Oddmund Garvik skriver:
>Det finst mykje stoff, ein del fakta, og fleire syn på konfliktane i det
>tidlegare Jugoslavia. Dette veit me jo, og det er ingenting å rippe opp i.
Massemedia er ferdig med saken, og da er tydeligvis Garvik også ferdig.
Det er visst "ingenting å rippe opp i" lenger...
Likevel vil Garvik gjerne kommentere litt, og trekker av en eller annen
grunn fram Arkan.
Men artikkelen jeg postet handlet faktisk ikke om hvorvidt krigsforbrytere
på serbisk side bør straffes. Den handlet om den internasjonale
krigsforbryterdomstolens nøytralitet. Så selv om nyheten om at
krigsforbryteren Arkan er død er rykende fersk, er den derfor helt på siden
av poenget i artikkelen jeg postet.
La meg gjengi noen av poengene artikkelen hadde om den internasjonale
krigsforbryterdomstolen:
- Domstolen er ikke en uavhengig nøytral institusjon. Den tjener
seierherrenes interesser. Domstolen arbeider tett tilknyttet den
amerikanske administrasjonen, og i tett samarbeid med NATO-land, og
fungerer som et redskap for disse. Det gis mange eksempler og indikasjoner
på dette i artikkelen.
- Domstolen skal ifølge vedtektene finansieres av FN. I realiteten har den
blitt finansiert av USA, som ikke betaler kontigent til FN. Den er dermed
økonomisk avhengig av den ene parten i krigen.
- Domstolen har etter krigen i Bosnia hatt et antiserbisk bias.
Krigsforbrytelser begått av kroatere har ikke blitt etterforsket, mye på
grunn av at USA ikke har vært villig til å gi ut informasjon om dette. Og
selv når informasjon har vært tilgjengelig om kroatiske ugjerninger, har
ikke tiltale blitt reist. Serbere ble tiltalt for å ha brukt klasebomber
mot kroatiske militære mål i Zagreb, fordi dette terroriserte sivile.
Domstolen publiserte en rapport om hvordan kroatene bombet hovedsaklig
sivile i Knin, men ingen tiltale ble reist. (NATO har også som kjent bombet
sivile med klasebomber).
- Tiltalen mot Milosevic kom på et tidspunkt som ikke virker tilfeldig.
Domstolen har hatt mulighet til å tiltale ham siden 1993, men ingen tiltale
kom før i mai i fjor, midt under bombingen, og gjaldt da bare forbrytelser
begått i 1999. Etter alt å dømme ble denne tiltalen kokt sammen i all hast.
Louise Arbour uttalte deretter at tiltalen reiste tvil om hvorvidt
forhandlinger kunne føres med Milosevic, og hun ble på denne måten en aktør
i krigen, og var slett ikke nøytral.
I mine øyne diskvalifiserer disse punktene krigsforbrytertribunalet som en
potensiell nøytral og rettferdig domstol. Loven er ikke lik for alle. Du,
Garvik, er tydeligvis uenig med meg i dette, men du argumenterer ikke for
ditt syn. Isteden gjemmer du deg bak noen generelle selvfølgeligheter om at
det ikke bare finnes en "sannhet", og at å tro på en sannhet er
"udialektisk", osv.
At seierherrenes justis råder i krigsforbryterdomstoler etter en krig er
selvfølgelig intet nytt. Etter andre verdenskrig ble en
krigsforbryterdomstol opprettet i Tokyo for å dømme japanske politikere og
militære. Disse hadde opplagt begått krigsforbrytelser. USA på sin side
bombet Hiroshima og Nagasaki, men ingen ble straffet for dette. (Uten
sammenligning forøvrig, ingen forbrytelse av denne størrelsesorden ble
begått i Jugoslavia i fjor).
Ingen bør ha noen illusjoner om at den internasjonale
krigsforbryterdomstolen for Jugoslavia representerer noe som helst nytt når
det gjelder internasjonal rettferdighet.
Garvik skriver:
>Skulle ein setje fram eit klagemål mot Vesten, er det nok å peike på
>skinheilagdomen, den manglande konsekvensen i politikken. Dette er ikkje
>noko nytt. Slik har det vore i alle år, og slik kjem det framleis til å
>vera.
>Difor blir det noko halvstarrig over dei som vil nytte dette til å
>underkjenne den eine aksjonen dei siste åra som hadde eit snev av noko nytt
>i seg: Internasjonal rett til innblanding i "indre saker", internasjonal
>rett til å døme brotsverk same kor dei går føre seg.
At bombingen av Jugoslavia innebærer noe nytt er rene fantasier.
Krigsmakter har påberopt seg humanitære motiver for å gå til krig også
tidligere. Krigsforbryterdomstolen er nettopp et godt eksempel på at vi
ikke har noen "internasjonal rett til å døme brotsverk same kor dei går
føre seg", den er begrenset til ett geografisk område, og til den tapende
parten.
Det har imidlertid vært gjort seriøse forsøk på å danne en permanent,
uavhengig internasjonal domstol. Over 160 land samlet seg i Roma i juli i
1988 for å forhandle fram en slik domstol, men Clinton-administrasjonen
argumenterte da iherdig for å begrense domstolens autoritet og uavhengighet
for å beskytte USAs interesser. Den amerikanske administrasjonen, med
Pentagon i spissen, argumenterte med at amerikanske soldater kunne bli ofre
for politisk motiverte tiltaler (!) i en slik domstol. Amerikanske
forhandlere krevde innføyninger i domstolens charter som ville gi USA
vetomakt over enhver tiltale gjennon sin plass i sikkerhetsrådet. Disse
innføyningene ble forkastet av andre land.
USA var et av syv land, sammen med Libya, Irak og Israel, som i 1988 stemte
mot en slik permanent internasjonal domstol. 120 land stemte for.
Garvik skriver:
>Men for all del, ØHH
>kan sjølvsagt vidaresende så mange sider han vil frå skriftene til
>angloamerikanske, "alternative" tenkjarar. På same måten som eg kan seia at
>dette fungerer som røykteppe for heilt andre ting. Det er ikkje kravet om
>justis som ligg bak desse analysane. Det er andre, underliggjande motiv bak
>dette, og ein nyttar reklameprinsippet:
Jeg benytter gjerne tekstene til angloamerikanske "alternative" tenkere,
når de er velargumenterte og saklige. Dessverre klarer jeg ikke å se hva
det paranoide vrøvlet ditt om "andre, underliggende motiv" og "røykteppe
for heilt andre ting" egentlig refererer til. Du kan kanskje forklare det?
Garvik skriver:
>Gjentek ein det ofte nok, byrjar
>kanskje folk å tru på det.
Du kan bare slappe av, Garvik. Din tro virker klippefast.
Øistein Holen
This archive was generated by hypermail 2b29 : Wed Mar 15 2000 - 12:52:07 MET