alle dem som har sulta
ihjel sia Englands koloni-periode?
>Han sluker rått vestlege propagandaløgner om Kambodsja.
>Medan USA sin rå aggresjon mot folka i Vietnam og Kambodsja får passere
utan >omtale.
Men du klarer å se rett igjennom, eh? Og såklart, siden Aarbakke kritiserer
Pol Pot har han jo ikke noe annet valg enn å støtte USA, sånn er det, fordi
alt er i sort og hvitt, og kanskje av og til i brunt.
Voffor er det slikt at en progressiv bevegelse skal på død og liv fortsatt
diskutere noe som er long-gone og som alle med et snev av humanisme tar
avstand fra? I såfall, jeg hørte at noen Argentinere nettopp fant en nazist
som sjefa i en KZ-leir i (det tidligere) Jugoslavia, kan dere ikke
diskutere ham òg? Eller kan vi ikke få en diskusjon om Albania igjen
Vær
så snill, jeg synes det er *så* viktig å bygge en politikk der jeg kan ta
med det beste fra både Stalin, Pol Pot, Mao, Castro, Tito, Hoxa og den
spanske inkvisasjonen (men bare for inspirasjon).
Ellers kan vi henge oss opp i det som jeg skriver, og ta en real marxistisk
debatt på om vi ser ting i historisk sammenheng eller ei, whatever lissom.
Det eneste spøkelset som herjer nå, er ikke kommunismen spøkelse, men vår
egen paranoia for å på en side å bli stempla som totalitære galninger,
eller på den andre selge sjela vår til kapitalistsvina. Hva er egentlig
poenget med å diskutere (og langt fra noen konstruktiv debatt) noe som kun
*vi* har interesse for, er det noen andre som synes at Pol Pot er et
interessant emne for å praktisk, norsk politikk? Synes det hadde vært en
mye nyttigere liste hvis vi kunne diskutert saker som engasjerer litt
uttafor vår egen nese for en gangs skyld.
Pol Pot er død, og jeg håper han forblir det.
Christian J.
-you'll never walk alone