Erling Fossen skriv:
"Jeg fatter ikke hvorfor folk på venstresiden skal bruke simple
sosialøkonomimodeller om tilbud og etterspørsel. Det er ikke noe automatikk
i
at minoriteter i Norge lettere får jobb hvis det ikke åpnes for
arbeidsinnvandring. Det er lettere å ansette en minoritet hvis det allerede
eksisterer et multietnisk miljø på arbeidsplassen. F.eks. rekrutterer Bærum
ligningskontor aktivt med at de er et multietnisk arbeidsmiljø. Det største
problemet i Norge er at nasjonen er så etnisk homogen. Vi har færre etniske
minoriteter enn noe annet europeisk land, kanskje med unntak av Luxembourg.
Når
Brendberg i en tidligere mail snakker om sammenbrudd i velferdsstaten mm.
som
en mulig følge av arbeidsinnvandring er det direkte latterlig.
På mange måter har Norge en kronisk mangel på arbeidskraft. Vi har en
arbeidsledighet på rundt 3 % mens snittet for EU-landene er 10 prosent.
Arbeidsledigheten blant minoritetene er noe høyere, rundt 7 prosent, men det
er
altså lettere som minoritet å få seg jobb i Norge enn det er for en etnisk
franskmann å få seg jobb i EU. Også mellom de ulike minoritetene er det stor
forskjell. I Oslo er det særlig somalierne som har problemer, bare rundt 25
prosent av somaliere i arbeidsdyktig alder har lønn som hovedinntektskilde.
Det
er et åpent spørsmål for hva vi kan gjøre med denne gruppen, men det er helt
sikkert at det ikke blir verre for denne gruppen hvis det ble åpnere
arbeidsinnvandring. Hadde vi fått flere somaliske dataingeniører til Norge
og
Oslo kunne det gjort mye. Da hadde slike som Brendberg sett at alle
somaliere
ikke med nødvendighet er narkomane eller tyver."
Her påstår Erling Fossen at Brendberg trur alle somaliere er narkomane og
tjuvar. Og det trur sjølvsagt ikkje Brendberg. Han hevdar likeeins at eg
påstår at det er ein eintydig samanheng mellom å stogga arbeidsinnvandring,
og minoritetar sin sjanse til å få seg arbeid. Det påstår eg heller ikkje. I
tillegg avviser Fossen heilt å bruka enkle tilbod-etterspørselsmodellar på
ein marknad. Det synest eg er like tåpeleg som å tru at du kan forstå alt
her i verda med slike enkle modellar.
Personleg synest eg det er uinteressant om eit land er fleiretnisk eller
etnisk homogent - politikken skal i båe tilfelle tena interessene til dei
som bur i landet. Det er ikkje noko problem at Noreg er for "etnisk
homogent" - like lite som at det er eit problem at vi "har for mange
innvandrarar". Dette er og blir ein tåpeleg diskusjon. Det kan vera tilfelle
der arbeidsinnvandring er naudsynt - og då opnar ein for det. Nokre land er
av historiske grunnar fleiretniske, andre meir homogene. Eg kan ikkje skjøna
at korkje det eine eller det andre er spesielt problematisk. Men etnisk
heterogenitet eller homogenitet som mål i seg sjølv er meiningslause.
Det eg seier er at arbeidsmarknadspolitikk er viktig for dei som står
veikast på arbeidsmarknaden. Migrasjon er ein del av
arbeidsmarknadspolitikken. Politikken for å leggja ned lønsame
arbeidsplassar i kystflåten til fordel for ei dinosauraktig trålflåte ein
annan. Ei "modernisering" av kommunane som gjer det akseptabelt at elevar i
grunnskulen får halvannan time på skulebussen kvar veg, kvar dag, ein
tredje. Til saman meiner eg NHO står for ein gjennomtenkt og allsidig
politikk for å syta for at arbeidsgjevarane skal ha størst mogleg
marknadsmakt, og dermed eit overordna, strategisk grep om
arbeidsmarknadspolitikken. Mitt standpunkt er at det slett ikkje er sikkert
at venstresida her har sams interesser med arbeidsgjevarane, og at vi i
mange av desse tilfella burde arbeida for å minka tilgangen på arbeidskraft.
