> 1. Harald Fagerhus (og Jon Michelet) hevdar kristendomen er eit
verdsbilete og at dette har gått ut på dato.
>
> Eg meiner dette er sludder. Kristendomen er ein to tusen år gamal
religion. På desse åra har verda skifta verdsbilete
> mange gongar - utan at det har avgjerande konsekvensar for det eg vil
kalla kjerna i kristendomen. I løpet
> av første generasjonen - frå Jesu preikargjerning i Palestina til Paulus
si
> forkynning i Hellas - skifta kristendomen verdsbilete, frå eit judaistisk
> til eit hellensk.
HF: Kristendommen er en to tusen år gammel religion. Dets utgangspunkt er
dels
et judaistisk, dels et hellensk, verdensbilde. Jesu verdensbilde var helt og
holdent senjødedommens. Det har hovedretningene i kristendommen båret preg
av hele tiden.
HF: Det er mulig at det har gått meg hus forbi, men hva er etter Brendbergs
syn kjerna i kristendommen?
> Du kan leita fram mange historiske døme på "kristne" verdsbilete - til
> dømes Dante sitt. So kan du "prova" at desse er gått ut på dato samanlikna
med
> vårt. Eg meiner ein slik måte å argumentera på er heilt verdilaus.
HF: Det spørs vel hva hensikten med argumentasjonen er. Hvis det er å "ta
råtta på" kristendommen, så er det viktig å vise at den er "gått ut på
dato". Hvis det er å forklare situasjonen i Midt-Østen, så er det viktig at
folk setter seg inn i tankegangen til de kristne, jødene og muslimene. Da er
det viktig å kjenne til disse flere årtusen gamle verdensbildene.
>
> 2. Eg meiner Fagerhus ikkje får auge på den avgjerande, diametrale
> motsetninga mellom kristendom og jødedom, i Jesu tid først og fremst ei
> motsetning mellom Jesus og farisearane (saddukearane er mindre viktige i
> denne samanhengen).
HF: Jeg er ikke uenig i at det er motsetninger mellom Jesus og fariseerne,
men de gikk ikke på det mytologiske og eskatologiske syn. Alt tyder på at
Jesus selv kom fra et fariseeisk miljø. Forklaringen på motsetningene tør
være forholdsvis enkel. For det første var fariseerne den tallmessig
sterkest utbredte og dominerende sekten, også blant jødene i Galilea, mens
sadduceerne vesentlig omfattet presteskap og rikfolk i Judea. Da Jesus ikke
tålte noen teologisk læreautoritet over seg, som den steile og selvbevisste
individualist han var, med de sterke tilbøyeligheter til autoritært
lederskap og med behov for å omgi seg selv med en trofast og lydig krets av
tilhengere, var behovet særlig sterkt hos ham til å frigjøre seg nettopp fra
den religiøse autoritet hos den teologiske skole han var blitt oppdratt i og
hadde fått sin mytologiske grunnoppfatning bestemt av, og som samtidig
dominerte folket så sterkt at det stilte hans egen autoritet i skyggen.
Fariseerbevegelsen var skapt av den senjødiske dualismen og med
oppstandelsestroen som sin sosiale forutsetning. (Opprinnelig var
fariseerbevegelsen en lavklassebevegelse. tterhvert fikk de makt.) Det var
dette som skilte dem fra sadduceerne som sto fast på det gammeltestamentlige
verdensbildes grunn og avviste de nye og fremmede forestillinger med den
helt korrekte begrunnelse at de ikke hadde grunnlag i jødenes bibel-kánon:
Moses og profetene. Jesus sto derfor fariseernes eskatologi så nær som
elevens forhold til læreren. Jesu stormløp mot fariseerne var bare ytre
symptomer hvis psykologiske grunnlag var gudsangsten, skapt av
straffeforestillinger som gjorde Jahves regime til et uberegnelig despoti.
Jesus forsøkte heller ikke å mildne og avdempe disse forestillingene.
