>
>Karsten V. Johansen
Er tidsmessig pressa for tida, sender derfor et innlegg som er skrevet for
lenge siden, men som bør ha relevans:
Hva med framtida, RV?
Hva kommer til å skje de næmeste tiårene, vil vi ha en natur som fungerer,
vil klimaet være stabilt, vil vi ha mat nok, vil vi ha fred?
For oss på venstresida har de siste 10-15 årene vært en eneste lang
downperiode. Kapitalismen har vunnet. EU, USA og Japan deler nå verdens
ressurser og kapital seg imellom, og resten av verden blir mer og mer
forgjeldet og utnyttet. Våre drømmer om rettferdighet og demokratisk
fordeling får daglig skudd for baugen. Allikevel er det vi som bør ha
løsningene på de virkelig store utfordringene:
· Vi vet at jorda ikke har nok ressurser til å opprettholde forbruket i
Europa, USA og Japan, uten at konsekvensene før eller siden vil slå tilbake
på oss.
· Samtidig vet vi at det er store ulikheter også i de kapitalistiske land:
USA har 25 mill. under fattigdomsgrensa.
· Vi vet også at kapitalismen, eller markedsøkonomien, fungerer bare når den
får nok ressurser, nok å produsere av og nok kjøpere som holder omsetningen
oppe. Det hele drives av at eierne må tjene mer penger enn andre eiere av
såkalt konkurrerende bedrifter. Formålet med produksjon av varer er å tjene
penger, ikke produsere holdbare, naturvennlige varer og skaffe folk det de
trenger. Dagens varer er lite holdbare, ofte med innlagte svake punkter for
å forkorte levetida , og er laget så billig som mulig. Dette uttrykket har
nå fått feste seg som en gylden regel: "Så billig som mulig": Olje, plast og
kjemien rundt dette er markedsøkonomisk billig. Metall, tre og naturstoffer
er dyrt. Derfor lever vi i dag i en verden som gir oss allergier, kreft,
redusert fruktbarhet og en lavere livsstandard. Markedsøkonomien har ingen
mekanismer som kan endre dette: "Money talks".
· Folks behov vurderes kun utfra om varen selger: Har ikke kunden kjøpekraft
(arbeidsledig, lav lønn el.lign) har hun heller ikke behov. Kynisk enkelhet
preger systemet som har vunnet. Rettferdighet har ingen plass.
· Vi vet altså at vi må gjøre dette på en annen måte. Så langt er både
miljøorganisasjonene og partiene på venstresida (inkludert Senterpartiet?)
enige. Så må vi begynne å diskutere løsninger:
I det lange løp må løsningen ligge langs en hovedretning: Vi må produsere og
fordele varer og tjenester styrt etter behov og økologiske begrensninger. Vi
må produsere varene vi trenger på en måte som krever minst mulig energi,
minst mulig lagerressurser, minst mulig giftighet, kortest mulig transport
og lengst mulig holdbarhet: Vi må la folkestyret (hvem ellers?) bestemme
dette ved å legge opp vareutvalget, bestemme kvaliteten og hva som er
viktig å produsere. Vi må bruke den kunnskapen som finnes, blant fagfolk
innen ernæring, biologi, kjemi, fysikk og andre naturvitenskaper til å
"konstruere" varene i samarbeid med folkevalgte. Vi må bruke kunnskapen
innen samfunnsfagene for å skissere demokratiske løsninger på hvordan denne
produksjonen skal styres: Hva kan bestemmes i bedriftene, kommunene,
fylkene? Hva må bestemmes på riksplan? Vi må også finne moderne løsninger på
korrupsjon og levende demokrati.
Det geniale er jo at både den politiske høyre- og venstresida får innfridd
sine viktigste mål: Selveierdemokratiet er hermed oppfylt, vi blir alle
bedriftseiere med omsorg og interesse for våre egne bedrifter. Sykefraværet
vil gå ytterligere ned , å sluntre unna er ris til egen bak. Vel vil vi ikke
ha muligheten til å sitte i skinnsalong på kontoret, men vi vil heller ikke
ha det "tyngende ansvaret" alene: Bedriften eiesØstyres av alle de som
jobber på den. Dette er jo et av de viktigste ideologiske forankringene til
Kristin Clemet: En som eier vil ha større ansvar enn en ansatt! De
privilegiene som dagens eiere har, vil sikkert kunne oppgis i bytte mot en
trygg framtid, barnebarn uten sykdommer og en rein verden.
Jeg er lei av begreper som få forstår eller har et forhold til. Med en gang
ord som kommunisme , sosialisme, konservatisme eller selveierdemokrati
dukker opp, er kommunikasjonen brutt. Vi må nå gå et skritt videre og snakke
om hvordan vi vil at samfunnet skal se ut.