Når eg snakkar om slitasje på universelle velferdsordningar som td.
folketrygden, er dette ei større skål. Her snakkar vi ikkje berre om
mekanismar på den norske arbeidsmarknaden, men også om tilhøve knytt til
EØS-avtalen. Men eg meiner likevel eg har dekning for at arbeidsinnvandring
er langt enklare i land der du ikkje har ein nordeuropeisk velferdsmodell -
at USA har langt lettare for å handtera migrasjonsrørsler, avdi dei har eit
sosialt tryggleiksnett som ikkje blir utsett for slitasje ved innvandring.
Heller ikkje når det gjeld nedbyggjing av universelle velferdsordningar er
migrasjon åleine noko universalforklaring - migrasjons- og
arbeidsmarknadspolitikk er berre ein del av biletet.
Når det gjeld somaliarar, veit både eg og Fossen at årsakene til at
somaliarar er ekskluderte frå arbeidsmarknaden er samansette. Forskjellen på
oss, er at eg trur at ved kronisk og plagsam mangel på arbeidskraft innanfor
yrke med låge inngangstersklar knytt til kompetanse - td. reinhald - ville
det heilt sikkert vore ei langt sterkare politisk prioritering av tiltak for
å få denne gruppa i arbeid. Den politiske viljen oppstår helst der problema
er store, og viktige næringsinteresser truga. Og eg vil hevda at påstandar
om at dataingeniørutdanning som ei treffsikker løysing på problema til dei
som er mest ekskludert på arbeidsmarknaden er rein eventyrforteljing.
Fossen skriv vidare:
"Det er en kortslutning av dimensjoner å blande inn forholdene i Frankrike
med forholdene i Norge. Norge har ingen illegal rettsløs arbeidsstyrke.
Landet
har ingen kolonifortid det sliter med, ingen høy arbeidsledighet som skaper
problemer. Jeg synes det er direkte uredelig å trekke inn fæle eksempler fra
utlandet når du diskuterer arbeidsinnvandring til Norge. Kom med fakta som
viser at vi har problemer med minoriteter i Norge og deretter med forslag
til
hvordan du vil løse dem."
Til dette er det følgjande å seia:
Vi har ingen illegal, rettslaus arbeidsstyrke, sjølv om det går an å seia
litt av kvart om polske snekkarar på sumarferie i Noreg. Og eg trur svært
mange nordmenn vil vera samde om at vi heller ikkje ynskjer ein slik illegal
arbeidsstyrke. Vi har likevel grå og svart økonomi på ulike felt. I nokre
tilfelle blir slik grå og svart økonomi knytt til ei minoritetsgruppe. Eit
døme er piratdrosjer i ein liten, hyggeleg provinsby som Tronheim. Eg trur
den langsomme oppløysing av legalitet som følgjer med slik grå og svart
økonomi er ein av hovudgrunnane til høgrepopulismen. Folk ynskjer eit
samfunn med sterke kontrollmekanismar og lovlege former.
Dette er ikkje knytt berre til enkelte minoritetsgrupper som td. ein del
folk frå Balkan. Ser ein utviklinga i Finnmark over tid, ser ein eit svært
interessant døme på slik mafiøs "etnisk blandingsøkonomi". Det finst ein
myte om at nordmenn er lovlydige, medan du ikkje kan lita på russarar.
Sanninga er at dei som driv fram oppløysinga av lovregulering og kontroll
med fisket i Barentshavet er i stor grad nordmenn, som utnyttar naud,
korrupsjon og ressursmangel i Nordvest-Russland. Desse har no tvunge gjennom
eit system med hemmelege kvoteauksjonar i Murmansk, der dei gjennom
stråselskap kjøper russiske kvoter. Sidan kvotene er hemmelege, blir i
praksis den norske kontrollen med råvareleveransar umogleg, sidan desse
folka kan hevda at dei leverer russisk kvote - som er eit russisk
kontrollansvar. I praksis er dette eit mafiasystem med milliardomsetning.
Den slags har du sjølvsagt ikkje i Oslo. Men om du over tid får
minoritetsgrupper som blir sett til sides på arbeidsmarknaden, og
stigmatisert i samfunnet, vil du opna for slike mafiamekanismar. Og det som
er ille med dei, er nett den tendensen du ser i Finnmark: At dei som
utnyttar dei som står svakt, samstundes legg skulda på dei som dei utnyttar.
Det er i grunnen kjerna i "ekte høgrepopulisme".
Hans Olav Brendberg, Hitra
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST