Fra en ateist uten sjelelig dybde

From: Trond Andresen (trond.andresen@itk.ntnu.no)
Date: 07-07-02


Fra bokmålsordboka:

>ateisme (utt ate-is'me;
>av gr atheos 'uten gud', se teisme) lære, tro som
>går ut på at det ikke fins noen (personlig) gud,
>gudsfornektelse

La meg nærme meg dette med religiøsitet fra en annen vinkel enn de øvrige
debattanter -- som en trend-greie:

Etter 90-tallets ironi og dekadanse-periode, aner jeg nå at det begynner å
bli comme il faut å oppvise enn viss åndelighet. Dermed blir personer som
betrakter seg som ateister, plutselig "grunne" -- de mangler den sjelelige
dybde som karakteriserer den nye og unge generasjon søkende radikalere.

Det man da velger (dvs. den åndelige avantgarde på venstresida) er å erklære
noe som historisk sett har vært en respektert posisjon blant radisser,
ateisme, som noe "dogmatisk". Dette er -- uansett hvor man står i
disse spørsmåla -- en interessant utvikling, for den er NY. [1]

Legg merke til den noe tvetydige definisjon av ateisme ovenfor:

1) Ateisten tror ikke at det finnes noen (personlig) gud.

2) Ateisten fornekter at det finnes en gud.

De moderne og åndelige vil beleilig se bort fra nyansen mellom disse to ikke
helt sammenfallende definisjonene, og erklære at "ateist" = "gudsfornekter"
( dvs. en dogmatiker som ikke er åpen for andre og nye tanker).

Men jeg er ateist i følge den første definisjonen av ordet.

Det betyr sjølsagt ikke at jeg på noen måte synes religiøse spørsmål er
uinteressante eller uviktige, og slutter meg til Brendbergs argumenter her.
Jeg følger diskusjonen med stor interesse.

Trond Andresen
****************************

[1] For meg er det
en interessant parallell fra EU.kampen: Blant en del intellektuelle ga det
umåtelig mye mer "cred" å erklære seg som "tviler" -- altså agnostiker [2] --
enn å innta et NEI-standpunkt. Dette hadde minimalt med saka å gjøre
-- det er bare det at "tvil" er så mye mer kledelig, liksom, når man vanker
blant intellektuelle.

[2] Bokmålsordboka:
  agnostisisme
  ~isis´me -n lære, syn som avviser at mennesket kan vite noe om det
oversanselige, f eks om Guds eksistens

                 .



This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST