Klassekampen

Torgny Hasås (torgny.hasas@st.dep.telemax.no)
17 Oct 1996 14:25:46 Z

Som ikke-leser av Klassekampens kultursider er det en selvfølge at jeg kaster
meg inn i debatten om kultursidene. De siste 15 årene har jeg bare sporadisk lest
sidene. Det er ikke mitt stoff. Jeg leser heller sportsidene enn kultursidene. (Og
sportsidene i Klassekampen er virkelig så dårlige at de hadde fortjent et opprop)
Så når jeg har blitt bedt om å skrive under på oppropet så har jeg latt være, selv
om jeg ganske sikkert hadde vært enig med kritikerne hvis jeg hadde begynt å
lese en av de artiklene som er kritisert. I tillegg er jeg moderat begeistra for
sensurlignende opprop.

Det viktigste problemet for Klassekampen er ikke knytta til kultursidene.
Problemet er først og fremst hvordan KK dekker det daglige nyhetsbildet. Jeg
synes stadig vekk det er saker som Klassekampen ikke klarer å dekke. De har
heller en midtside om horene i Havana enn gjennomføringa av 6-årsreformen i
Norge.

Mye av det KK skriver og gjør er svært bra, menb det er store huller i helheten.

Klassekampen klarer ikke å dekke alt. Derfor burde det være et poeng å se på
hvilke saker som Klassekampen ikke dekker, og hvorfor. Noen tendeneser er
klare. Det er mye Oslo-stoff i forhold til resten av landet. Men dette er typisk for
alle "riks"avisene. Det er det mange eksempler på at gode regionshistoirer
forsvinner i kålen. Klassekampen kunne fått mange gode saker hadde de lest
Adresseavisa, BT og Stavanger Aftenblad med det for øyet.

Dessuten er det ganske avgjørende hvilke interesser den enkelte journalist har.
For eksempel viss det er en journalist med legning for Sporveisstoff så blir det
mye fra Sporveiene. Til sammen blir dette forholdsvis tilfeldig. Jeg tror det ofte er
mangel på ressurser som gjør at saker ikke blir dekka. At arbeidspresset i
redaksjonen er så stort at det ikke er mulig å bytte om på prioriteringer i full fart.

Jeg skulle ønske meg en avis som både på nyhetssidene og i kommentarene
var en avis som i mye større grad dekka alt som skjedde på venstresida. At
ingen flyktninger ble kasta ut av landet eller ingen streik for liten til at den var
omtalt i Klassekampen. Men til det kreves det mer ressurser.

Derfor er jeg helt sikker på at det var et strategisk bomskudd å legge om til et
eget lørdagsbilag våren for to år siden. Ytterligere ressurser ble slusa inn på
kultur og (kulturlignende) feature framfor å styrke Klassekampen som nyhetsavis.
Det ville også vært med på å styrke dagsavisa Klassekampen framfor
lørdagsavisa Klassekampen. Det synes jeg ville vært positivt.

Jeg synes også at Klassekampen er altfor dau i layouten. Etter hvert har de
gjenninnført ingresser på nyhetssidene. Det er et skritt i riktig retning. Men jeg
synes Klassekampen i mye større grad burde ta i bruk de grafiske virkemidlene
som finnes. Ikke bare tabloidene, men alle aviser bruker masse grafiske
virkemidler for å presentere stoffet. Klassekampen kjører sin puristiske (skjønner
dere hva det betyr?) layout som i altfor liten grad hjelper leseren inn i stoffet. Det
er kanskje ikke uten grunn at det er mange år siden Klassekampen fikk priser for
god avis-layout.

Torgny Hasås