NOEN SPØRSMÅL TIL KULTURARBEIDERNE
Jeg ser at en rekke utmerkete mennesker har skrevet under på et opprop til støtte for Klassekampens redaksjonelle kulturprofil. Oppropet retter seg mot et opprop jeg sjøl var med på og som reiste en god del kritikk av visse sider ved denne profilen. Noen av underskriverne kjenner jeg igjen som gode venner, folk som jeg har respektert og fortsatt respekterer høyt. Jeg ser folk som Edvard Hoem og Dag Solstad som begge på 70-tallet lot meg få den æren å være konsulent for dem på et par bøker, uten at jeg noen gang siden har hørt dem si at jeg opptrådte som kommisær. Jeg ser en hedersmann som Klaus Hagerup, som var en av drivkreftene bak Hålogaland teater den gangen det slo ned som en bombe og radikaliserte hele den norske teaterscenen. Var det noe som var typisk for 70-tallsradikalismen, så var det vel det Klaus og de andre gjorde i Hålogaland teater. Jeg håper at jeg ikke en gang under tortur ville finne på å rakke ned på det de gjorde. Jeg ser Thorvald Steen, arbeideren og forfatteren
som hjalp meg mye da jeg skreiv bok om AKPs historie, en mann som hver dag bruker forfatterrollen i kampen for menneskerettigheter og mot imperialismen. Og jeg ser en rekke andre mennesker jeg verdsetter som mennesker og kunstnere. Når de taler, lytter jeg mer enn gjerne.
At de er uenige med meg, godtar jeg fullt ut. Vennskap og respekt kan ikke være avhengig av enighet. Det som imidlertid skuffer meg er at de later til å ha mistet noe av evnen til å lytte. Si meg Thorvald, eller du Klaus, hvem er det dere sikter til når dere sier om oss som har undertegnet kritikken av Klassekampen at "Blant dem som skriver under, er det blitt tatt til orde for at Klassekampens kulturjournalistikk bør underlegges direkte styring fra aksjonærene for å sikre en mer "korrekt" linje." Hvem har sagt dette Edvard og Dag? Jeg trodde jeg hadde fulgt denne debatten fra starten av, men jeg kan ikke minnes å ha sett dette utsagnet noe sted. Dere har tydeligvis det. Jeg har så mye respekt for deres integritet at dere vil gjøre Klassekampens lesere og meg oppmerksom på hvor dette standpunktet har forekommet. Dersom dere, som meg, kommer til at ingen av oss har sagt eller skrevet noe sånt, er jeg helt sikker på at dere vil beklage det her i Klassekampen. Ingen skal få meg til å tro
at dere bevisst vil stå som garantister for en usannhet.
Dere er motstandere av stempling av venstreintellektuelle. Det er bra. Det er jeg også, men gir det dere ikke en litt guffen følelse i munnen når talsmannen deres, Terje Holtet Larsen, drar det gamle Steigan-trikset som den mest vulgære tabloidpressa bruker. (Dessuten Jagland. Da hans folk tapte i Oslo samorg, på et møte der jeg tilfeldigvis tilhørte flertallet, hylte han opp i VG om denne Steigan.) Du stiller deg ikke bak en så plump agitasjon, Per Petterson? Det er jo ikke det at jeg tar meg så veldig nær av det. På syttitallet var det ei gammel dame på Sørlandet som sa til meg at jeg var Dyret i Johannes' åpenbaring. Så jeg har jo vendt meg til litt av hvert. Men jeg hadde bare ikke ventet det fra dere. Dessuten er det jo et billig triks da. Holtet Larsen veit utmerket godt at det ikke hadde hatt samme schwung å snakke om Ekeland & co. Jeg tar jo sjølsagt det som et kompliment.
