AE: Hva er det du tror vi "reaksjonære" vil tilbake til? 70-åra?
RH: Ikkje slik å forstå at det ikkje finst sanningskorn i kritikken. Ikkje
så at eg benektar at eit par artiklar har ført ein type kvasi-intellektuelt
språk som eg som journalist har vore med på å bekjempe. Dette er diskusjonar
vi heile tida har gåande i kritikken av avisa.
AE: Jeg har fortsatt inntrykk av at redaktøren og kulturredaktøren ser på
Kristeva intervjuet som i hovedsak positivt, som et scoop - mens jeg synes
det sender helt feil signaler til folk. Jeg er langt fra overbevist om at
Kristeva har noe viktig å si - det har hun ikke etter KK å dømme.
RH: Men med utgangsunkt i tre no legendariske sitat som har vore trekt fram
tusen og ein gonger i debatten har dette utvikla seg til eit altomfattande
åtak.
AE: Jeg kan ikke se noe "altomfattende angrep" - oppropet har utløst en
diskusjon om avisa som burde ha kommet for lengst. Mange folk har sittet med
inntrykket at redaksjonen har ignorert velment og velformulert kritikk (Jfr.
Victor Steins meget sentrale spørsmål "Litteraturkritikk - for kven og
kvifor). Se på Grete Haldorsens innlegg - det er typisk for det mange av
avisas mest solide venner mener.
RH: Det tykkjest no fritt fram å proklamere at aldri har eg lese
kultursidene i KK og ikkje kjem eg til å gjere det heller, men fy faen.
AE: Det er et problem at folk hopper over kultursidene, det betyr at de ikke
når folk (som de burde ha nådd) - og det betyr at folk føler at avisa retter
seg til andre enn dem. Noe som nok vil vise seg i opplagstallene, i
aktivistenes entuisasme etterhvert. Men bare en leserundersøkelse (som også
inkluderer tidl. abonnenter) kan bringe oss utover synsing når det gjelder
hvordan reaksjonene på KKs kultursider er.
RH: Men eg veit ikkje kor mange kk-konferansar eg har vore med på gjennom
åra der folk frå det som skulle vere eit framskredent politisk miljø har
kunngjort at dei skjønar ikkje vitsen med kultur i det heile tatt i ei avis
av KKs type. At det er kritikk av den mest vulgære typen vi har å gjere med
også i dette tilfellet, blir bekrefta av det andre punktet i oppropet, der
det står at også feature-stoffet er "for mye preget av journalistiske
fiksfakserier".
AE: Her berører RH et viktig punkt: hvilke(t) politiske miljøer er det KK
virkelig liker?
RH: Anders Ekeland utdjupa det i avisa til ein viss type kunstneriske
billedreportasjar. Altså kunstneriske uttrykk som ikkje er uforståelege, men
som ikkje eksplisitt har eit politisk siktemål, står på venstresidas grunn
så å seie.
AE: Det er feil at jeg "utdjupa det i avis til en viss type kunstneriske
billedreportasjer". I en relativt kaotisk samtale - som RH seinere
presenterte sin versjon av grep han fatt i at jeg nevnte dette som et
eksempel. Jeg er enig at det ikke var spesielt velvalgt. Ta oppslaget om
tobakk i steden - er du enig i Skjeseths kritikk? Ta intervjuet med nyvalgt
SU-leder Heikki Holmås - er ikke det altfor opptatt av ham som person - og
altfor lite opptatt av hva han mener om verden, om SV osv.? Ta KK lørdag
19.10, Arios Fioretos: "Få leksikalske felt oppviser de uanstendige ordenes
armod, de tergende ordenes armod. Bortsett fra noen få unntak er det alle
bevis på en uhørt referensiell enfoldighet... ovs. osv." Hva skal vi med
Fioretos? (Muligens er dette kultur og ikke feature, men det gjøre det neppe
noe bedre).
RH: Denne kulturfientlege handlinga som har tatt seg ulike former, som
dekkjer seg bak ulike frontfigurar, og som no også har ført til ein
bemerkelseverdig uheilag politisk allianse, ifører seg også nye frakkar. Den
moteriktige frakken no heiter AVISAS FORMÅLSPARAGRAF, tolka slik av
opproparane: "Vi er også av den oppfatning at avisa på mange andre områder
er mer preget av 'journalismen' enn av vilje til å være et redskap for
venstresida".
