"Den underliggende tendens"
Avisa Klassekampen har fra første stund vist en tilsynelatende uforståelig
liten vilje til å ta kulturdebatten på alvor.
(Nå går imidlertid debatten for fullt, og det er svært positivt.)
De konstruert i stedet en fiende de så banka løs på.
Hvorfor denne oppkonstruering av "den ideelle fienden?"
"Fordi kritikerne sikkert er ute i et større ærend. Det er den underliggende
tendens vi vil ha fram".
Avisa stempla oppropet som reaksjonært, og reduserer kritikken til
kritikere: Enøyde aksjonærere fra søttitallet som vil diktere den frie
presse, og da spiller det jo ingen rolle HVA de sier, da kan man gjøre som
X, som overså spørsmål, bortforklarte og tåkela og latterliggjorde politiske
motstandere, pressefolk og vanlige folk..." Dette er riktig nok skrevet om
Gro. Men hun hang jo ikke folk på Nidstang.
Kan det hende at denne fiende blir konstruert opp av en annen årsak?
Det er dette jeg ønsker å rette søkelys mot. Kan det hende det er for å
fremme sine egne posisjoner, for å foreta sine egne endringer av
kulturpolitikken og avisas generelle innretting i ly av denne tåka? Mye
tyder på det.
Kamp mot arbeiderklassen og folket.
Verden er enda ikke kommet så langt at noen som ønsker å kalle seg
venstreside vil sette kampen mot arbeiderklassen og folket på sitt banner,
og høyresida er for smarte til å gjøre det.
MEN:
-Vi er ikke så opptatt av å være folkelige, sier Terje Holtet Larsen. Det
var forrige generasjon det, og de mislyktes.
-"Ein forlanger kulturstoff for folk som ikke er interessert i kultur!"
Sier Edvard Hoem.
-"Bare det å lese Klassekampen vitner om et bevissthetsnivå over det jeg
vil godta å kalle folkelig". T.H Larsen.
Og kulturredaktør Røssaak definerer folkelig skrivekunst som "upresis og
klisjeaktig".
Dere har vært ivrige i å fortelle hvorfor ting ikke skal være folkelige, og
at man ikke må tilbake til søttiåras "albaniserte talemåter om folket og
arbeiderklassen". (Hoem)
Men hvordan skal man så nå arbeiderklassen? Det sier dere ikke noe om. Det
virker ikke som om spørsmålet står på dagsorden i det hele tatt.
Eller er det slik at arbeiderklassen er så dum at vi får overlate til
Sputnik å lage kultur for oss? Bermen? Er dette en oppgave de store
kunstnerne skal "holde seg for god til"? Er dette ei oppgave Klassekampen
som kulturavis for "hele venstresida" må avskrive for å nå "hele
venstresida"? Hva slags venstreside er det egentlig snakk om som ikke
inkluderer arbeiderklasssen? Som ikke prøver å vekke, opplyse, sette mot i
og underholde arbeiderklassen? Det lurer jeg på.
Er det slik at de røde kunstnerne som mista pengene sine i det mørke smuget
i søttiåra heller vil leite etter dem under gatelyset i dag?
Kvalitet og innretting, form og innhold.
Mitt inntrykk er at mange norsk kunstnere og kulturarbeidere nå utelukkende
er opptatt av kvalitet. Jeg er enig i at kvalitet er grunnlag for alt godt
arbeid, trailerkjøring som bokskriving. Svakheten ved en del av f.eks de
bøkene som blei skrevet i 70 åra er kvalitet. De litterære krav blei ikke
tatt alvorlig nok i venstresidas kulturdebatt. Det var i stor grad
innholdet, linja, som blei diskutert, og i en del tilfeller vurdert på
millimeterpapir. Det blei stilt krav til konklusjoner, men hvordan man kom
fram til konklusjonene var ikke alltid så viktig. (Men innholdet i mange av
dem er sterkt).
Jeg forstår at endel forfattere følte denne pusten i nakken ubehagelig. Kan
det være en parallell om kunstnerne skulle detaljregulere hvordan jeg skulle
geare i bakkene på glatta med femti tonn totalvekt? Er ikke det mitt fag
hvor jeg veit best? Men bør de ikke kanskje ha en viss innvirkning på hvilke
varer jeg skal kjøre? Det er jo tross alt dem som skal spise det jeg kommer med!
I dag skrives det nesten ikke bøker som tematisk opphandler arbeiderklassen,
eller temaer som avspeiler folks kamp mot kapitalisme og undertrykking,
eller visjoner om en annen måte å organisere samfunnet på. (Det gjenspeiles
i liten grad i resten av avisa også). For ei revolusjonær avis burde dette
være et tankekors.
Å få utgitt bøker i Norge i dag er et spørsmål om å tjene penger. For
forlagene. Eller forlaget. For snart er det vel bare ett?
For oss andre er det kanskje et enda større tankekors at Røsaak går ut i
Arbeiderbladet og annonserer at han ønsker å fjerne avisas sosialistiske
formålsparagraf så den ikke lenger skal være revolusjonær. Dermed begynner
den oppkonstruerte kampen deres "mot aksjonærenes innflytelse" å bli
forståelig.
Hvis de vinner denne kampen er Norge tilbake til begynnelsen av søttitallet
hva angår borgerlige dagsaviser. SAMTLIGE er borgerlige - null
revolusjonære. Slik var situasjonen da vi begynte å samle inn penger for å
grunnlegge dagsavisa Klassekampen.
Skal vi bli nødt til å samle inn penger til ei ny avis? Og skal vi heller
ikke der få lov å påvirke innholdet?
Hilsen Geir Sundet
Sundets TruckStop
http://home.sn.no/~geirs1/