Trond Andresen
*************************************************************************
<> betyr kursiv
----------------
EN "MODERNE" KJEKKAS
KK, april 1995
av Trond Andresen
Ludvig Holberg skrev i sin tid stykket Erasmus Montanus, hvor han
harselerte over den urbane unge mann, tilsynelatende sprenglærd - men
i virkeligheten temmelig uvitende. Brautende skråsikker og ufyselig
var han, Rasmus Berg. En aktuell utgave av samme Rasmus heter Erling
Fossen. Han beærer de sidrompa leserne av Klassekampen med en kronikk
3. april. Friskt og freidig åpner han med å karakterisere avisa - og
jeg antar at dette også gjelder mange av dens lesere - som
"nasjonalsosialister". Nå har jeg sett lignende ting fra denne fyren
før, og derfor har jeg bestemt meg for å svare ham med samme mynt.
Fossen er meget oppsatt på å innprente leserne hvor umåtelig
<moderne> han er . Dette formidler han ved stadige henvisninger til
datanettet Internet, som han deltar i. Han er et menneske fra det neste
århundre, som har akslet den tunge byrde å forklare dagens trauste
nordmenn hvor fossile de er: Framtidas arbeider blir ikke en
lønnsarbeider, sier Fossen, han blir en kunnskapsarbeider som "er
ansatt fordi han vet noe ingen andre vet. Det vil derfor være umulig
å sparke ham."
Nå er ikke Fossen sosialist, så hans framtidige datasamfunn må
inneholde kapitalister og lønnsarbeidere (med høyere utdanning enn i
dag, javel). Tror Fossen at framtidas kapitalister blir julenisser bare
fordi langt flere folk da jobber med data og informasjon? Hvorfor vil
ikke kapitalismen også i neste århundre utmerka godt kunne vrake og
velge mellom høyt kvalifiserte, men likevel fordømt arbeidsløse
"kunnskapsarbeidere"? Har Fossen sjøl erfaring som lønnsarbeider, hva
slags, og hvor lenge?
"....Den fysiske arbeidsplass vil bli virtuell, der arbeidstiden vil
være orientert rundt prosjekter og den daglige fysiske
tilstedeværelsen ikke lenger vil være nødvendig".
Javel. Ved hjelp av vår hjemme-PC og nett-tilkopling kan vi "virtuelt"
vaske rompa på de eldre på aldershjemmet, trøste ungen i barnehagen
(et "prosjekt"?), skifte clutch på bilen, bygge forskaling, legge
kabel, kjøre skolebuss, dyrke jorda, stelle dyra i fjøset. Melka
kommer ut av ei kran på PC'en via modem fra melkefabrikken. Og skal vi
drite kan vi bare gjøre det på tastaturet og sende dritten digitalt
v.h.a. samme modem til kommunens kloakk-anlegg. Cyberspace, man!
Når man leser disse greiene blir man - tross skrekkhistoriene fra
Kina - inspirert til å be om en kulturrevolusjon i gamle Maos ånd:
Send fyren ut på landsbygda! La ham passe grisene! La ham skuffe
møkk!
Internet, javel. Jeg har sjøl brukt dette nettet flittig siden
høsten 1992, det er spennende, og åpner revolusjonerende muligheter
for kontakter og diskusjon over landegrensene. Noe de radikale kreftene
tjener mest på, fordi makta allerede <har> sine gode
kommunikasjonskanaler. Men dette nettet er fortsatt i sin pubertet,
bokstavelig talt. Nett-kulturen inneholder i dag et sterkt innslag av
amerikanske gutter/menn som er gode i data, men svært ofte dumme og
uvitende når det gjelder politikk og samfunnsforhold. De tror at
verden er USA, i den grad de overhodet interesserer seg for verden. De
har et oppblåst ego og en umåtelig sjøltillit som ikke står i noe
rimelig forhold til den kunnskap og innsikt de mangler. Politisk sokner
de svært ofte til den såkalte <libertarianer> -retninga, en slags
ultra-utgave av Fridemokratene, Fr.P.-utbryterne på Tinget. For disse
menneskene, akkurat som for Fossen, er det overveldende flertall av
vanlige arbeidende (for ikke å snakke om fattige) mennesker <usynlige>
eller uinteressante.