AE: Det må være lov til å komme med den påstanden at deler av avisa ikke
lenger preges av noe politisk engasjement. En underordnet tendens, men
viktig. Se hva som skjedde med Ny Tid - ingen klar politisk kurs - du
tilhører ingen - ingen liker deg, færre og færre redder deg over kneikene.
RH: Den vulgære hetsen mot "journalismen" er like gamal som KK, alltid brukt
mot den som ikkje er mikrofonstativ for den rådande politikk. Før var det
AKP, no er det "venstresida". Etter min målestokk er det ikkje revolusjært
i det heile tatt, dersom det å oppfylle ein revolusjonær formålsparagraf
betyr å ikkje vere kritisk til eller skape debatt (jfr hysteriet frå ein del
debattantar i dette forum etter utdraget frå Furets bok).
AE: Var ikke journalismen et problem for Ny Tid? Er dette et ikke
eksisterende problem i KK? Problemet med Furet et ALT DET avisa IKKE trykker
om dette temaet, dvs. kommunismen. Pluss at Furet er full av namedropping.
Jeg har tilgode å treffe noen i KKs redaksjon som vet hvem Victor Serge er.
Og som Einar Braathen påpekte. Det var ikke noen hysteri, det var en debatt
om Furet.
RH: For det finst også ein "revolusjonær" retorikk som unngår kritikk fordi
han er "revolusjonær" i forma, endå han er tom i innhald. Det er den som
kjem til uttrykk i kronikkar av typen "Revolusjonen etter OL" (KK 1.
oktober), som er ei dårleg sommarleirinnleiing som oppkøyring til den nylege
strategikonferansen i AKP (NB! Det var sløvt av redaksjonen å setje han på
trykk). Forfattaren er ikkje med på oppropet, men det er eit relevant døme
på ein type tom retorikk som passerer tankepolitiets nålauge berre fordi han
er "revolusjonær" i forma.
AE: Her er vi ved kjerna: KK per i dag mangler et politisk prosjekt, mangler
debatten om sitt politiske prosjekt, og dermed blir avisa **til tider**, for
ofte, "sløv", tilfeldig, lite engasjerende. (Akkurat som Ny Tid var)
Kronikker av typen "Revolusjon før OL" - bidrar - i likhet med
Kristeva-intervjuet, Fiertos - til dette inntrykket. Vidsyn er ikke det
samme som sløvhet. Toleranse er ikke det samme som likegyldighet.
RH: Dette er mi oppfatning av oppropet som politisk heilskap. Ulike
underskrivarar vil sikkert vektleggje saker og ting ulikt, og har støtta det
på ulikt grunnlag. Til Arbeiderbladet sa eg at det sjølvsagt er framifrå at
denne debatten kjem opp, men den delen kom ikkje på trykk. Til Solveig
Mikkelsen (KK 17. oktober) vil eg replisere av Arne Skouen har eg lært at
han vart journalist fordi han sjølv hadde noko på hjartet, og nekta å danse
etter politikarane si pipe. Det er ei grunnhaldning eg sluttar meg til, og
som eg aktar å halde fast ved.
AE: Bare stalinister vil detaljstyre journalister. Den gode revolusjonære
journalist er sjøl et politisk dyr og kan derfor som alle andre på
venstresida si sin hjertens mening til enhver tid. Det er de politiske dyra
vi etterlyser, ikke journalist-slavene.
RH: PS: Eg ser at P. Steigan er hårsår etter siste vekes topplassering på
TFs nidstong. TF har i alle år vore dårleg likt av dei politiske
komissærane, men den som har følgt med veit at oppropet mot den tekniske
samarbeidspartner KK har fått ei balansert handsaming, i pakt med
TF-redaksjonens djupt demokratiske sinnelag. Såleis ville det også ha vore
mest fair å plassere heile oppropet på topp, i staden for å gje berre ein
person den ære.
AE: Ikke vri deg unna - Pål Steigan på topp var et uttrykk for oppfatninga
av at dette var noen som ville tilbake til kommisær-journalismen, tilbake
til den sosialistiske realismen. Meg som initiativ-taker ville passe dårlig
der - jeg har fortid som anti-stalinist, som deltaker i "hoff-poetikk"
debatten, som den eneste som har skrevet en kritikk av Profils 100%
tilslutning til Stalins overgrep mot det livlige litterære livet i Sovjet i
tjue-åra osv. (Den nektet Profil å trykke)
Jeg er sikker på at vi skal komme klokere ut av denne debatten - sjøl om
starten var litt skeiv. Jeg skal mitt til det.
Vh
Anders Ekeland