Jeg deler Mathias sin bekymring, men kanskje ikke for de helt samme
folkene.
> I innlegget sitt skriver hun blant annet: "Vi ønsker overgang til et
> mer demokratisk samfunn. Det kan ikke nås, dersom vi ikke er tvers
> igjennom demokratiske i våre handlinger." Dette er ikke annet enn
> sosialdemokratiets far, Eduard Bernsteins berømte frase: "Veien er
> alt, målet er ingenting." Denne uttalelsen uttrykker en sterk
> reformistisk tendens som i alt for stor grad er i ferd med å vine
> innpass i RV.
Tvert imot, tror jeg det er svært sunt at folk nå endelig begynner å
bekymre seg for hvordan de midlene vi bruker faktisk har sammenheng
med det målet en oppnår. Dialektikk, vet du.
> Spørsmålet blir da om vi skal være moralsk ledende og
> oppføre oss slik vi ønsker alle skal oppføre seg, eller om vi skal
> ta utgangspunkt i det bestående samfunnet.
Hva vil det si å "ta utgangspunkt i det bestående samfunnet"? Å
oppføre oss like jævli som kapitalistene bare det gagner "vår sak",
slik som AKP gjorde i KK? Nei takk.
> Når Astri da sier:
> "For meg er det viktig at endringer skal være resultat av
> demokratiske diskusjoner; det gjelder enda mer for den sosialistiske
> bevegelsen enn noe annet." spør jeg meg hvem dette demokratiet
> inkluderer. Skal for eksempel FrP-velgere ha like mye (eller lite) å
> si som en aktivist i RV i forhold til Klassekampen?
Nei. Hvem påstår det?
> Eller i forhold til byggingen av et nytt samfunn slik situasjonen er nå?
Ja, så absolutt. Hvem er vi til å ta fra en FrP-velger stemmerett i
et sosialistisk samfunn? Huffameg for et diktatur det ville blitt.
> Det som imidlertid skiller ut kommunister fra andre, er at vi har en
> forståelse av dagens undertrykking og en teoretisk vei ut av den.
Men akk så teoretisk... *sukk*
> Derfor stemmer det faktisk til en viss grad at kommunistpartiet skal
> "vite hva som er best for oss."
Hvilket vil si at kommunistpartiet har en gudegitt rett til å
bestemme over andre folk? Jeg trodde sosialisme var å gi folk
styring over egne liv.
> Det er
> gjennom disse diskusjonene vi får vite hvordan folk tenker og
> hvordan vi kan påvirke dem i revolusjonær retning.
Jeg liker ikke denne "vi" og "dem" holdninga. Er et av våre
problemer i dag at vi ikke har grunnlag nok til å vite hva folk
tenker? Jeg tviler på det.
Enda mer tvilende er jeg til ideen om at "vi" skal "påvirke" så mange
til å bli rrrrevolusjonære. Faktisk tror jeg vi må ta en litt mer
ydmyk holdning til hva folk flest faktisk tror og synes om verden.
Jeg tror svært mange allerede har en grunnleggende system-kritisk
holdning i dag, selv om deres forestillingsverden ikke passer inn i
et skjema vi har derivert fra Marx eller Lenin. Undersøkelser fra
USA viser dette med stor klarhet. De ønsker ingen "pakke-løsning" på
ideologi fra noe politisk parti. Og hvorfor skal de? Sosialisme skal
jo være folkets *egen* frigjøring
For å sette det på spissen: Den revolusjonære bevegelsen bør være
initiativ-taker og inspirator, ikke leder, lærer eller administrator.
> objektivt revolusjonære.
Jeg er vel en av de rent subjektivt revolusjonære, da ;-)
Mvh,
Per