Marx, filosofi, banaliteter etc.
Jon Egil Brekke (j.e.brekke@notam.uio.no)
Mon, 14 Oct 1996 08:53:41 -0700
Heftet "Marxistisk filosofi -- en kort innføring" har tiltrukket seg hele
to kritiske innlegg. Om jeg skal føle meg beæret er en annen sak, da det
kan herske tvil om det er dette heftet innleggene egentlig polemiserer
mot...
Ronny Selbæk Myhre utdyper 9. oktober kritikken fra Per Inge Mathisen.
Felles for begge innleggene er at innholdet i liten grad står i stil med
den lærde, nedlatende tonen de legger an. (Som erklærte sosialister og
Marx-kyndige burde de være i stand til å dele sin antatte kunnskap på en
mer effektiv og kameratslig måte.)
Begge åpner med den banale (!) påstand at filosofi er vanskelig, at det
trengs år med lesing og tenking, at Marx er ekstra vanskelig pga. hans
Hegelske røtter osv., for deretter å gjøre hyggelig oppmerksom på at
heftet er misvisende, banalt forenklende, og inneholder direkte
latterlige feil. (Hvilket sikkert er innlysende -- iallfall for de tre
medlemmer av Sosialistisk ArbeidsGruppe som Myhre og Mathisen
representerer. Siden dette dessverre ikke er like innlysende i min
omgangskrets, ville jeg sette pris på å få dette påvist, ikke bare
påstått.)
Begge hevder at heftet fremmer mekanisk materialisme, vulgærmaterialisme,
en oppfatning av materialisme lik den Marx kritiserte hos Feuerbach og
diverse forgjengere. Myhre beskriver hva han mener med vulgærfremstilling
av materialisme, og sier deretter ganske enkelt (og uten videre belegg):
"Etter det jeg kan se så faller pamfletten i denne fellen." De to er
heller ikke fornøyde med heftets framstilling av filosofisk idealisme,
også her uten å vise hvordan heftet underbygger (eller svekker) den
karakteristikken de bringer til torgs.
Begge spekulerer friskt i veg om hvilke unevnte kilder undertegnede har
gjort bruk av: Stalin, Lysenko, Sjdanov blir ivrig foreslått. Der må jeg
dessverre skuffe dere. I løpet av drøyt 25 års aktiv interesse for
filosofi har jeg lest (og opplevd) mangt som har bidratt til det
helhetsbildet heftet er skrevet ut fra, men de tre spiller knapt noen
nevneverdig rolle. Derimot har jeg med glede lest sentrale deler av Marx
"Den tyske ideologi" og "Økonomisk-filosofiske manuskripter" nok en gang,
siden Myhre der og ellers mener å ha funnet at Marx inntar "en filosofisk
posisjon som overskrider materialismen og idealismen, men som forener dem
i en dialektisk enhet".
Etter det jeg kan se (for å bruke Myhres vending) kjenner Myhre ingen
annen form for materialisme enn den han har presentert som vulgær. Når
Marx i kritikk av Hegel (Karl Marx: Verker i utvalg 1 - Filosofiske
skrifter, Pax Forlag, s. 166) f.eks. skriver: "Vi ser her hvordan den
gjennomførte naturalisme eller humanisme atskiller seg både fra
idealismen og materialismen og samtidig er den sannhet som forener dem
begge" er det for Myhre kanskje Marx' farvel til materialismen i enhver
form. For meg er det Marx' farvel til filosofien i den rene, betraktende
form som han kritiserte både Hegels idealisme og Feuerbachs materialisme
for.
Filosofiheftet bruker materie og natur som synonymer, der hovedpoenget er
at det (i motsetning til hva konsekvent idealisme vil hevde) eksisterer
ytre -- fysiske såvel som sosiale/kulturelle -- betingelser og grenser for
hva det for gitte mennesker på et gitt tid og sted er mulig å gjøre,
grenser som over tid kan flyttes gjennom praktisk handling, men som ikke
kan fjernes ved tankens kraft alene. Heftet peker i flere sammenhenger på
hvordan mennesket produserer, endrer omgivelsene og derigjennom seg selv,
hvordan praksis er kilden til kunnskap osv. Dersom dette er
vulgærmaterialisme, er begrepet blitt vesentlig (og meningsløst) utvidet
siden Marx' tid.
For å snu på Myhres konklusjon: Skal man kritisere en pamflett om
marxistisk filosofi så må en forlange at forfatteren setter seg inn i
stoffet på forhånd, og ikke presenterer oppgulp om stalinisme osv. som om
det var marxistisk kritikk...
Vennlig hilsen
Jon Egil Brekke (j.e.brekke@notam.uio.no)