Dere ønsker å protestere mot argumentene våre og metodene våre. Det er fair. Metoden vår har vært at vi gjennom en diskusjon i KK-forum på internett kom fram til et opprop som til en viss grad uttrykte det vi var enige om. Dette oppropet fikk vi trykt i KK. Dette er altså en feil metode. Hva er det som er feil ved den? Er det ikke mer eller mindre slik dere sjøl har gått fram, kanskje med den forskjellen at dere ikke har brukt internett. Hvis det er Holtet-Larsen som har forfattet oppropet, ligger det kanskje en forklaring i intervjuet med han. Han sier:
"Jeg kan godt forstå at folk har lyst på å debattere kultursidene i Klassekampen, men å kreve kulturredaktør Eivind Røssaaks hode på en påle er ingen debatt, men befinner seg langt utenfor enhver anstendighet." Igjen blir spørsmålet: Hvem har sagt dette? Riktignok står vi her overfor en imponerende samling diktere, men det får da være måte på fri diktning også. Holtet-Larsen, jeg kjenner deg ikke, og har ingen grunn til å mislike deg eller tro ondt om dine hensikter. Men forstår du hva jeg mener når jeg sier at du enten må dokumentere dette utsagnet eller trekke det tilbake? Du sier i intervjuet at du ønsker å avslutte hetsen. Fin holdning, hva med å gå foran med et godt eksempel?
Så mye engasjement som det er i denne saka, er det ingen tvil om at vi er uenige. Det er jeg helt overbevist om, men uenigheten går ikke der. Jeg må riktignok med blandede følelser innrømme at jeg er aksjonær. Klassekampens redaksjon ba så pent om at jeg skulle tegne meg for en aksje, at jeg ga etter. Jeg regnet med at de trengte penga for å utvikle avisa, men jeg ante ikke at jeg dermed kom til å bli diskvalifisert til å mene noe om Klassekampens redaksjonelle linje. Men sjøl om jeg er aksjonær med noe sånt som 0,0046 prosent av aksjene, har jeg aldri sagt eller ment at avisa skal underlegges aksjonærene. Derimot har jeg sagt, og det er mulig det er her vi er uenige, at jeg er tilfreds med avisas formålsparagraf og utilfreds med hvordan den etterleves.
I vedtektene til Klassekampen AS, pkt 4, er avisens formål fastslått;
"Klassekampen skal drive en seriøs, kritisk journalistikk med allsidige, politiske og økonomiske avsløringer av alle former for utbytting, undertrykking og miljøødeleggelser, samt inspirere og bidra til ideologisk kritikk, organisering og politisk kamp mot slike forhold utfra et revolusjonært, sosialistisk grunnsyn."
Denne formålsparagrafen ble i sin tid formulert av Sigurd Allern. Før han la den fram til vedtak forela han den blant annet for meg, og jeg ga min tilslutning til den. Jeg synes fortsatt at dette er en knakende fin definisjon av det avisa bør være. Så vidt jeg skjønner Røssaaks uttalelser til Arbeiderbladet så liker han ikke denne formålsparagrafen. For sikkerhets skyld, og i tilfelle Røssaak skulle være feilsitert, vil jeg be ham om å klargjøre om han stiller seg solidarisk med denne formålsparagrafen eller ei. Hva underskriverne av forfatteroppropet mener, aner jeg ikke. Men hvis vi inntil videre for diskusjonens skyld stiller spørsmålet reint prinsipielt: synes dere at det ville være på sin plass at en redaktør motarbeider formålsparagrafen til den avisa han er ansatt i? Reint etisk?
Holtet-Larsen sier at "Pål Steigan & co må ikke få lov å definere hva venstresida skal være". Hva menes med dette? Dere, som alle er ordets mennesker, veit jo at enhver debattant forsøker å definere det temaet som er oppe til diskusjon. Er ikke det enhver debattants rett? Så får jo debatten vise om definisjonene og argumentene er gode nok. Sjøl om dere skulle være dønn uenig i mine definisjoner, så vil dere vel alle slåss for min rett til å definere hva jeg vil, ikke sant. Det Holtet-Larsen kanskje mener er at jeg ikke må få lov å være aleine om å definere eller ikke må få bestemme hva venstresida skal være. Der kan han slappe helt av, ikke ønsker jeg det og ikke er det mulig heller. Kravet hans er altså enten absurd eller udemokratisk.
Pål Steigan