>Ettersom ein del underskrivarar av KK-oppropet har prøvd å omfamne
>meg i debatten vil eg gjerne gjere det klart at eg ser på den
>pågåande kampanjen mot KK generelt og kultursidene spesielt som ein
>reaksjonær kampanje. Ikkje slik å forstå at det ikkje finst
>sanningskorn i kritikken. Ikkje så at eg benektar at eit par
>artiklar har ført ein type kvasi-intellektuelt språk som eg som
>journalist har vore med på å bekjempe.
Takk for denne innrømmelse, RH. Jeg håper at din kamp vil krones med
større hell i tiden som kommer. Du kan være trygg på ikke å bli
omfavnet av undertegnede (jvf. det følgende).
>Dette er diskusjonar vi heile tida har gåande i kritikken av avisa.
>Men med utgangsunkt i tre no legendariske sitat som har vore trekt
>fram tusen og ein gonger i debatten har dette utvikla seg til eit
>altomfattande åtak. Det tykkjest no fritt fram å proklamere at aldri
>har eg lese kultursidene i KK og ikkje kjem eg til å gjere det
>heller, men fy faen.
??? Konkrete sitater, takk. Hvem har fremført slike oppfattninger?
Jeg er ikke i tvil om at den omtalte type kritikk ofte har forekommet
i et ml-miljø og jeg deler fullt ut irritasjonen over den. Men jeg
skjønner ikke hva det er i oppropet som gir uttrykk for at
underskriverne ikke skulle"skjønne vitsen i det heile tatt med kultur
i en avis av KKs type". Hvor står det, RH?
> Denne kulturfientlege handlinga som har tatt seg ulike former,
>som dekkjer seg bak ulike frontfigurar, og som no også har ført til
>ein bemerkelseverdig uheilag politisk allianse, ifører seg også nye
>frakkar. Den moteriktige frakken no heiter AVISAS FORMÅLSPARAGRAF,
>tolka slik av opproparane: "Vi er også av den oppfatning at avisa på
>mange andre områder er mer preget av 'journalismen' enn av vilje til
>å være et redskap for venstresida".
> Den vulgære hetsen mot "journalismen" er like gamal som KK,
>alltid brukt mot den som ikkje er mikrofonstativ for den rådande
>politikk. Før var det AKP, no er det "venstresida". Etter min
>målestokk er det ikkje revolusjært i det heile tatt, dersom det å
>oppfylle ein revolusjonær formålsparagraf betyr å ikkje vere kritisk
>til eller skape debatt (jfr hysteriet frå ein del debattantar i
>dette forum etter utdraget frå Furets bok).
Her må jeg si jeg har store problemer med å skjønne hva RH i det hele
tatt mener. Jeg skjønner at uttrykket "journalismen" blir tatt ille
opp av en som føler seg som proffesjonell journalist og problemet er
kanskje her, at kritikken ikke er presis nok. Men jeg vil oppfordre
deg, RH til å tenke over hva som fører til at massevis av vanlige og
seriøse mennesker kun har forakt tilovers for journalistikk (og
særlig når den dreier seg om noe de selv har greie på) og over om det
nå er så sikkert at en journalist i KK ikke løper risiko for å ligge
under for de selvsamme mekanismer som preger journalistikken idag fø.
Jeg vil blåse allverdens formålsparagrafer. For meg er det en
selvfølgelighet at det ikke er mulig å ha en revolusjonær avis i en
samfunnsmessig situasjon som er uten antydning til revolusjonære
tendenser og som attpåtil er preget av hoverende
kapitalistisk/liberalistisk og annen fundamentalisme. Jeg viser til
følgende glimrende definisjon av den tyske venstrekommunist og
historiker Arthur Rosenberg (fra hans: Bolsjevismens historie
(1932)): "Som revolusjonært parti vil jeg bare anse en organisasjon,
som innenfor en begrenset tidshorisont forbereder en revolusjonær
sosialistisk samfunnsomveltning". Slike organisasjoner har ikke
eksistert siden det tyske kommunistpartiet med omegn gikk dukken i
1923/24 (mulig unntak: den spanske venstresosialisme rundt 1936).
Jeg stiller derfor ikke så store krav til KK i dagens verden: jeg er
fornøyd om den klarer å gi ordet til folk som på forskjellige måter
prøver å gå mot strømmen i dagens kaklende vrøvleinferno på en
noenlunde klar og vederheftig måte. Oppmuntre oss som døyer med
kvelningsfornemmelser under den nyliberalistiske hybris' og tankens
mørketid. La meg sitere fra en gammel plate av Peps Persson: "Nåt
språk måste det finnas/som inte e' mummel i skägg/som kan
slipa bort vår trubbighet/och skärpa våra tankars egg!" KK bør hele
tiden - og spesielt på kultursidene - være på leting etter dette
språket.
