http://www.cappelen.no/~steigan/nyheter/nyheter2.html
Det hjertet er fullt av...
...renner munnen over med, sier et gammelt munnhell. Det falt meg i hu,
som man sier, da jeg så statsminister Brundtland i ledig sommerintervju
på svensk TV. Her har hele Norge ventet på hennes kommentar til de
grove krenkelsene av ytringsfriheten og vanlige demokratiske regler som
Lundkommisjonen har avslørt. Men statsministeren har bitt tennene
sammen og holdt kjeft. Håpet på at vinden skulle løye og at andre
skulle gjøre jobben. Men da hun trodde at ingen landsmenn så henne
(hvem ser svensk TV nå for tida?), slapp hun katta ut av sekken. "Jeg
tror ikke det er noen som egentlig har vondt av å være registrert..."
Dette sa hun, uansett hvor mye hun etterpå vil fossro og uansett hva de
personlige sekretærene måtte si. Og det sa landets statsminister etter
at hun hadde fått anledning til å tenke seg godt og lenge om.
Hun vet at folk har blitt overvåket helt inn i sine hjem og familier i å
revis. Hun vet at mennesker har blitt behandlet som kriminelle for
sine meningers skyld. Hun vet at folk har vært utsatt for yrkesforbud
etter intimt samarbeid mellom overvåkinga, partiet og bedriftene.
På vegne av den norske stat skylder hun disse menneskene en
uforbeholden unnskyldning, i stedet tar hun overvåkerne i forsvar og
alminneliggjør overvåkinga. Vi har ikke noe vondt av det!
Statsministeren burde være kjent med at FNs menneskerettskonvensjon
garanterer oss retten til privatlivets fred. Artikkel 12: "Ingen skal væ
re utsatt for vilkårlig innblanding i sitt privatliv, familie, hjem
eller korrespondanse, eller for angrep på sin ære eller sitt rykte.
Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding og slike
angrep."
Vi er tusenvis av mennesker i dette landet som har vært utsatt for en
krenkende kikkervirksomhet fra statsansatte spanere og tilfeldige
informatører gjennom en årrekke. Lundkommisjonen har slått fast at
dette har vært i strid med lov og instruks, men landets statsminister
presterer å si på svensk TV at dette burde vi finne oss i.
Menneskerettserklæringa gjelder altså ikke i Brundtlands rike, og
lovbrudd fra statens side bør vi finne oss i. Det var greit å få disse
holdningene bekreftet, men litt ergerlig for norske journalister at det
måtte en svenske til for å få katta ut av sekken.
Pål Steigan