Jacobsen må gjerne få meina dette - men i kritkken sin av det han ser som
eit autoritært overgrep
går han for langt. Den forteljinga om KK-striden Jacobsen held seg til er
nemleg djupt autoritær.
Fyrste bod for meiningsutvekslingar om KK burde vera at me ikkje reduserer
tilhengjarar av alle andre
forteljingar enn dei me sjølve held oss til - til agentar for andre
(AKP/stalinismen eller for all del
andre). Det finst nemleg ogso andre forteljingar om KK-striden.
Det er til dømes mogeleg å sjå det som har hendt heilt omvendt. At
kritikarar av avisa og støttespelarar for Michelet
ikkje har vore ved- og vassberarar for AKP - men at AKP har vore ved- og
vassberarar for desse. Fordi
AKP tilfeldigvis denne gongen sat med aksjemajoriteten (neidå - eg er ikkje
tilhengjar av at det skal halda fram
slik). At kritikarane ikkje ynskte å kasta journalistane - men at
journalistane køyrde so hardt i svingane
at (b)ordet fanga og me fekk ei opptrapping som leidde til eit meir eller
mindre kollektivt ultimatum frå mange journalistar.
At appellane om innsats for KK er eit uttrykk for at ein set avisa høgt -
ikkje at me vil lura lettlurte
vener til å verta medandsvarlege for styret sine handlingar.
Alle desse forteljingane - både dei som er mine og dei andre er omstridde.
Og på båe sider finst det mange
grunnleggjande ærlege og sjølvstendige vener av avisa som ikkje er nyttige
idiotar eller agentar for andre.
Det kan godt henda at Jacobsen har såre minne om AKP - og for allt eg veit
kan det henda han har gode grunnar til å
forakta dei på grunnlag av sine eigne røynsler.
Er det ikkje likevel tid for ein litt meir audmjuk tone? Det har vore mange
som har vore skarpt misnøgde med både innhaldet
i/prioriteringane til og personalpolitikken til Allern/Bjerke/KK-redaksjonen
i mange år - og det utan å definera
alle støttespelarane deira som agentar for andre aktørar med mindre
høgverdige motiv.
For min del har eg ikkje diskutert denne KK-striden med ein einaste
AKP-medlem (sovidt eg veit), og ikkje ein kjeft
har prøvd å fortelja meg kva eg skal meina. Likevel kan det sjølvsagt henda
at eg er lettlurt og ukritisk og difor
vert ein nyttig idiot. Det er absolutt mogeleg i teorien. Men gjeld dette
alle - og er det haldbart å døma oss alle
kollektivt på eit slikt grunnlag??? Og i tilfelle kvifor?
Etterlysingar av sjølvkritikk vil vel verka vonlaust gamaldags og vil
sikkert stadfesta tilvande tankemynster om
kommisærmentalitet og det som verre er, men litt avkjøling i seinare innlegg
kan det vel vera lov å ynskja seg...??
Med helsing
>X-Sender: soajj@hermes.svf.uib.no
>Date: Tue, 14 Oct 1997 12:27:30 +0200
>To: klassekampen-forum@aksess.no
>From: Jan Jacobsen <Jacobsen@aorg.uib.no>
>Subject: Vann og ved for AKP.
>X-MIME-Autoconverted: from quoted-printable to 8bit by arthur.aksess.no id
MAA23466
>Sender: owner-klassekampen-forum@aksess.no
>X-MIME-Autoconverted: from 8bit to quoted-printable by arthur.aksess.no id
MAA23472
>
>Om å bære vann og ved for AKP.
>
>AKP har en historie. Det partiet gjør idag er vanskelig å se uavhengig av
>det partiet har gjort i fortida. Partiet gjorde på 70-tallet store løft - og
>hadde
>en enorm sjøltillit som gjorde dem sikre på at de kunne klare løftene aleine.
>Derfor plaget det dem ikke at de gjorde den øvrige venstresida fremmed for
>seg selv, at de som i politikk sto dem nærmest, var de som avskydde partiet
>mest, fordi det var de som opplevde partiet som slu, sleip og råttent i alle
>sammenhenger hvor de skulle samarbeide. Front etter front sprakk, partiet
>var seg sjøl nok.
>
>AKP sto dessuten i en politisk tradisjon (stalinismen-maoismen) som gjorde
>dem politisk uspiselig som selvstendig alternativ.
>
>Utover 80- og 90-tallet, skjedde et vaklende og delvis oppgjør med ettparti-
>sosialismen og den stalinistisk-maoistiske arven, og partiets svekkelse
>førte til en delvis åpning mot resten av venstresida. I avisa Klassekampen
>kom dette til uttrykk ved en åpnere journalistikk, og en uttrykt vilje til å
>være hele venstresidas avis. Avisa gikk også åpent ut og ba om støtte fra
>andre venstremiljøer.
