Sakser to artikler fra Naturvernforbundets utmerkede "Natur og Miljø Bulletin"
nr. 3, 2000. De bringer sensasjonelle nyheter om klimaforandringene som
pågår for
fullt, selvom "samfunnet" her setter kikkerten for det blinde øyet, eller
rettere
etterligner de tre berømte apene på Gibraltars klippe: ikke se, ikke høre,
ikke
tale.
I en fornuftig verden ville 90 pst. av VG og Dagbla (har noen SETT deres
oppslag
om konjaksmaking i dag, det alene sier alt om hvor vi går) og alt det andre
søppelet
blitt stoppet som energisløsing og mental forurensing ved at leserne sluttet å
kjøpe det og annonsørene sviktet. Artikler som de under ville vært
hovedoppslag
og heteste diskusjonstema blant de folkevalgte.
Thomas Chr. Wyller ytrer en forståelig skepsis til om demokratiet kan løse
disse problemene. Det er bare enda mer usannsynlig at noen annen kjent styre-
form skulle kunne gjøre det.
Det er menneskene, det er galt med, dvs. den dominante mennesketypen.
Reptilene og gorillaene. Spissborgerne, som de formelig flommer fram i
dagens Norge som i Østerrike eller England/USA. Styreformer er bare et uttrykk
for dette. Ingenting av dette vil bli tatt alvorlig før virkelig alvorlige
katastrofer inntreffer. Slik var det i 1920- og 30-årene med den økonomiske
katastrofen, med nazismen og med stalinismen.
Likevel er tidens toneangivende folk som Erling Fossen som påstår
at "alle dommedagsprofetier er slått feil." Det er som man ser det. Jeg
tror ikke Fossen har lest Tucholsky eller Luxemburg. Trotsky. Capek. Eller
Goethes Faust. Conrad (Mørkets hjerte). Men utsagn som Fossens hører til
det banale sludder de fleste uvitende tilber under betegnelsen "optimisme".
Vi andre fortsetter, oppmuntret av minimale fremskritt på halve og
hele århundrer, samtidig med voldsomme tilbakeskritt.
Karsten Johansen
Artikkel nr. I: Varmerekord i vintervann
Havvannet langs norskekysten setter varmerekord denne vinteren. Forskerne
har sett tendensen på hele nitti-tallet. På Hvaler får fiskerne mulle og
ansjos. I Agder fanger forskerne sardiner.
N&M Bulletin Jens P. Toldnæs
- Jo, det er helt spesielle temperaturer i vannet langs norskekysten i år.
Det bekrefter forsker Svein Sundby ved Havforskningsinstituttet overfor N&M
Bulletin. Ifølge Sunde har temperaturen ligget godt over det normale de
siste årene. Tendensen skriver seg tilbake til begynnelsen av nitti-tallet.
- Denne vinteren er det spesielt langs kysten av Nord Norge at temperaturene
er ekstreme. I det ligger det at vi aldri har målt høyere vanntemperatur
siden vi startet målinger i 1936. Også ellers langs kysten og i Nordsjøen er
vannet svært varmt, sier han. - Hva kommer dette av? - Blant annet en meget
varm høst. Den lokale påvirkningen fra atmosfæren virker særlig inn på de
første 50-100 meterene av havvannet. I tillegg virker høy temperatur på
vannet som kommer inn fra Atlanterhavet inn på det øvrige vannet langs
kysten vår og i Nordsjøen. I tillegg vet vi at økt stormaktivitet med sterke
sør og sørvestlige vinder, slik vi har målt kontinuerlig de siste tretti
årene, fører varmt vann oppover langs kysten. Dette er forklaringen på de
svært høye temperaturene vi måler langs kysten av Nord Norge.
Klimaregistreringer fra 1770 Ifølge Sunde svinger havtemperaturene i såkalte
langtidssvingninger over om lag ti år. I øyeblikket befinner vi oss på
toppen av en slik syklus, men denne er betydelig høyere enn den var for ti
år siden. - Hva med nedsmelting av iskappen rundt Nordpolen. Virker ikke det
inn på havtemperaturen hos oss? - Nei, faktisk ikke. Når Golfstrømmen
passerer oss fortsetter den videre forbi Spitsbergen og inn i Polhavet. Her
bidrar den til å smelte ned polisen. Smeltevannet her, som jo er svært
kaldt, tar en annen vei - det vil si at det arktiske smeltevannet går langs
Øst-Grønland og over på Labrador-siden. I praksis vil dette si at når det er
kalde vintre i Skandinavia er det mildt på Grønland og omvendt. Dette
fenomenet registrerte barnebarnet til Grønlands apostel - Hans Egede - så
tidlig som i 1770. Etter å ha vært "glemt" i et par hundre år er dette
høyaktuell kunnskap for dagens klimaforskere.
