Jeg vil oppfordre folk til å diskutere KK folk som ikke deltar i dette
forumet, som jo er en litt spesiell gjeng - slik at flest mulig synspunkter
kommer fram.
Klassekampen - liten og snobbete eller stor og folkelig?
Vi - alle sammen - lesere, abonnenter, venner av Klassekampen vil komme med
et varsku - en oppfordring til KK-redaksjonen om å stanse noe som vi anser
som en meget farlig utvikling i avisas innretning: andelen av
kvasi-intelektuell tåketale i kultur-stoffet er blitt faretruende høy - og
økende. Et eksempel er omtalen av H. Blooms "The Western Canon". Man leser
at Bloom skriver "esoterisk unnvikende", at vedkommende rabulistisk og
komisk, men samtidig "romantisk og elegisk". Vi leser om Blooms
"innflytelsesrike teori om innflytelsesangsten" og at "Jo dypere Bloom fører
oss in i litteraturen, desto voldsommere slynger han oss ut i verden". (Jfr.
Victor Steins kritikk 11.5.96) Et annet eksempel er oppslaget om Hølderlin
(10.896) hvor vi leser: "Det ser vi kanskje igjen i Hölderlins berømte gåte
fra Rhinhymnen, Ein Räthsel ist Reinantsprungenes, det som springer ut av en
renhet eller enhet, er et sprang fra noe, en atskillelse eller splittelse.
Men dette er også et rytmisk sprang, for å nærme subjektfilosofien til
metrikken, en innføring av et metrum i tilværelsen. Höderlins poetikk er
nemlig dominert av rytmiske termer som cesur, progress/regress, tonens
veksling etc." Andre fremmedord en må beherske for å lese denne artikkelen
er "Emfatisk, den hermenutiske sirkel, en ikke-descartesiansk aktivitet,
ekskatologi". (Jfr. en kritikk i Internettgruppa "KK-forum", av M. Marsdal).
Enda et eksempel er KKs interviu med J. Kristeva (27.4.96) hvor et av
spørsmålene lyder: "La oss likevel stille et kjønnspolitisk motivert
spørsmål. Du sa tidligere i samtalen at det semiotiske ikke var reservert
det feminine. Når du karakteriserer den symbolske orden som fallisk, er
dette da ikke annet enn en form for metafor? Hvorfor beholde en slik
betegnelse, som inviterer til essensialistiske tolkninger?"
Disse tre eksempelene, Bloom, Hølderlin, Kristeva er dessverre ikke å
betrakte som tilfeldige arbeidsulykker. Tvertimot er de typiske for mye av
kulturstoffet, både utvalg, vinkling, språkbruk. Og dessverre ikke bare
kulturstoffet - også mye av det andre "feature" stoffet er for mye preget av
forsøk på journalistiske fiks-faksierier. Problemet med dette er at folk
ikke leser det - og de som leser det bare rister på hodet. Det finnes ikke
noe politisk eller kommersielt grunnlag for Klassekampen dette
kvasi-intelektuelle snobberiet får fortsette. Derfor vil vi innstendig
oppfordre de ansatte og styret i Klassekampen til å diskutere innretninga
på kulturstoffet.
Vi er også av den oppfatningen at avisa på mange andre områder er mer preget
av "journalismen" enn av vilje til å være et redskap i for venstresida i alt
fra faglige til filosofiske kamper. Vi oppfordrer derfor defor
KK-redaksjonen til å starte en diskusjon i KKs spalter om hvordan avisa skal
bli radikal, folklig og dermed stor. Det er ikke KK i dag, noe vi sterkt
beklager - og vil gjøre noe med.
Anders Ekeland