Uansett: velkommen ombord. Og det gjelder de øvrige medarbeidere i KK også!
> Jeg er svært
> glad for at våre lesere vil diskutere vår redaksjonelle profil.
> Det er uttrykk for et
> engasjement som denne avisa lever av og som vi som lager
> den bør være takknemlige for.
Notert, med glede!
> Men jeg tror dessverre oppropets forfattere og underskrivere stiller
> problemet feil.
Den har du lært av Willoch, Paul :-)
Spøk til side, nå starter uenigheten mellom oss:
> Oppropet har funnet fram tre eksempler på vanskelig tilgjengelig språk i
> Klassekampen, ett fra april, et fra mai og et fra august. Alle eksemplene er
> fra kultursidene. Ut fra dette postulerer oppropet at dette er typisk for
> kulturstoffet i Klassekampen.
Av rent praktiske årsaker kan ikke et opprop ha med MANGE eksempler på det man kritiserer. Jeg
har fulgt avisa nøye på dette feltet gjenmom en flere års periode med tre kulturredaktører,
(Hatlehol, Bjørneboe, Røssaak) og den bi-tendensen som oppropet kritiserer har utvikla seg over
hele denne perioden. Jeg har MANGE eksempler til, i den svære bunken av KK jeg har gått
gjennom.
> oppropet kritiserer også featurestoffet for å være for mye preget av "forsøk
> på journalistiske fiksfakserier". Dette er en påstand. Min påstand er den
> motsatte: Det aller meste av kulturstoffet og alt featurestoffet er lett
> tilgjengelig. Det er dessuten ubegripelig for meg hva det skulle bety at
> featurestoffet er preget av "fiksfakserier".
Jeg skjønner godt hva Anders ekeland mener med dette, men jeg vil la det ligge i
denne omgang, for jeg tror det er nyttig å diskutere hovedsaken: Jåleri og
utilgjengelighet i en del av kulturartiklene.
> Jeg har gått gjennom kulturstoffet i september måned og finner der bare en
> håndfull (maks. fem) artikler (av 50) som kan sies å være vanskelige. Ingen
> av dem er uforståelige. Klassekampen for 10. august, der artikkelen om
> Hølderlin (ett av oppropets eksempler) var trykt, inneholdt ellers 25 helt
> "enkle" artikler, ...
Du bør sjekke over en lengre periode. Videre er gjerne de kritiserte artiklene
svært lange, derfor blir det misvisende å telle artikler. Men la oss ikke
spikke fliser. Du sier:
> Julia Kristeva er i dag sannsynligvis Europas fremste feministiske
> teoretiker. Hun er "vår tids Simone de Beauvoir", for å uttrykke seg i tabloide
> vendinger. Hun er ikke lett å forstå, men det er ikke franske intellektuelle.
OK. Jeg er ikke uinteressert i å få formidlet hva det er ved JK som gjør henne til Europas
fremste feministiske teoretiker. Jeg er 49 år, akademiker, har lest mye i mitt liv, og er meget
teoretisk og ideologisk interessert. MEN JEG HAR IKKE SKJØNT NOE MER OM HVA HENNES STORE BIDRAG
SKAL VÆRE VED Å LESE KK! Kan du, Paul, som antagelig har skjønt dette, forklare meg det? I
tilfelle denne personen er så viktig som feministisk teoretiker, hvorfor blir det da FORMIDLET
så dårlig til leserne?
Det jeg har sett om henne i KK, har vært
1) litteraturfaglig "internt", og tildels uforståelig
2) ordgytersk og jålete
3) lite informativt
Når det gjelder jåleriet, vil,jeg gjerne framheve noe som ikke har vært nevnt
til nå, men som er typisk for disse artiklene, det som på engelsk heter
"name-dropping", dvs. at man bare nevner en rekke trendy navn (Kristeva,
Derrida, Paul de Man, Focault, Eco) sånn i forbifarten, uten at det overhodet har
noen informasjonsverdi for leseren bortsatt fra at artikkelforfatteren får sagt
at han har lest de rette folka. De kritiserte artiklene er sterkt skjenmmet også
av akkurat dette.
