Som en realtivt vennligsinna person når det gjelder Kvinnegruppa Ottar, som
er representert i dette forum, har jeg ei sak jeg ønsker deres kommentar på:
I forbindelse med 8.mars-arrangementet i Oslo, argumenterte Ottar sterkt mot
at ei parole i toget skulle støtte et krav om rett til delt omsorg etter skilsmisse
(jeg var ikke på dette møtet, så jeg er takknemlig hvis noen kan forklare
presis hva paroleforslaget var). Poenget er at mange menn som ønsker mer
kontakt med sine barn, enten får denne kontakten begrensa eller må leve på
den fhv. kones nåde, fordi hun veit at i denne spesielle saka er hun -via
omsorgsretten- blitt tildelt den avgjørende makt, som hun f.eks. kan
benytte gjennom [å true med] å flytte til en annen landsdel.
Det jeg har oppfatta som argumenter fra noen i kvinnebevegelsen, er at
(1) siden kvinner er undertrykt og diskriminert på mange andre områder, så
er det bare rimelig at de i det minste på dette området får beholde sine
fordeler versus mannen.
(2) siden hovedproblemet er fedre som ikke benytter omsorgsretten og det
snakkes lite om dette, så blir det en avsporing å snakke om et underordnet
problem, nemlig de menn som føler at de ikke får anledning til samvær med
sine barn.
Jeg mener at begge disse "argumentene" er fullstendig hinsides, og håper at
jeg har misforstått, og Ottar her i dette forum kan komme med gode
argumenter for sitt syn.
Trond Andresen
PS
Jeg er sjøl skilt, men min yngste var 15 år da dette skjedde, så spørsmålet
om "delt omsorg" eller ikke, var ikke på dagsorden i det hele tatt. Det var
ingen problemer på dette punkt. Jeg har altså ingen personlige kjepphester
å ri her, bare så det er sagt.
This archive was generated by hypermail 2b29 : Wed Mar 15 2000 - 12:52:18 MET