Resten av denne helga skal jeg skrive ferdig en oppgavebesvarelse og har
liten tid.
Jeg er mest enig med Tinnesand. Vi prøver vel allesammen hele tiden å oppdra
oss selv. Det foregår internt og beklagelser osv. er oftest bare ytre
geberder. Hva vi egentlig har lært fremgår av praktisk handling. Beklagelsen
er bare symbolhandling og signal til oss selv på vilje (selvsagt ikke uten
betydning, men oftest overvurdert).
Koksvik Nielsen er selvfølgelig i sin rett til å irritere seg over det, hvis
noen vil belære henne med Marx, men jeg mener ikke det er det noen har gjort
her, det må være en overføring av erfaringer hun gjør andre steder. Selv
nevnte jeg bare Marx blant et hav av eksempler på skarpe debattanter helt
tilbake til urhistorien. Skal bare gjenta eskimoenes tradisjon med "sang-
kamper", hvor folk som hadde noe uoppgjort hånet hverandre i leirens påhør
med nidviser. Det renset lufta. En del av det som foregår i "debatter" er
noe lignende (det er selvfølgelig ikke det samme). Vi burde
kunne mer om retoriske tradisjoner og sjangerlære. Oppheve den
språkødeleggelse
som utgår fra aviser, skoler og ikke minst universiteter, bli språklig
bevisste.
Jacobsen skriver: "...kritikken jeg gir til kk-forum er at stilen som brukes
ikke er innbydende. hva som diskuteres har ingenting med saken å gjøre i det
hele tatt."
"Ikke innbydende". I dette ligger at KK-forums oppgave skulle være
pedagogisk og terapeutisk - å rekruttere proselytter og reklamere for noe.
Delta som en av de evige politisk korrekte norske holdningskampagnene.
Rekruttere kvinner til internett osv. Og da skulle uenighetene kamufleres og
sakene og innholdet omtones. En måte å gå fram på som avskaffer friheten på
forumet ved å avskaffe språket. Dessuten stemmer det ikke. Skarpe debatter
skaper interesse.
"Ingenting med saken å gjøre" holder nok ikke. Stildebatten kommer nesten
alltid opp i forbindelse med bestemte politiske konfliktlinjer, særlig når
AKP- fløyen for n'te gang patetisk og på sin særegne måte prøver å erobre
ideologisk hegemoni her ved å skape "folkekrav" om sensur av visse meninger.
Den omtalte hovedoppgaven synes (inntil et dementi av oppslaget i KK
foreligger) delvis å være et ledd i dette evige korstoget som vil fortsette
så lenge denne sektens medlemmer ikke blir voksne og setter seg inn
i/opphører med sin selvsensur av de mange sosialistiske tradisjonene
hinsides stalinismen.
Dette spiller sammen med at den (i Norge Oslonorske) akademiske
"saklighet"s-tradisjonen er full av stive overlepper og falsk høflighet,
dvs. giftigheter og kniver i ermene.
Men åpen konflikt er sunnere og sannere. Innestengte aggresjoner som kommer
ut mellom sidebeina skaper hjertepasienter og livsvarige fiendskaper, hvis
utslag kan studeres f.eks. i miljøer på Blindern.
Det betyr selvfølgelig ikke at enhver selvbeherskelse må fare.
Til sist en liten kjepphest: glem disse "glødende elektroner". Elektroner
kan ikke gløde. Det at noe gløder skyldes derimot at elektroner skifter bane
(iallfall er det den gjeldende (populær)vitenskapelige måten å forklare
slikt på). Det å forklare at noe skrives og menes med "glød" i Arne Næss'
forstand er i en annen gate. For meg er begrepet glød noe positivt.
Karsten Johansen
This archive was generated by hypermail 2b29 : Wed Mar 15 2000 - 12:52:34 MET