Det altoverveiende flertallet av kulturskribenter i KK er ikke i
nærheten av det - de driver med pueril (gutteaktig)/studentikos
tidtrøyte, mumler i skegget eller underholder livstrøtte ml'ere. Hvem
er ikke lei av pittoreske bilder av slummen i Langtbortistan ledsaget
av en eller annen snakkesalig populær-ml-smalltalk?
Elendighetsturismen i KK-featuren fører til intet, den
journalistiske approach har tatt overhånd og er til lede forutsigbar.
Det samme gjelder de urnorske standard koseinterviews med diverse
livslevere hver lørdag (absolutt ALLE norske aviser har jo dette -
finn dog på noe annet eller intervju i det minste noen interessante
personer, noen som ikke er så fordømt lørdagskoselige!) Jeg er klar
over at avisa er utlevert til begrensede kilder - men jeg etterlyser
bare en smule kritisk fantasi. Trykk leserinnlegg! Intervju
lesere! Trekk fram mennesker som er helt alminnelige og netopp derfor
interessante! Av og til har Dere jo klart det. Vi er ved å kveles i
suksessrike ingentingsmennesker (prototype: en kryssning av Gudmund
Hernes og en eller annen urtrist kvinnelig billedkunstner) som surfer
rundt og rundt og rundt på sine hyperpersonlige stormbølger i det
norske vannglass.
> At det er kritikk av den mest vulgære typen vi har å gjere med
>også i dette tilfellet, blir bekrefta av det andre punktet i
>oppropet, der det står at også feature-stoffet er "for mye preget av
>journalistiske fiksfakserier". Anders Ekeland utdjupa det i avisa
>til ein viss type kunstneriske billedreportasjar. Altså kunstneriske
>uttrykk som ikkje er uforståelege, men som ikkje eksplisitt
>har eit politisk siktemål, står på venstresidas grunn så å seie.
Jeg oppfatter overhodet ikke disse billedreportasjene som
kunstneriske. Men de representerer en sjanger jeg vil kalle
sosialpornografi - dvs. en i mine øyne nærmest obskøn estetisering av
elendighet. Obskøn fordi den gjør elendigheten til et nytelsesmiddel
for folk som gjerne vil føle sitt hjertevarme sosiale engasjement
svulme mens de leser avisen hjemme i velstandsstuen. Denne type
estetisering har alltid fulgt en viss type sosialistiske og andre
misjonærers virksomhet, kort sagt de som har villet
strikke votter til proletarungene for å vise fram egen godhet. De
mennesker som er gjenstanden for denne type estetisert dyrking av
egen medlidenhet blir nedverdiget på samme måten som "den edle ville"
osv. AKP har alltid omgitt seg med en hørm av slikt som særlig
skyldes sterk innflytelse fra den stalinistiske estetikk.
> For det finst også ein "revolusjonær" retorikk som unngår
>kritikk fordi han er "revolusjonær" i forma, endå han er tom i
>innhald. Det er den som kjem til uttrykk i kronikkar av typen
>"Revolusjonen etter OL" (KK 1. oktober), som er ei dårleg
>sommarleirinnleiing som oppkøyring til den nylege
>strategikonferansen i AKP (NB! Det var sløvt av redaksjonen å setje
>han på trykk). Forfattaren er ikkje med på oppropet, men det er eit
>relevant døme på ein type tom retorikk som passerer tankepolitiets
>nålauge berre fordi han er "revolusjonær" i forma.
Jeg skjønner at du oppfatter denne kronikken som tomt "revolusjonært"
frasemakeri og er enig. Den ville helt klart ikke passert mitt
nåleøye og jeg er ganske sikker på heller ikke f.eks. Anders
Ekelands, Jan Hårstads, Trond Andresens og de fleste andre
oppropunderskriveres. Er vi derfor "tankepoliti"? Synes du egentlig
ikke RH, hvis du nå tenker deg om, at det er ganske uforskammet
og "sløvt" å sette den slags betegnelser på folk som har brukt store
deler av sitt liv på å angripe neostalinismen og hjernetomt babbel om
"sosialimperialismen" osv.? Og det i en tid hvor du selv ennå ikke så
fullt så klart? Hva med å gripe litt i egen barm?
> TF har i alle år vore dårleg likt av dei politiske komissærane,
>men den som har følgt med veit at oppropet mot den tekniske
>samarbeidspartner KK har fått ei balansert handsaming, i pakt med
>TF-redaksjonens djupt demokratiske sinnelag. Såleis ville det også
>ha vore mest fair å plassere heile oppropet på topp, i staden for å
>gje berre ein person den ære.
>Med revolusjonær helsing
>ROALD HELGHEIM
Kjære RH. Av og til når jeg leser deg får jeg et inntrykk av at den
eneste sanne revolusjonære her i verden er en journalist ved navn RH.
Hvem er nå frasemaker?
Karsten V. Johansen