Energiprisar og politisk kompass

Lars Staurset (lars.staurset@it.statkart.no)
Mon, 30 Sep 1996 07:47:40 +-100

>From: kvjohans@online.noÆSMTP:kvjohans@online.noÅ
>Sent: 27. september 1996 21:49
>To: klassekampen-forum@interlink.no
>
>Lars Staurset frykter at realistiske energipriser "er en sikker måte
>å bli upopulær på". Han vil kombinere med billig kollektivtransport. Helt fint, men
>det er neppe heller særlig populært. Jeg er dessverre nødt til å si, at her avslører
>Staurset, at han ikke skiller seg nok fra 99% av nåtidens "politikere", hvis eneste
>politiske "kompass" er opinionsmålingene. Det var denne type "politisk tenkning", som
>Lenin med et treffende uttrykk kalte å hilse et begravelsesfølge lykke til med ønsket
>om, at de måtte få oppleve mange slike dager: det er opportunisme. Karl Liebknecht sto
>mutters alene, da han gikk mot krigsbevillingene i 1914!

Ojojoj. Eg har visst trampa på ei politisk tå??? Sant å seie var eg i tvil
om eg skulle sende inn det innlegget som "kvjohans" svarar på. Eg tenkte
at kombinasjonen "dyr bensin og billeg kollektivtransport", og i det store
og heile "pisk _og_ gulrot", kanskje var ukontroversiell og dermed
uinteressant i dette forumet. Slik er det visst ikkje likevel?

"Kvjohans" brenn for store og alvorlege miljøproblem, og det er
prisverdig. Å løyse desse problema er ikkje enkelt, fordi vi ikkje berre
må slåst mot den politiske og økonomiske eliten, men også be folk flest i
vår del av verda legge om livsstilen sin. Spesielt må vi få redusert
energibruken.

Skal vi greie det utan å hamne i barbari og diktatur, må vi ha folk med
oss. Ein sjokkauke i energiprisane, utan tiltak av typen "støtte til enøk"
og "billeg kollektivtransport", vil redusere levestandarden til folk. Det
vil opplevast som svært urettferdig så lenge dei rike stadig blir rikare
og kan kjøpe seg ut av problema. På den måten får miljøsaka dårleg ord på
seg, noko som passar bra for dei som vil ha gasskraftverk og maksimal
oljeutvinning.

Kva meiningsmålingane akkurat no seier om energiprisar, veit eg ikkje, men
den som skal arbeide seriøst med spørsmålet, bør følgje med i det. Ikkje
for å snu kappa etter vinden ("opportunisme" i ml-språkbruk), men for å
finne ut om argumentasjonen når fram. Å fyre laus i blinde har lite for
seg, for sjølv om argumenta kan vere saklege og korrekte, bør vi også vite
om dei blir oppfatta slik vi ønskjer.

Vi må ikkje stille det politiske kompasset blindt på målet, men også sjå
på kartet og terrenget omkring oss. Ellers går vi som regel i grøfta.

Lars Staurset