>....De foreningene som har brutt ut
>ønsker å følge en strategi som i alle fall i privat sektor har vist
>seg å gi resultater.
Ja -- selge seg så dyrt som mulig uten å tenke på samhold med
andre grupper. Ikke det at NIF sitt talent for å støtte sine egne
er det største heller: I denne sammenheng kan nevnes at
Teknisk Ukeblad (organ for NIF/NITO)
ikke en gang greidde å manne seg opp til å støtte de mange NIF/NITO-
medlemmer ved Ericsson på Hisøy ved Arendal i konflikten der tidlig i år.
Se debatt med TU arkivert på
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/eric/innlegg/0004.html
Så til noe annet Ola sa:
>At NIF har uttalt støtte til EU, er det av spesiell interesse?
Klart det har betydning for en EU-motstander når NIF kommer med dette
i innspurten av EU-kampen. Spesielt siden NIF sin mangel på øvrig
samfunnsengasjement er så åpenbar.
>Det kan umulig ha vært LO's sterke engasjement i EF-kampen for 25 år siden
>som fikk Trond til å melde seg inn i NTL i sin tid. Rett nok har noen
>av LO-forbundene skiftet mening om EU etter hvert. Men det er i hovedsak
>de som har en trygg avstand til produksjon av varer og tjenester for
>det internasjonale marked.
Sier du her at de som jobber i bransjer hvor man driver med produksjon av
varer og tjenester skjønner at EU-medlemskap er en nødvendig ting? Og at de
som er mot EU i f.eks. offentlig sektor kan være det uten personlig risiko
for jobben sin fordi den ikke er "konkurranseutsatt" eller noe slikt? Er du
sjøl for eller mot EU-medlemsskap? Hvis du er mot, skjønner jeg ikke hvorfor
du formulerer deg i samme ånd som Lars Roar Langslet i Aftenposten da han
like etter avstemninga i 1994 slo fast at "sugerørsfolket" hadde vunnet -- dvs.
alle de i offentlig sektor som "levde på" verdiskapinga til "de produktive".
>Prøv deg på arbeide et annet sted Trond,
>så oppdager du kanskje at verden er litt anderledes utenfor det
>akademiske elfenbenstårnet.
(!!! -- dette lar jeg stå ukommentert)
>Et lønnstak på 350.000 kr. for universitetsutdannede, siden vi har
>har så "interessant" arbeide? - Da hadde jeg valgt noe mer meningsfylt.
For det første: Er det rett eller galt at akademikerens arbeid i
gjennomsnitt er mer interessant, gir mer sjølstendighet i jobbsituasjonen,
er mer variert -- enn f.eks. jobben til stuepiken, renholderen, kassadama,
bussjåføren, kontorassistenten ?? Bestrider du virkelig det? Jeg snakka
sjølsagt ikke om din spesifikke jobb -- som jeg ikke veit noe om -- men
gjennomsnittlige forhold for akademikere.
For det andre: Hvorfor er ikke 350.000 kr. pr. år nok inntekt for et vanlig
arbeidsår? Hvor mye må du ha i årsinntekt før du synes du har det du
trenger? (Folk som jobber overtid, ubekvemt, helsefarlig etc. skal ha
tillegg, greitt nok -- bare så vi slipper misforståelser).
>Ellers synes tydeligvis Trond at det er "blæh" at vi vil ha igjen endel
>av den merverdien som skapes for bedriftseierne. Er dette et forhold
>som bare gjelder sivilingeniører, og ikke andre grupper som typo-
>grafer, heismontører og flyveledere?
Jeg mener at lønnstaket skal gjelde ALLE -- derfor støtter jeg heller ikke
typografer, heismontører eller flygeledere hvis jeg synes pengekravet er mer
enn rimelig. Forøvrig tror jeg grunnlønna til en heismontør er under 350.000.