> Kyrkja og synagoga er soleis ein tvillingfødsel i seinjødedomen - men dei
> representerer motsette grunnstandpunkt. Dette er svært viktig å skjøna
nett
> no - avdi folk "trur" at jødedom og kristendom er variantar av same
> religion. Det er dei ikkje. Kristendom og islam er nokså like - jødedomen
> svært ulik.
HF: Man kan vanskelig forstå kristendommen uten å forstå jødedommen, som
kristendommen har sitt utspring fra. Islam er en miks av ulike semittiske
religioner og kulturer på et mye senere tidspunkt. Det er like vel riktig at
kristendom og islam står hverandre nærmere på enkelte vesentlige punkter.
Kristendommen og islam er universelle religioner, noe jødedommen vel ikke
er. Kristendommen og islam har et handlingsimperativ - en misjonsbefaling -
som jødedommen ikke har. I tillegg har de et helvete for de vantro og en
himmel for de troende som jødedommen har forlatt (så vidt jeg vet).
> Eg meiner kunnskap om jødedom er naudsynt for å skjøna det som
> skjer i Palestina - og at "religionskritikk" av det slaget Michelet og
> Fagerhus driv i staden bidreg til mørkleggjing. Evangelia er den enklast
> tilgjengelege kjelda vår til kunnskap om jødedom - og den kjelda som flest
> har tilgang til.
HF: Jeg er enig i at kunnskap om jødedom er nødvendig for å skjønne det som
skjer i Midt-Østen. Det er mulig at evangeliene er de enklest tilgjengelige
kildene til vår kunnskap om jødedom. men hvor troverdige er de? Evangeliene
er trosvidnesbyrd laget i konkurranse og konflikt med senjødedommen, med de
forvrengninger dette lett medfører. I tillegg må man nok lese Det gamle
Testamente, talmud og andre jødiske skrifter.
> Folk treng berre eit par, enkle tolkingsnøklar for å gripa kva dette
dreier seg om.
HF: La oss få dem da, så får vi se.
>
> HOB: Eg trur ikkje Fagerhus blir særleg redd om ein kristen predikant
trugar
> med ei framtid i helvete. Trugsmålet er ikkje røynleg for dei som ikkje
> trur - og soleis blir det ei friviljug sak om du vil tru eller ikkje. Det
> blir annleis med Hitler-Tyskland og Sovjet, der trugsmålet mot
ikkje-truande
> var langt meir konkret og røynleg. Nett difor er "friviljug underkasting"
> ufårleg, medan "tvungen underkasting" er fårleg.
HF: Nei da, jeg blir ikke redd om en kristen predikant truer med ei framtid
i helvete. Jeg burde kanskje bli mer engstelig for de kristne som ikke vil
vente, og som mener at jeg burde vært skutt, drept, fengsla eller sperra
inne fordi jeg sier i mot kristendommen. (Joda, jeg har fått slike
"trusler".) Derimot er det mange søkende mennesker, og ikkesåsterkttroende
mennesker som får helvetesangst. Å true med helvete og lokke med himmelen er
meget sterke psykologiske herskerargument i religiøse miljøer, spesielt
fundamentalistiske. De psykologiske, fysiske og sosiale straffereaksjonene
overfor avvikere i ulike fundamentalistiske miljøer burde være velkjent.
(Det er ikke mye frivillig underkastelse i slike miljøer. Vanskelig kan det
være å bryte ut også.) Samfunn som har en sterkt tro på et mytologisk
helvete, har også sterke sanksjoner overfor vantro i dette liv. Pave
Innocens III: "Bruk bannlysingens åndelige sverd mot kjettere, og er ikke
det effektivt, bruk det materielle sverdet." Tanken om straff og belønning
i det hinsidige gjør noe med folk psykologisk. Den kristne helveteslæra har
lagt det psykologiske grunnlaget for en overgang fra et mytologisk helvete
til konkrete Auschwitch og Arkipelag Gulag.
Harald Fagerhus
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST