Videresender dette innlegget fra Marianne Skaret:
> Jeg føyer meg inn i rekken av debattanter som ikke har sett/spilt data-spillet
> "Lulu", men som har lest omtalen i Klassekampen samt innleggene på KK-forum.
> Til forskjell fra de øvrige debattanter er jeg kvinne og provoseres derfor
> selvfølgelig sterkt av krenkelser av mitt kjønn. Desto mer gledelig er det å
> registrere at denne type diskusjoner også føres av menn.
>
> Jeg har en kommentar til et av momentene som har vært oppe i diskusjonen.
> Spørsmålett er om hvorvidt data-spillene, på tross av opplagt umoralsk og
> krenkende innhold egentlig er harmløse, eller om de faktisk inspirerer til uønsket,
> destruktiv og umoralsk atferd.
>
> Her synes jeg noen av slutningene var temmelig enkle. Jeg våger påstanden at
> dataspillene kan ha meget stor påvirkningskraft ved overføring av sine
> underliggende holdninger og virkelighetsfortolkninger, selv om det er liten
> sannsynlighet for at den enkelte spiller skal forsøke å kopiere de enkelte
> handlingsmønstre. Slik sett havner dataspillet "Lula" i "godt" (slett) selskap med
> øvrig pornoindustri og forsåvidt en god del dataspill av det voldelige slaget, i å
> formidle holdninger av typen: forakt for liv og forakt for mennesker.
>
> Alt vi opplever, kommuniserer med hverandre, leser, ser på TV osv. er med på å
> forme og influere oss, særlig hvis vi er umodne individer i utgangspunktet (som
> man kan anta at en stor del Lulas brukergruppe er), og dataspill er ikke på
mystisk
> vis unntatt fra dette. Hvis ikke vi utvikler en bevissthet omkring dette, kommer en
> industri som rendyrker det sletteste og laveste i oss til stadig og umerkelig å
bryte
> nye grenser og dra oss ned i søla én etter én.
>
This archive was generated by hypermail 2b29 : Wed Mar 22 2000 - 14:58:51 MET