>
> I RV kom det til uttrykk ved at RV ble en medlemsorganisasjon, uten
>juridiske rettigheter for AKP. Skulle AKP vinne støtte for sine standpunkter
>i RV, måtte de slåss for dem politisk - som alle andre. RV la stor vekt på at
>partiet nå var et selvstendig parti - og ikke lenger et underbruk av AKP.
>
>Mange var skeptiske til realitetene i dette. Å gå inn å gi penger til KK,
>eller jobbe for å styrke RV ble betraketet som "Å bære vann og ved for AKP".
>Når AKP ikke lenger hadde styrke til å bære sine egne prosjekter, hvorfor
>skulle man gå inn og hjelpe dem? Da svarte vi: Klassekampen er nå en avis
>for hele venstresida - og selv om AKP har aksjemajoriteten er det en uviktig
>detalj. Og vi sa at i hvilken grad RV skulle fortsette å være et
skalkeskjul for
>AKP var opp til folk sjøl, ved at de ved å gå inn å jobbe der gjorde det mer
>uavhengig av AKP.
>
>Disse to fortellingene fikk mange tilhørere. Mange ikke-AKPere gikk ut å
>oppfordret folk til å abbonere, kjøpe aksjer, bli kommanditister.Og mange
>på den brede venstresida begynte å lese avisa, og oppdaget at den ikke var
>den forutsiglige propagandaavisa de husket fra tidligere, men var blitt en
>spennende avis det var verd å lese. Og ikke fullt så mange gikk inn i RV, og
>gjorde partiet til en levende realitet også mellom valgene. Venstresida til
>venstre for SV var samlet i ett parti, og avisa nådde ut til venstreaktivister
>langt utenfor sine tradisjonelle grenser.
>
>Men hvor lenge var Adam i Paradis? Det var ingen detalj at AKP satt på
>alksjeflertallet. For det var de villig til å bruke mot alle andre. De
>overkjørte
>redaksjonen, overkjørte de kameratene utenfor partiet som hadde vært med
>å bære avisa etter at AKP ikke klarte det lenger, og overkjørte alle de som
>ropte så høyt de kunne at gjør dere dette kan selve juvelen i krona gå tapt.
>Med styreformannens dobbelstemme trumfet de gjennom det som var vedtatt i
>AKP. Alt snakk om konsultalsjoner og forsøk på å finne enighet, var bare det
>- snakk. Når partiet har bestemt seg har man en plikt til å gjennomføre
>partiets linje - all diskusjon med folk utenfor er skinndiskusjon.
>Vi har opplevd det fra AKP før, vi kjenner den lusa på gangen.
>
>Og fra RV? Der går partiet litt stillere i dørene, men ikke stille nok. Med
>lederen i spissen, skriver en haug med partimedlemmer seg på oppropet for
>Michelet. Fordi de støtter at AKP kan avsette og tilsette redaktører etter
>eget forgodtbefinnende - at altså AKP, i kraft av hvor viktige de idag er for
>venstresida (ironi) skal kunne diktere linjen i avisa Klassekampen? Neida.
>Ikke derfor. Men fordi avisa har blitt for kjedlig under Bjerke, fordi det
>er nødvendig med en skarpere redaksjonell profil. Vil man målet må man også
>ville midlene! Så mye har de lært av oppgjøret med den autoritære tradisjon
>i sosialismens historie. Så troverdig var deres proklamasjon av en sosialisme
>verden ennå ikke har sett. For vil man midlene (partidiktat) fordi målet er
bra,
>når det gjelder egne kamerater, hva kan da fienden vente seg - og fienden er
>de som vil noe annet enn partiet eller med andre midler. Kanskje var det bra
>at det manglende oppgjøret med machiavellismen ble tydlig i en (tross alt)
>så lite viktig sak som et redaktørskifte, så vi slipper å måtte svelge mye
>større overgrep siden.
>
>Til alle de som nå sier: Nå må vi legge konflikten bak oss og gå sammen om å
>jobbe for Klassekampen. Eier dere ikke skam i livet? Etter først å ha dolket
>redaksjonen og mange av de som har støttet avisen i mange år, for deretter
>i kraft av AKPs aksjemajoritet har fått gjennom alt dere ville, så ber dere om
>at vi skal legge konflikten bak oss?
>
>Be heller enn bønn om at tiden kan lege alle sår - det er etter min oppfatning
>det eneste som kan redde Klassekampen og RV på sikt.
>
>Jan O. Jacobsen
>
>
Roar Madsen
Historisk Institutt - NTNU
7055 DRAGVOLL
Telefon/phone + 73 59 81 15
Faks/fax + 73 59 64 41