Jeg har nå til kjedsommelighet gjentatt at man må forholde seg til det faktum at
jåleri er et viktig trekk ved intellektuelle miljøer, og alle unngår å
kommentere akkurat dette. Ser du helt bort fra at dette er en medvirkende årsak
til at en del av de kritiserte artikler har blitt slik de har, Paul?
Det er faktisk DET som provoserer meg mest i denne saka, ikke at artiklene handler om teori,
litteratur, filosofi! Jeg er pokker så nysgjerrig på sånne ting sjøl, jeg.
> I dag foregår mye av den interessante radikale teoretiske debatten ikke i
> marxistiske termer, men det betyr ikke at verken marxister eller andre
> venstreorienterte bør avvise den.
> ... jeg syns vi fortjener honnør for å forsøke å trekke inn i avisa vår
> tids ledende radikale teoretikere.
Jeg er veldig for nytenkning om radikal teori. Men i den grad tanker og
begreper er nye og uvante, må man legge desto større vekt på å FORMIDLE dem.
For "radikal teori" kan aldri bli noe annet en tidtrøyte og gjensidig ping-pong
for en liten klikk, hvis ikke mange flere griper den.
> En del av deres tenkning krever et språk som er ukjent, akkurat som det var
> mange som reagerte da den unge ml-bevegelsen i sin tid innførte marxistiske
> grunnbegreper i den norske offentligheten.
Jeg skal ikke forsvare alle overslag fra den unge ML-bevegelsen, men den var
ihvertfall ganske bevisst på at uvante begreper ("imperialisme, monopolkapital,
klassesamarbeid, reformisme") skulle forklares og brukes på en slik måte at
vanlige mennesker skulle kunne forstå dem og ha nytte av dem. Dette er forøvrig
journalistisk barnelærdom.
> Dessuten er det helt nødvendig for Klassekampen å være en avis også for
> kulturinteresserte som ikke har sin bakgrunn i den marxistiske tradisjonen.
Helt greitt, men har KK avskrevet kategorien "vanlige mennesker" som er ekte
samfunnsinteresserte og har både hjernen og nysgjerrigheten i god behold? Er det den
intellektuelle "cafe-elite" som skal være hovedstammen i KKs leserkrets?
Problemet Paul, er ikke bare å ha "noe for eliten" som andre da bare kan bla seg
forbi hvis man er uinteressert, det er også noe med hvilke SIGNALER man sender
til leseren. Vi lever i et klassesamfunn, hvor de intellektuelles rolle i stor
grad nettopp er å signalisere til folk flest at de ikke er avanserte nok oppe i hue.
Signalene blir spesielt tydelige når de sendes ut via artikler på en, to eller
tre helsider.
> Vår oppgave er å forsøke å gjøre dette stoffet mest mulig forståelig, og det
> er ingen tvil om at vi iblant svikter her - som vi iblant også svikter i å
> gjøre annet stoff, f.eks. økonomi og utenriksstoff, tilgjengelig for det store
> flertallet leserne.
Dette er en nyttig oppsummering. Jeg begynner å håpe på at denne debatten faktisk ha gitt konkrete
resultater.
> Men vår oppgave er definitivt å bringe denne typen stoff , dels fordi det
> trengs en vid og åpen politisk, kulturell og teoretisk debatt.
Men i en mer forståelig form, ikke sant?
> Hvis Klassekampen skal overleve, er vi helt avhengig av å være den beste
> avisa på de viktige kulturelle strømninger som fins i vår tid.
HVEM definerer hva som er "de viktige kulturelle strømninger i vår tid". EN
bestemt subkultur innafor det intellektuelle miljø? Finnes det ikke ANDRE
intellektuelle og ANDRE kulturelle strømninger også?
> Klassekampen har helt siden begynnelsen av 80-tallet hatt kultur som et
> satsingsfelt. Det har i alle disse åra vært motstand mot denne satsinga blant
> en del av avisa venner og lesere. Vi er likevel overbevist om at den har vært
> riktig.
Vi er ikke "MOT kultur", for n'te gang! Det er først og fremst formidlinga (og i noen grad
utvalget) vi diskuterer.
Trond Andresen