----- Original Message -----
From: "Karsten Johansen" <kavejo@ifrance.com>
To: <klassekampen-forum@aksess.no>
Sent: Friday, May 17, 2002 9:32 PM
Subject: journalisme
Men det
> burde vært en æressak for KK-medarbeidere å bryte den journalistiske
> isolasjon fra virkeligheten, som særlig bor i språkkodene og
> oppfatningen av egen profesjon.
>
Dette kan kun skje ved at journalistene fysisk og mentalt beveger seg ut av Oslo.
En god begynnelse ville være å bygge ned det meste av redaksjonen i Oslo og kun beholde et lokalkontor med en journalist der for å dekke regionalt stoff pluss to stillinger til å dekke stortings/departementalt stoff.
Avisa kunne redigeres fra/i Trondheim (mer sentralt enn Oslo), med enkvinneskontor i de største byene. Videre kunne avisa knytte til seg folk som har innsikt på spesielle områder som eksempelvis olje, fisk, skole, miljøvern, vitenskap, samiske spørsmål og selvfølgelig utenriks.
Dette ville gi muligheter for tilstedeværelse-, til å knytte seg opp mot politiske aktivistmiljøer, til å få adgang til stoffområder som betyr noe for ei aktiv venstreside,
-og til å selge avisa utover i landet.
KK må bestemme seg: Vil de være ei avis for den deler av middelklassen i Oslo eller vil de være ei aktivistavis for hele landet. Så enkelt er det. Avisa kan sikkert overleve som det ene eller det andre. Poenget er at redaksjonen og aksjeeierne må ta den diskusjonen.
Om de vil bryte med isolasjonen og innsnevring fins bare en mulighet; å flytte seg fysisk ut der aktiviteten pågår.
I skrivende stund ser det ut til at redaksjonen ikke er villig til å å gå inn i diskusjon om redaksjonell- og journalistisk linje.
Det ser ut som de foretrekker å lulle seg inn i feberfantasier om å selge aksjer for opp mot seks millioner kroner.
Jeg velger i midletid å avvente både aksjekjøp og abonnement inntil jeg vet hva de bestemmer seg for. Om avisa går inn er det ingen katastrofe. Slik den er nå ser den ut til å ha overlevd seg selv som aktivistavis.
En gang i tida var Klassekampen et forum og et omdreiningspunkt for aktivister i Norge. Klassekampen var ei drivkraft i mange sammenhenger, selv om den var temmelig sekterisk til tider. Nå er den snarere blitt et haleheng og ei brems på aktivisme. Til tider ei avis for kvasintellektuelle og informasjonskonsulenter av forskjellige lilla valører. Avisa kan gjerne ta inn stoff om både jordbruk, fiske eller skole men da må det være en professor eller en informasjonskonsulent som skriver, og ikke en bonde, en fisker eller en lærer.
Klassekampen er ikke til stede der hvor folk er, samtidig som den fyller et rom der det burde være plass for andre som vil noe annet enn å fjeske med det KJ ville kalle moteglade, mediotiske og andre hyperurbane kretser.
Hermann Hansen
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST