1. "Marxistisk Filosofi" er ikke Marx filosofi, men en lang rekke
ideer tatt fra forskjellige kilder, blant annet Stalin og Mao, satt
sammen til et nytt og unikt tankesystem, som desverre fullstendig
mangler saklig begrunnelse og argumentasjon.
2. Det jeg tror det er viktigst å gripe tak i er selve ordet
"materialisme", slik det blir brukt i Marx.
Her kan vi finne mange gode sitater fra Marx som viser at han *ikke*
(bare) så på begrepet materialisme hos seg som "alt er materie" i
fysisk og kjemisk forstand.
La oss for eksempel se på første tese om Feuerbach: "Hovedmangelen ved
all materialisme hittil - Feuerbachs medregnet - er at tingen,
virkeligheten, sanseerfaringenes verden, bare oppfattes som *objekt
eller anskuelse;* ikke som *konkret menneskelig virksomhet, praksis;*
ikke subjektivt."
Marx så på sin egen ontologi (hvordan verden er) som konstituert av
*menneskelig praksis*. Noen har med det hevdet at Marx transcenderte
den gamle konfliktlinjen mellom idealisme og mekanisk materialisme med
sin nye ontologi, og dermed konstruerte en "anti-filosofi" (Karl
Korsch, for eksempel).
3. Brekke går en del inn på "marxistisk" kunnskapslære
(epistemologi).
For å sitere tesene om Feuerbach igjen, denne gang den niende: "Det
høyeste den anskuende materialisme driver det til, dvs. den
materialisme som ikke begriper sansemessigheten som praktisk
virksomhet, er en beskuelse av de enkelte individer og av det
borgerlige samfunn."
I Den tyske ideologi (min overs.) sier Marx:
"Mitt forhold til mine omgivelser er min bevissthet ...
Bevisshet er derfor, fra dets ganske begynnelse et
*sosialt* produkt og forblir slik så lenge mennesker
eksisterer i det hele tatt." (min uth.)
Brekkes materialisme er nettop en form for den "anskuende
materialisme" som Marx kritiserer i Teser om Feuerbach, en
form for mekanisk materialisme.
Han skriver blant annet: "alt ... avhenger av vår evne til
å *ordne sanseinntrykk*" (Brekkes uth.) og "forståelse av
hvordan hjernen fungerer kan også være et viktig bidrag til
en mer trffsikker revolusjonær politikk. Synapser og
nevroner, hormonproduksjon, hjernens sammensetning av ulike
deler med ulike oppgaver og historie bakover til dyrenes
ulike utvilkingstrinn osv. legger uten tvil bestemte
fysiologiske betingelser for hvordan mennesker fungerer."
Hele poenget til Marx var at mennesket danner seg selv gjennom sin
sosiale praksis, det vil si gjennom sin sosiale interaksjon med resten
av samfunnet. Mennesket er ikke et isolert atom i verden, slik
borgerlige ideologer forteller oss hele tiden, men et integret del i
samfunnet.
Mennesket er *ikke* et "tabula rasa" som objektivt og alene skuer
verden og innhenter objektiv informasjon som så kan sorteres og
behandles rasjonelt på individuelt basis, slik Brekke framstiller det.
Dette er typisk "positivisme", eller borgerlig idealisme. (Skjønt selv
"borgerlig idealisme" nok er mer nyansert.)
4. Brekke skriver: "'Vitenskaplig metode' forbindes gjerne med
framgangsmåter for å prøve ut om en oppfatning, en hypotese, duger -
eventuelt hvilket *gyldighetsområde* den har. (Newtons teorier om
mekanisk bevegelse, treghet osv. ble ikke motbevist av Einstein, men
grensene for det antatte gyldighetsområdet ble innsnevret.)" Meget
bra! Dette hørtes jo riktig lovende ut, sånn før en går over på
dialektikken. Men akk, her har en tydeligvis glemt den metoden
beskrevet ovenfor.
Nå skal ikke jeg hive meg ut i dialektikken og prøve å forklare den,
rett og slett fordi jeg ikke synes jeg kan nok om emnet til å uttale
meg om det. Men jeg vil bare påpeke at "dialektikken" hos Marx *ikke*
er den naturlov som Brekke framstiller den som når vi får høre at
dialektikk skal "vise til grunnleggende egenskaper ved materien og
materiens bevegelsesformer." Så vidt jeg vet, snakket Marx utelukkende
om *historiske* og *økonomiske* bevegelsesformer.
Dialektikken til Marx er aldeles ikke et "forsøk på å beskrive
grunnleggende bevegelsesformer ved materien" i fysisk, kjemisk eller
biologisk forstand. Her framstilles dialektikken som en evig gyldig
lov som materien følger! Dette er Engels sin oppfinnelse, og er
desverre feilslått.
Har Marx virkelig klart å avdekke universets bevegelseslover? Neppe.
Og det jeg har vært borti av "naturens dialektikk" har utelukkende
hatt Nostradamus-praksis i forhold til bevisførsel (inkludert Brekkes
meget sparsomme sådanne).
Vennlig hilsen,
Per I Mathisen