Så til saken: Jeg er selvfølgelig ikke mot billig kollektivtransport - ta og les det
jeg skriver. Poenget mitt er:
1) Vi må ikke formulere vår politikk med tanke på hva som er *populært*, men utfra hva
analysen viser er nødvendig og riktig. Først i MÅTEN vi fremmer vår politikk på, må vi
selvfølgelig ta hensyn til folkestemningen. Hva det andre fører til er Erik Solheim et
av de mest lysende eksempler på i nyere tid. Liebknecht kunne ikke gjøre annet enn å
gå mot krigsbevillingene, selvom det nok var noe av det mest upopulære man kan tenke
seg i Tyskland i 1914. Han risikerte å bli lynsjet, og ble jo også senere myrdet. Men
han kunne selvfølgelig prøve å forklare sitt standpunkt.
2) Intet er nemlig mer flyktig og forrædersk enn folkestemningen. Den er i
krisesituasjoner normalt et lett bytte for demagoger og sjarlataner, og først en lang
prosess henimot utviklingen av en reell politisk opposisjon og en politisk avantgarde
i Norge kan endre noe på dette forhold.
3) De fleste undersøkelser tyder på at billigere kollektivtransport i praksis ikke
gjør denne mere populær. (Det må altså mere til). Folk forstsetter å kjøre bil, selv
med gratis kollektivtransport, fordi de føler at den *personlige frihet* er større. De
slipper vitløkslukta fra *de andre* og kan høre på sitt eget stereoanlegg osv. I
Bangkok har folk fått toalett i bilene for å kunne gå på do mens de står i kø i tre
timer på vei til jobb! Bilismen er i vår tid noe langt mer enn en transportform: Det
er en sentral bærebjelke i senkapitalismen, en livsform og en religionserstatning
(jvf. Opseths lakoniske automatsvar: "bilen er kommet for å bli". Slik taler en
religiøs). Byene er utformet slik, at de ensidig er tilpasset bilen. I Schweiz
markedsfører nyfacistene seg under varemerket "bilistpartiet" - Volkswagen er en
Hitlersk oppfinnelse og Henry Ford var en sterk beundrer av Hitler. Mange tyske
bilister kjører i dag med følgende streamer: Blås i skogsdøden - jeg elsker min bil.
Tro meg: Når det kommer til stykket, vil de fleste i dag ikke ha dyrere bensin selvom
kollektivtransporten blir gratis (men alle vil gjerne tro godt om seg selv, så
"hederlige" unnskyldninger vil ikke mangle). Først når det virkelig brenner på med
drivhuskatastrofer o.l., vil det begynne å skje noe, og det er langt i fra sikkert at
det blir fornuftsbetont. Vår oppgave er selvfølgelig å arbeide for at det blir det,
men: vi må være illusjonsløse og: vi har mektige motstandere.
Karsten V. Johansen