Mange i miljøbevegelsen er redde for ordet politikk , de tror antagelig at
de mister medlemmer om de tar stilling for forslag som vil innbefatte
meninger om hvem som skal eie fabrikkene i framtida. De er svært forsiktige
med å hevde at det er forskjeller på folk også i Norge, og at miljøpolitikk
kan brukes til å jevne ut disse forskjellene: Miljøpolitikk brukt som middel
til å øke forståelsen for rettferdighet og solidaritet, dette vil berede
grunnen for et økende engasjement: Klart vi kan ta ut mer fritid istedet for
penger, men noen som er på bånn trenger mer lønn, Erik Solheim! Vi kan ikke
bære ansvaret for verdens elendighet på egne skuldre, Steinar Lem, vi må stå
sammen og bli enige om grunnleggende endringer. Disse endringene er nødt til
å innbefatte forslag om hvem som skal styre og hvordan den materielle siden
av det menneskelige samfunn skal organiseres. Vi må snakke et språk som
alle forstår i denne diskusjonen, Arne Byrkjeflot: Vi må snakke om
bedriftseiere og de som har interesser av at samfunnet er som det er, ikke
bruke ordet borgerskap. Vi må snakke om folks strev etter varer og goder til
seg selv, ikke begrepet materialisme, som betyr noe helt annet. Er vi pokka
nødt til å bruke begreper, så skal de forklares skikkelig og vi må bli enige
om at vi mener det samme om innholdet.
På denne bakgrunnen har jeg noen meninger om RV"s nye prinsipprogram:
· Hvorfor dette tunge språket? Flere jeg har snakket med mener at programmet
først og fremst skal være til indremedisinsk bruk. Tenk det. Men jeg er selv
rimelig oppegående, og vant til å lese tung litteratur, men jeg har ennå
ikke klart å lese alt sammen.
· Vi må forsøke å unngå denne sosiolekten (som betyr språk som oppstår i et
bestemt miljø) som oppsto på Blindern for ca. 30 år siden. Den er ikke egnet
til å fange folks interesse, den har begreper og fremmedord som kanskje ikke
engang leder og sekretær i RV er enige om hva betyr. Det burde ha kommet en
"light"-versjon av programmet, med ingresser, illustrasjoner og eksempler,
renset for fremmedord og begreper som er belastet eller det står strid om.
Vi har da mediafolk på venstresida også, som kunne ha laget en folkeutgave
som alle kunne lese?
· Mye av krangelen i RV handler om disse begrepene. Hvor går grensen for
borgerskapet, ved Kostøl eller Hågensen? Disse endeløse diskusjonene som rir
venstresida er det bare politiske motstandere som tjener på. Det vi kunne
diskutere er kanskje hvordan LO skal se ut når vareproduksjonen og
bedriftene er folkestyrt. Kanskje legge ned hele greia , kanskje gi
organisasjonen nye oppgaver, har du andre forslag?
· Vi må hele tida tenke på at vi skal vinne flertall for det vi mener.
Språket som benyttes og sakene som tas opp må legges opp så folk forstår
meninga.
Hvor mye tåler naturen? Hvor lang tid har vi? Svaret er det ingen som har,
men vi vet at det ikke er mulig å fortsette på ubestemt tid. De massive
påvirkningene på jordas biologiske systemer ser ut til å fanges opp av et
slags overheng, vi har som regel litt tid før reaksjonene kommer. Omsetninga
i naturen er nødt til å fungere noenlunde knirkefritt. For at dette skal
fungere må en ha et noenlunde rikt artsutvalg, men heller ikke mer. Derfor
tror jeg at det er fullt mulig at dagens system fortsetter å vinne og kan
fortsette å tømme lagerressursene av olje og gass lenge ennå, før
problemene blir så store at kollapsene vil tvinge fram andre løsninger. Jeg
tror at vi kan klare oss uten regnskogene, fordi kollapsene i nedbør og
klima først og fremst (med noen unntak) vil gå utover land som ikke har makt
til å gjøre endringer som monner. Jeg tror også at klimaendringene kan gå
veldig langt (og gjøre uopprettelig skade) før endringer i kapitalismen
tvinger seg fram. Det er med andre ord vi som må komme med forslag til
endringer som kan gjøre framtida lys og gi oss et flertall for disse
endringene. Det er ikke naturgitt at løsningene vil måtte komme selv om den
sørlige delen av jorda opplever sammenbrudd.
Terje Bongard
**************************************
Terje Bongard Zool.dep. The Museum, NTNU
7004 TRONDHEIM, NORWAY
+73 59 22 83, home +73 53 54 23
**************************************