eller
HØY SJØ I ANDEDAMMEN - GIÆVER SVARER HVERVEN
Den siste tiden har jeg fulgt debatten her på KK-F med stigende fascinasjon
og interesse, etter at jeg ble gjort oppmerksom på fenomenet av Tom Egil
Hverven, Eivind Røssaaks gamle kollega fra P2 og studiekamerat fra
litt.vit. Snaue to uker senere møter jeg altså den selvsamme Hverven igjen
til polemisk dyst i selvsamme forum: Verden er ikke stor, selv ikke i
cyberspace.
Jeg advarer om at dette er et langt innlegg, og absolutt litt på siden av
det sentrale tema. Men jeg kan ikke motstå fristelsen til å krangle litt
med Hverven. Andre får skifte kanal sålenge.
Hverven mener - såvidt jeg forstår - at min kommentar om redaktøransvar på
Internett er en "god feiltagelse", og at KK-F representerer en type
"liberal holdning man ikke skal håne fra den kanten Giæver kommer fra " -
hvor nå enn det måtte være.
Videre mener han at redaktørplakaten brukes til å "drive sensur i norsk
presse" og "til å holde ubehagelige meninger unna". Her er han på linje med
tidligere redaktør for RV-radioen i Trondheim, Trond Andresen, som omtaler
medier uten redaktørplakat som "medier hvor det ikke finnes en sentral
figur som kan sensurere".
Ytringsfriheten i Norge er på ingen måter total. Den "bør finde sted",
ifølge grunnlovens paragraf 100, men er underlagt en rekke andre lover som
blant annet omhandler grensene for pornografi, diskriminering av
minoriteter og forbud mot injurier. Jeg vil tro at mange av brukerne av
KK-F ser poenget i ihvertfall de to førstnevnte. Og jeg vet, med erfaring
fra tre større norske aviser, at dersom debattredaktøren het Majordomo og
bare slynget videre det han fikk tilsendt, uten en gang å lese gjennom det
før det sto på trykk, så ville fremmedhatet i Norge hatt gode tider. Dersom
det finnes noen klar tendens i hva slags innlegg norske debattredaktører
sensurerer mest av, så går det på fremmedfiendlighet og rasisme. Dette er
jo i høyeste grad gode eksempler på "ubehagelige meninger" som "en sentral
figur kan sensurere". Mange foretrekker at det er slik..
Videre er det slik at redaktørplakaten sammen med norsk lov gjør redaktøren
ansvarlig for alt som kommer på trykk i avisen, uansett om han/hun selv
måtte stå for et helt annet syn. (Arbeiderbladets sjefredaktør måtte for
halvannet år siden i retten for å forsvare å ha trykket et leserinnlegg som
i temmelig kraftige vendinger harselerte med programleder Ragnar Otnes fra
TV3).
Slik KK-F har fungert til nå har selvfølgelig ikke dette vært reelle
problemer. Men det skal ikke mer enn en sint person med PC og modem til før
alle vi som abonnerer på tjenesten kan få oss en overraskelse når vi
sjekker mailen. De to siste ukene har Dagbladet og VG begge kjørt en
temmelig spekulativ sak på forsidene om en norsk kjendis som skal være
siktet for utuktig omgang med to svært små barn. Kjendisen er anonymisert,
men likevel gjenkjennelig i sitt eget miljø. Dersom en som vet - eller tror
han vet - hvem dette er, hadde spredd sin kunnskap anonymt (det skal ikke
store tekniske kunnskapene til for å klare det) gjennom et tilsvarende
forum på Dagbladets Internett-tjeneste, hvem ville så være juridisk
ansvarlig? Harald Stanghelle? Bill Gates? Majordomo?
Et annet poeng er opphavsrett. Jeg har to ganger i løpet av en uke opplevet
at kommentarer jeg har skrevet i Arbeiderbladet er blitt publisert på KK-F,
uten at jeg engang er blitt spurt på forhånd.