Temperatur virker forskjellig Ifølge Sunde er det vanskelig å si noe
generelt om hvordan de høye havtemperaturene påvirker livet i havet. At de
gjør det er imidlertid sikkert. - Dette er svært sammensatt. I Barentshavet,
hvor temperatur er en minimumsfaktor, ser vi for eksempel en klar sammenheng
mellom høyere temperatur og økt produksjon av arter som torsk, hyse og
kolje. I Nordsjøen er det derimot negativt, sier han.
Artikkel II: Fauna og flora forandres
Alle påvirkes av klimaet enten de holder til i vann, på land eller i luften.
Sardiner, villsvin, børstemark og skjeggmeis ser ut til å elske den nye
norske vinteren. Mens kråkeboller og grantrær tar beina, eller hva de måtte
ha, på nakken.
N&M Bulletin Jens P. Toldnæs
Den vesle skjeggmeisen ble oppdaget i Norge for første gang for under ti år
siden. Nå regnes arten som etablert i Norge. Også dvergterne er en relativt
ny art som er blitt fast gjest i den norske fuglefaunaen. - Det er alltid
vanskelig å bevise at det er klimaet som styrer forandringer i
artssammensetningen. Samtidig vet vi at temperaturene stiger og at fuglene
følger klimafrontene. Eksempelvis ser vi at dverggås som tidligere trakk
helt ned til Hellas om vinteren nå stopper i Polen og Tyskland, sier
fagkonsulent i Norsk Ornitologisk Forening, Ingar Jostein Øien, til N&M
Bulletin. Ifølge Øien er det flere eksempler på at trekkfugler som tidligere
forlot Norge vinterstid, nå velger å overvintre her. - Fuglene er svært
fleksible. De er i tillegg "økonomer" og drar ikke av gårde hvis de ikke må.
Storspove, tjeld og stær er eksempler på dette sier han. Kjernebiter er en
annen art som er blitt mer tallrik i Norge de siste årene. Denne arten
knyttes spesielt til varmekjær edelløvskog, en skogtype som kan være på
fremmarsj i det sørlige Norge.
Grana på retur? Rune Aanderaa i Samarbeidsrådet for biologisk mangfold
(SABIMA) mener vi er så tidlig i en eventuell klimaendring at det er
fortidlig å trekke noen konklusjoner av det vi kan se ute i naturen. - Men
det er en påfallende stor andel døde grantrær i forhold til unge i sør og
vestvendte lier i Vestfold. Klimatisk sett ligger dette i sonen der den
nordlige barskogen møter den mer varmekjære edelløvskogen. Derfor er det i
dette belte en eventuell endring først vil forekomme. Forholdet mellom døde
og unge grantrær kan skyldes suksesjoner, men tanken har streifet meg at det
kan skyldes klimaendringer, sier Aanderaa
Kråkeboller på retrett Selv om mange arter ser ut til å reagere positivt på
høyere temperaturer er det ikke alle som er like "begeistret". Forsker
Hartvig Christie ved Norsk institutt for naturforskning har studert
kråkeboller. - Denne kaldtvannsarten har vært svært tallrik langs kysten ned
til og med Sør Trøndelag. Nå ser den ut til å trekke seg tilbake, sier han.
Skapninger som stor børstemark har imidlertid ingenting i mot varme vintre.
Det gjør at de overlever vinteren, noe de ikke gjorde før. Ifølge Christie
har dette konsekvenser for livet langs kysten. - I typiske tidevannsområder
med grunt vann og mye mudder fryser de store børstemarkene normalt i hjel
hver vinter for så å innvadere området igjen i juni-juli hvor de begynner og
beite på de store "teppene" av grønn sjøsalat. Nå overlever de vinteren og
er klare til å snauspise den frodige grønne sjøsalaten nærmest før den får
etablert seg sier han.
Eksotisk matfisk i Østfold Ved Havforskningsinstituttet kan forsker Svein
Iversen konstatere at det er en generell økning av arter som har sitt
kjerneområde lenger sør. Middelhavsarter som lysing og hestemakrell blir
stadig hyppigere i norske farvann. - Vi vet ikke helt om disse artene
fortrenger andre, men vi kan ikke se bort fra at arter også vil forsvinne
sier han. I Østfold forteller fisker Svein Åge Johansen på reketråleren
Ringvåg at de nå jevnlig får fiskearten mulle i trålen. Dette har pågått
siden i høst. - Det er ikke snakk om mye, men vi får noe hver eneste dag
forteller han til Fredrikstad-Avisa Demokraten. Mullen er en ettertraktet
matfisk sør i Europa og i det gamle Roma sies det at fisken ble betalt med
sin egen vekt i gull. Johansen har ikke sett noe særlig til gullet, men han
har fått endel ansjos denne vinteren, en annen art som vanligvis holder til
i sørligere farvann. Forsker Jacob Gjøseter ved forskningsstasjonen
Flødevigen i Aust Agder kan fortelle at de jevnlig støter på mulle og
ansjos. I høst fikk vi også sardiner i et såkalt strandnottrekk. Sardin har
vi fått før, men det er første gang vi har fanget den om høsten, sier han.
This archive was generated by hypermail 2b29 : Wed Mar 15 2000 - 12:52:21 MET