"Voice" eller bare "exit" i Klassekampen?
-----------------------------------
av Trond Andresen,
koordinator KK-forum på Internett,
og med-underskriver på
"Kulturoppropet"
-------
Dette skal handle om leseres rett til å forsøke å påvirke Klassekampens
redaksjonelle linje, med utgangspunkt i den kulturside-debatten som har gått
i det siste. Men først litt "moderne" økonomisk teori:
Noen amerikanske økonomer opererer med to prinsipielt forskjellige måter som
folk kan øve innflytelse på: Gjennom "voice" eller "exit".
Med "voice" (= stemme) menes at man som enkeltperson har medinnflytelse på
kvaliteten og karakteren av en tjeneste eller et gode man mottar, ved at de
som står for leveransen er forpliktet til å følge visse anvisninger som
framkommer via en demokratisk prosess hvor hver enkelt mottaker i prinsippet
har like mye å si.
Dette i motsetning til begrepet "exit" (= utgang) som betyr at din
innflytelse skal skje i kraft av at du er KONSUMENT; du kan velge å droppe
en leverandør ("exit") og gå over til en annen. Dette er
markedsliberalistenes foretrukne løsning. Vanlige mennesker skal øve
innflytelse ikke gjennom demokratiske prosesser, aktivisme, avstemninger,
valgte representanter - men gjennom pengepungen. For skolevesenet i USA
betyr dette at offentlige midler ikke skal tildeles skolene etter
beslutninger i folkevalgte organer, basert på befolkningsgrunnlag etc., men
i stedet "følge eleven", og så kan foreldrene ha innflytelse på skoleverket
ved å ta med seg den offentlige pengekvoten til en annen skole hvis de
misfornøyd. Dermed skal publikums innflytelse over skoleverket foregå ved
at dårlige skoler lærer av at mange foreldre tar med seg kvoten og går et
annet sted - folk øver innflytelse ved hjelp av "exit", ikke "voice".
Slik er teorien, og de som forfekter den i Norge er Fr. P. og Høyre, med
Arbeiderpartiet hastende etter. I helsevesenet ser vi dette klart i
forbindelse med statsbudsjettet. Problemet er ikke for små samla ressurser
til helse, å nei, det er bare det at det er for lite "exit" i forhold til
"voice", så man må innføre stykkprisfinansiering (Gudmund Hernes har en
"finere" betegnelse på dette).
Det vi snakker om her kan faktisk anvendes på diskusjonen om Klassekampen.
Sett fra redaksjonens ståsted (ihvertfall de som har uttalt seg til nå) skal
lesernes innflytelse over avisa de kjøper, være av typen "exit", og bare
det. Det er med redaksjonens øyne helt legitimt for en leser å mene at "jeg
synes avisa er blitt dårligere, derfor sier jeg opp abonnementet". Og så
skal "innflytelsen" p.g.a. denne handling på et eller annet vis formidles
via regnskapsavdelinga(?), og gi avisas ledelse en pekepinn om at et eller
annet bør forbedres. I tillegg kan man så bestille en markedsundersøkelse.
Dette er en måte å forholde seg til leserne på som er helt i tråd med
"moderne", "nyklassisistisk" økonomisk teori: Den beste måten å gi folk
innflytelse på, er gjennom de valg de gjør på markedet.
Den andre måten å gi folk innflytelse på, er faktisk å ta dem alvorlig når
de kommer med kritikk, dvs. å lytte på kritikken, og til og med rette seg
etter de delene av den som har noe for seg. Dette er å benytte seg av
"voice" I TILLEGG til "exit" (den siste muligheten er jo der uansett, i og
med at folk alltid kan velge å slutte å kjøpe ei avis).
"Voice" har den enorme fordelen at man får BEGRUNNELSEN for misnøyen, ikke
bare resulatet av den. I motsetning til ALLE andre aviser i Norge er
Klassekampen i den enestående stilling at de har ei svær gruppe lesere som
er så levende opptatt av avisa at de vil bruke tid og krefter på å formulere
sine tanker og ønsker og gi dem til avisas ledelse. Ja, interessen for
avisa er så stor at KK som eneste avis - uten at det har kostet KK ei krone
eller en arbeidstime - har fått et leser-forum på Internett, fullt av liv og
røre og omfattet med stigende interesse! Avisa kan velge å gå inn i en
dialog, eller den kan signalere at kritikk er uhørt når den har som erklært
målsetting Å ENDRE NOE i avisa, i motsetning til utblåsninger fra
enkeltpersoner i ny og ne - som man trygt og med et tolerant smil kan
trykke, fordi man veit at man kan se bort fra dem hvis man ikke liker dem.
Kritikk som faktisk ikke bare har karakter av utblåsning, men som åpent
erklærer at den har som formål å resultere i noe (styring ved hjelp av
"voice"), er derimot utålelig - da må man umiddelbart stemple kritikerne som
partikommissærer fra 70-tallet. Det redaksjonen oppnår med dette er for det
første at de mister noen trofaste abonnenter etter hvert. Det som kanskje
er mer alvorlig er at de mister den vennekretsen som kan gi avisa
tilbakemelding gjennom "voice". Dermed gjenstår opplagstallene fra
økonomiavdelinga + en markedsundersøkelse i ny og ne. Klassekampen er da
basert bare på den driftsform som gjelder for andre aviser i en
kapitalistisk økonomi. Er dette spesielt klokt?
Jeg har til nå ikke sagt noe om hva man burde forvente av ei avis som har
anti-kapitalisme og sosialisme som den viktigste del av sitt redaksjonelle
grunnlag. Denne retninga står jo nettopp for et samfunn hvor folk via å
aktivisere seg skal utøve makt over de institusjoner som berører deres liv.
I et moderne samfunn er media så absolutt "institusjoner som berører folks
liv". For meg er det ubegripelig hvordan man ut fra en sosialistisk
ideologi kan hevde at det er uhørt at lesere organiserer seg for å påvirke
deler av den redaksjonelle linje i ei avis. Avisa er jo for pokker TIL for
leserne! Hvorfor skal ikke de da ha legitim rett til å utøve makt via
"voice"?
For å unngå at skyttergravene blir enda djupere: Jeg sier IKKE at lesere
nærmest skal bestemme hva som skal stå i avisa. Jeg sier bare at de burde
ha rett til å påvirke den redaksjonelle LINJA, i det minste gjennom en
dialog med redaksjonen hvor de veit at de blir lyttet på. Og jeg innser at
ei avis med tusener av lesere ikke kan rette seg etter et hvert utspill fra
enkeltpersoner. Men når initiativet er seriøst og vennligsinnet ment, sjøl
om det er kritisk i innhold, bør avisa gå i dialog og ikke i bunkersen slik
man har gjort til nå.
Trond Andresen