Man trenger ikke lenger polemisere mot det andre skriver. Eller mener. Man
dikter isteden opp et standpunkt eller en begivenhet, og debattere lystig i
vei. Om ingen noensinne har hevdet eller ment at `aksjonærene' skulle
kontrollere kutursidene, spiller ingen rolle. Man kan likevel forutsette
det, og lage artige opprop på det grunnlag.
Når det lanseres opprop, trenger man heller ikke forholde seg til teksten
oppropet. Neida. Isteden kan man lete etter artige standpunkter blant
underskriverne, og polemisere mot disse. Metoden er genial.
Etter å ha lært av metodikken i forfatteroppropet, vil jeg sjøl få trekke
fram et eksemplarisk forfatteroppropstandpunkt: Jan Kjærstads. Når HAN
forsvarer P-KKs nåværende kulturprofil er det vel i pakt med hans
hjertelige og retningsgivende kulturminister-velkomst i VG lørdag: "- Skal
Turid Birkeland...? Morsomt! Jeg tror hun er en person som makter å skjære
gjennom. Det trengs, nå når vi må ta stilling til hvordan kulturen skal
kunne styrkes i IT-samfunnet."
Hansen, Oslo