"Hva mener Røssaak om formålsparagrafen?"
av flere grunner:
1) Vi må få igang en konstruktiv debatt om KK:
- sjøl om jeg/vi ikke ønsket det slik er det klart at mange bra folk ble
skremt ned i skyttergrava i første omgang. Møtet i Oslo, samtalene over
halvliterne på Asylet etterpå, åpnet opp for dialog, for ein brei diskusjon
om alle - og på lang sikt viktigeresider ved avisa.
- det er mye viktigere å diskutere: hva med den faglige dekninga, hvorfor
ikke minst en hel side til debatt hver dag, hvorfor så lite stoff fra
distriktene, hvorfor ikke kutte ut de gørrkjedelige lederne?
2) Røssaak er ikke problemet
- Paul Bjerke er sånn sett et like stort "problem". Hvilke lesergrupper tror
han KK bør nå? Skal man gå i retning av en "weekend-avis"? Har Bjerke tro på
at leserne er en viktig dialogpartner for redaksjonen? Det er jo Bjerke som
ikke sørger for at ferske folk fra universitetet blir marxister, blir
revolusjonære av å jobbe i avisa osv. osv.
- Men vi må unngå en mistenksom "Errru revvolusjonær, eller?" (Det er et
spørsmål av typen "Slår De fremdeles deres kone?) Det er ufruktbart
(kontraproduktivt). Enten spørsmålet blir stilt til Bjerke, Helgheim,
Røssaak eller Wulfsberg. Det vil bare forsure debatten ytterligere - og det
trengs definitivt ikke. Tvertimot - tida er inne for ros av KK - ikke
mistenkliggjøring av folks motiver og engasjement for KK.
3) Vi - kritikerne - må utarbeide et positivt alternativ - overbevise folk
om at vi har noe å fare med:
- En viktig grunn til at den yngre generasjonen sklir litt i retning av
tåketale og pomo (postmodernisme) er at det ikke finnes noe sterkt miljø
som fremmer marxistisk inspirerte synsmåter på kunst og litteratur og ikke
minst - på litteratur teori. Uten å gå i detaljer, men AKP, NKS og RU har
hatt klare anti-intellektuelle trekk. (Ikke uten grunn, stalinismen må være
anti-intellektuell, anti-humanistisk).
- Vi må ta folk alvorlig, sette oss inn i det de mener - ikke bare avvise
dem. Det finnes absolutt innsikter i nyere litteraturkritikk, litteratur
teori. Og hva er alternativet fra "vår" side? Jon Egil Brekkes filosofi
(filosofiens svar på "Historias kraftliner") eller Olav Randens maoisme (Det
som trengs er et virkelig oppgjør med Maos knebling av kunsten, vitenskapen
og demokratiet generelt!!!!).
- Vi må lese. "Vår" side er altfor dårlig skolert. I løpet av de siste ukene
har jeg stormlest en del - mye nytt og interessant - dette må vi vinne
Helgheim, Røssakk, Brekke og Co for. Jeg er nesten ferdig med boka til
Røssaak - den er ganske lærerik for oss ikke-eksperter. Den er helt leselig
- sjøl om den nok kunne ha hatt en del forklarende fotnoter. Anbefales som
en innføring i nyere litteraturteori.
- En viktig grunn til at KK mangler gnist på flere områder er jo at KK
mangler et politisk prosjekt, etter at AKP slapp/mistet grepet har det ikke
kommet noe nytt i stedet. Man kan ikke være venstresidas avis i sin store
alminnelighet. Er det Bell/Valen/Steinholts stalinistiske prosjekt KK vil
fremme? Er det Ekelands samling av alle ikke-stalinistiske sosialister? Skal
KK være en avis for Nei-fronten (Avis X)? Dette er en jævlig viktig diskusjon.
Det er disse diskusjonene vi trenger, ikke "hva mener XX" om
formålsparagrafen. Ikke fordi ikke enhver journalist i KK ikke skal ta
formålsparagrafen alvorlig for det skal de. Men fordi dette spørsmålet bare
vil forsure debatten, ødelegge mulighetene for konstruktiv dialog.
Men en dialog forutsetter vilje på begge sider. I dagens KK har Ingrid
Brekke et utmerket referat fra møtet i Oslo. Jeg synes hun gjengir
argumentene veldig godt. Avslutninga er god. Men overskriften: "Kulturell
hanekamp" ødelgger mye. Det stempler debatten som lite konstruktiv, som
kjekling mellom krakilske menn - det fungerer negativ. Jeg oppfattet ikke
møtet slik, alle jeg snakket med synes det var et godt møte, med både
argumenter og humor. Spesielt tatt i betraktning de harde
standpunktmarkeringene på forhånd. Hvis det er desken som er ute å går her -
så bør den få dask på hånda (legg merke til alitrasjonen (slå opp det ordet
hvis det trengs)). Se dette i forhold til Selsjords linje/overskrift "Forlig
eder...".
Her bør man lære av litteraturkritikken - en slik tittel reflektrer ikke
bare hva som skjedde på møtet, men også hva KK/desken/journalisten **vil**
(bevisst eller ubevisst) at leserne skal "konstruere" virkeligheten, hvordan
de skal reagere.
Kort sagt: ingen bør kreve noe svar fra Røssaak&Co før de har lest hans bok
og Terry Eagletons "Marxist litterary critisism" (veldig kort og grei),
"Litterary Theory". En god bok om litteraturkritikk i dagspresse er "Samtale
med et svin", Cappelen, start med Thon og Rottem.
Vh
Anders E