Fossen må gjerne - som han så poetisk uttrykker det - befinne seg
"mentalt i det globale", og få "en selvvalgt og helt unik
Personlighet" ved hjelp av nettets muligheter (har han allerede skaffet
seg den? Mye kan tyde på det). Men virkeligheten er at folk formes av
det fysiske og levende menneskelige miljø de vokser opp i, og at dette
fortsatt vil være den dominerende faktor uansett om man har en PC å
"surfe" med fra 5-års-alderen. Til og med lokalsamfunn og røtter
betyr noe, kanskje ikke for Fossen, men for oss andre.
Fossen har umåtelig forakt for de som vil opprettholde retten til å
bestemme i sine egne land ("nasjonalsosialistene"). Ham om det. Men han
fusker, eller vet ikke hva han snakker om (jeg tror helst det), når
han prøver å skape det inntrykk at det er umulig å opprettholde
nasjonale stater p.g.a. utviklinga innen data- og
kommunikasjonsteknologi. Man kan utmerka godt Internet-kommunisere i
vilden sky, reise til andre land, glane på 1000 kabelkanaler, ha
bærbar PC, gifte seg på Mauritius, produsere husvinduer med <en>
arbeider og 10 roboter, og likevel ha en suveren nasjonalstat med egen
lovgivingsmakt og et veldefinert indre demokrati, samtidig som landet
fredelig og på tusen måter samarbeider med alle andre i verden til
gjensidig fordel. Jeg har ennå til gode å bli forklart, fra
hærskaren av moteriktige dagblad- og andre skribenter som lirer av seg
all denne
"globaliseringen-går-sin-gang-enten-vi-liker-det-eller-ikke"-svadaen,
<hvorfor> det er umulig å ha velorganiserte sjølstyrte enheter
samtidig som hypermoderne teknologi tas i bruk. Forklar oss da, for
faen. Men gjør det basert på sakkunnskap. Spar oss for avskrift av
slagordene til en eller annen amerikansk guru.
Jeg har allerede antydet noe om Fossens åpenbart rike erfaringer fra
det virkelige arbeidsliv. Han bekrefter mine anelser med følgende:
"-noen tror hårdnakket at Freia melkesjokolade smaker bedre hvis den er
produsert med norsk melk". Fyren tror altså at motstanden mot salg av
Freia gikk på dette! Vet han hva et multinasjonalt selskap er? Og hva
disse svært ofte gjør med oppkjøpte bedrifter når det er gått noen
år? Har mannen den minste anelse om forskjellen for de ansatte på å
bli styrt fra Sveits eller USA kontra det å ha innenlandske eiere?
Fossen fortsetter: "noen tror at vaskemaskiner produsert i Norge kan
gjenvinne nasjonal kontroll og gjenfødelse". Vås, igjen. Vi veit (vi
<tror> ikke, for vi har kunnskaper om disse tingene) at økt produksjon
av ferdigvarer i fastlands-Norge i stedet for bare import i bytte for
olje, er en moderne, realistisk måte å skape arbeidsplasser på.
Dessuten er det miljøvennlig. Vi veit at moderne produksjonsteknologi
- gjerne basert på et lisenssamarbeid med en velrennomert utenlandsk
produsent, og på halvfabrikata fra denne - gjør det fullt mulig å
legge en stor del av produksjonen av ferdigvarer beregnet for
hjemmemarkedet, til nye innenlandske bedrifter.
"Fysisk befinner menneskene seg i det lokale, mentalt i det globale"
sier Fossen dypsindig om det nye menneske.
"Fysisk" befinner Fossen seg i Oslo Arbeiderparti. "Mentalt" befinner
han seg i den hippe media-saueflokken i Oslo-gryta.