Jeg stusser knapt over det, for tilstandene er herlig lovløse på nettet
foreløpig, og det er forsåvidt en naturlig konsekvens av å blande seg i
denne debatten. Men jeg ville reagert annerledes om det hadde skjedd på
Schibstednett. For jeg har faktisk en avtalefestet eiendomsrett til mitt
eget arbeid som sier at det ikke kan viderepubliseres uten mitt samtykke.
Og hvis jeg skulle bestemme meg for å kverulere på dette, hvem skal jeg så
saksøke?
Paul Bjerke? Trond Andresen? Majordomo?
Ville for eksempel Radio RV i Trondheim kjøre en av Tom Egil Hvervens
radio-kommentarer fra P2s Kritikertorget uten å spørre først? Når
opphavsrettsorganisasjonene begynner å kaste sine øyne på denne typen
debattkøer er jeg redd avisutgiverne må velge mellom én debattredaktør
eller et kobbel jurister.
(Hvilket minner meg om et annet utslag av merkelig presseskikk fra redaktør
Majordomos side: En ting er at man publiserer andre folks kommentarer uten
å spørre først. Men da bør man etter vanlig presse- og folkeskikk unnlate å
utstyre innlegget med redaksjonell "hale" - eller rettere sagt; "hode" -
slik jeg har opplevet fra redaktør Majordomos side begge ganger.)
Etter min mening er Tom Egil Hvervens svermeriske begeistring for den frie
debatt i det kybernetiske rom preget av en ganske god avstand mellom
kulturkanalen P2 og de økonomiske og teknologiske realiteter vi nå er på
vei inn i. Om kort tid vil Internett være en del av tv-tilbudet i de tusen
hjem. De tunge medieinstitusjonene har tatt skrittet ut på nettet, men vi
har bare sett begynnelsen på engasjementet. Det er svært naivt å tro at det
være seg Rupert Murdoch eller Paul Bjerke kan undra seg redaktøransvaret de
ellers er underlagt fordi publiseringen foregår digitalt.
NB!, NB! Dette betyr IKKE at avisenes digitale debattsider bare trenger å
være en gjengivelse av papirutgaven. Men jeg kan ikke se at debatten
trenger å bli noe dårligere om det sitter en lys levende Majordomo med
redaktøransvar og leser gjennom innleggene før de spres videre. Nettopp
dette at debatten kan være så løpende og direkte vil nok heller føre til at
den på sikt utkonkurrerer papirutgaven av MOM, Kort og godt, etc.
Dessuten har man alltids de mange diskusjonsforaene utenfor de etablerte
medieinstitusjonene, de Torgrim Eggen i sin bok "Internett for tvilere"
kaller "Den digitale doveggen", hvor alle som ikke orker tanken på å bli
lest av en person med pålagt ansvar før publisering, fritt kan ytre seg.
Når det gjelder debatten om kultursidene i Klassekampen har jeg et litt
blandet forhold til denne. Som gasser flest syns jeg det er moro med et
lite sjøslag i andedammen. Men jeg mener oppriktig at oppropet og mange av
innleggene som har støttet dette har hatt en svært ubehagelig tone, som jeg
godt skjønner at Eivind Røssaak har hatt vanskelig for å møte med åpne
armer. Nå har stemningen snudd litt i offentligheten og enkelte av
underskriverne opplever kanskje litt av det Røssaak har måttet tåle
tidligere.Det virker ikke som om de takler det så veldig mye bedre.
Og fremfor alt er debatten navlebeskuende og bagatellmessig i forhold til
de temaer man skulle tro at et diskusjonsforum for marxister, sosialister
og venstreradikale ville velge. Men det er rart med det; når man stort sett
er enige om Schengen, Stoltenberg og pornografi er det sikkert fristende å
lete seg frem til et tema man klarer å dra i gang en krangel på.
Med kontra-revolusjonær hilsen
Anders Giæver
Kulturredaktør i Arbeiderbladet