I stedet gjør de den typiske tabbe at de har bestemt seg på forhånd
om hva som er saka, og vinkler den etter den klisjeen som de har
liggende i huet. Denne klisjeen handler om maoistiske
museumsgjenstander og kommisærer fra 70-tallet, som nå reiser seg fra
grava i en siste patetisk krampetrekning for å sensurere de frie,
moderne intellektuelle skribentene i Klassekampen. I stedet vil disse
partikomissærene ha enkelt stoff for enkle arbeidere, fiskere og
bønder, etc., etc.
Denne typen urbane bladfyker er så opphengt at de ikke
evner å se at de SJØL er klisjeer.
For balansens skyld vil jeg legge til at de debattantene her på
KK-forum som har forsvart kulturredaktørens linje, IKKE har opptrådt
på denne måten. Det skyldes kanskje at de har brydd seg med å lese
ganske nøye hva som faktisk er skrevet i denne debatten. Noe den
moderne og dynamiske Oslo-journalist sjølsagt ikke har tid til å
gjøre. Det ville være å forlange for mye.
Trond Andresen