Men mitt syn her er ikke bare et lønnstak, men et INNTEKTSTAK -- det betyr
at alle eiere, sjefer, kapitalister heller ikke skal kunne ta ut mer. Derfor
blir din "merverdi"-problemstilling uaktuell. Kapitalistene skal ikke ha
disse pengene de heller. Dette er et prinsipielt, moralsk standpunkt -- som
jeg tar uten å skjele til hva "markedet tilbyr". Derfor hadde også Erling
Folkvord min respekt når han som eneste stortingsrepresentant avslo å ta i
mot hele sin lønn på 350.000+frynsegoder og bare tok ut de ca. 200.000 han
ville ha hatt som sosialarbeider for uteliggerne i Oslo (hans egentlige jobb).
>Hvis lønninger til akademikere i Norge ikke skulle være over
>350.000, Som Trond Andresen foreslår, ville det ikke bare bli mangel
>på ingeniører i stat og kommune. Da ville det bli en generell mangel
>på akademikere her i landet, og spesielt på ingeniører.
>
>For det første ville svært få gidde å ta noe særlig utdannelse etter
>videregående skole, slik som vi så var tilfelle under "jappe-tiden" på
>slutten av 80-tallet.
Et meget lite smigrende syn på hva som motiverer de fleste unge mennesker
til å velge høyere utdanning. Jeg er ikke så pessimistisk som deg -- denne
typen agitasjon er veldig bekvem for NIF som lønnskamp-taktikk. Men
mennskesyn-diskusjonen tar jeg en annen gang.
>Videre ville internasjonale selskaper (les multi-
>nasjonale monopoler) i enda større grad enn i dag stå i kø for å verve
>billig arbeidskraft fra Norge. Slik som forholdene har utviklet seg de
>senere årene, er visse typer arbeidskraft, som bl.a. ingeniørtjenester,
>blitt svært internasjonale. I denne sammenhengen er norske siv.ing.-
>lønninger "lave" sammenlignet med de fleste vesteuropeiske land.
Du blander sammen to typer vurderinger, som bør diskuteres hver for seg:
Den ene er en verdivurdering: Hvordan bør samfunnskaka fordeles mellom
innbyggerne, ut fra en rettferdighets- og miljøvurdering? Der har jeg
foreslått minstelønn på ca. 200000 og maksimum på 350000. Dette er begrunna
med at man på den ene sida MÅ ha minst 200.000 for å ha litt handlefrihet ut
over det mest nødvendige (mat, bolig, lån, strøm, klær, utgifter til unger)
i dagens Norge, og på den andre sida med at du lever utmerka på 350000
brutto sjøl om en god del går til skatt og studielån. Det presise beløpet er
ikke poenget; vi kunne godt øke den øvre grensa til 400000, bare for å
slippe en avsporing av debatten. Det som er poenget for meg er at
sosialistisk- og miljøriktig politikk i dag bør innebære et nedre og et øvre
inntektstak. Er du enig at det bør være en minstelønn på f.eks. 200000? I så
fall, hvordan skal dette gjennomføres hvis man ikke samtidig begrenser
overforbruket til de med høy inntekt (inkl. finansinntekter?)
Vi er vel enige om at miljøet setter grenser for totalforbruket?
(Jeg er klar over at jeg erter på meg en del tradisjonelle marxister her, som
under henvisning til Marx sin fnysende avvisning av parolen om "en rimelig lønn"
vil støtte *et hvert* krav fra en lønnsarbeider, så lenge det er en
kapitalist på
den andre sida av bordet -- om så årslønna er 700.000.
Greitt nok -- vi er uenige).
Den andre vurderinga du gjør er av typen "javel, bare foreslå inntektstak
du, men markedet sørger for at det er umulig -- vi kan bl.a. emigrere, da
blir det ingen ingeniører igjen, og hva gjør Norge da?". Dette er sjølsagt et
reelt poeng. Men jeg synes du da bør
innrømme i samme åndedrag at du har gitt opp å forsvare din holdning for
økende forskjeller mellom "akademikerne" og resten av lønnsarbeiderne på et
moralsk eller etisk grunnlag, og gått over til en prinsippløs
"argumentasjon" hvor du
skyver "markedet" foran deg. Jeg vil fortsatt gjerne vite hva DU synes er
rettferdig, rimelig, miljøriktig -- dvs. din etiske vurdering her.
Så kan vi diskutere hvordan man skal forholde seg til "markedet" i neste omgang.
Trond Andresen