30. april skrev jeg bl.a. om heksejakten mot Mona Juul og Terje Rød-Larsen:
"Klar tale fra Hallvard Bakke - Arbeiderpartiets siste sosialdemokrat? Jeg
venter i spenning på Klassekampens leder om samme sak - uavhengig av synet
på "Oslo-prosessen" må Klassens Avis ta avstand fra heksejakten mot
"Rosa-Larsen" og Mona Juul. Å hevde at korrupsjonsbestemmelsene i
Tjenestemannsloven er relevant i denne sammenheng er en grov insinuasjon mot
de som har tildelt prisen. At erfarne diplomater - utfra "føre var"
prinsippet - har unnlatt å formelt informere UD om at fredsprisen også
omfattet en betydelig pengesum vitner forøvrig om en amatørmessig naivitet -
men det er et underordnet poeng i denne saken."
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/fra151001/0814.html
Tirsdag 7. mai kommenterte Bjørgulv Braanen saken på lederplass i KK
(vedlagt):
http://www.klassekampen.no/artikler/307.html
Beklager, dette holder ikke mål! Braanen argumenter formalistisk og slår inn
åpne dører når han hevder at "Vi (sic!) kan likevel ikke se noen grunn til
Utenriksdepartementet skulle la denne saken gå upåtalt hen." UD skulle ikke
latt saken gå upåtalt, men uttalt klart og tydelig at det ikke er grunn til
mistanke om korrupsjon, dvs. at pristildelingen "er egnet til, eller av
giveren er ment, å påvirke hans (Juul/Rød-Larsens) tjenestlige handlinger".
Samtidig kunne UD gjerne påtalt manglende formell rapportering til UD om at
prisen også innebar 50.000 USD til hver av dem, men tilføyd at dette var
kjent for UD (selv om UD formelt benekter dette).
Braanen er langt ute på viddene når han støtter Carl I. Hagens påstand om at
"Mona Juul ha fått prispengene for å gjøre jobben sin i UD". Prisen fra
Peres-senteret var ingen "gave" men en anerkjennelse for ekstraordinær
innsats til konfliktløsing - det gjelder uavhengig av synet på
"Oslo-prosessen". Braanen bidrar i likhet med Carl I. Hagen til å svekke
Rød-Larsens autoritet som FNs representant når han kritiserer Israels brudd
på folkeretten. Hva mener forøvrig Braanen bør gjøres med prispengene; skal
Mona Juul beholde blomsterbuketten og sende prispengene til UD?
Jeg gjentar Halvard Bakkes sluttkommentar: "Hva med presedensen? Det er
neppe noen stor risiko for at fredspriser med tilhørende pengebeløp heretter
vil hagle inn over norske diplomater. Og skulle det skje bør UD se det som
en ære, ikke et problem."
Bergen, 9. mai 2002
Stein Erik Jonasson
---------------------
Habilitet
Av Bjørgulv Braanen, tirsdag 07. mai, 2002
Terje Rød-Larsen og Mona Juul har overtrådt tjenestemannslovens paragraf 20
ved å unnlate å informere Utenriksdepartementet om pengeprisene de har
mottatt fra Peres-senteret. I tillegg til fredsprisen fikk ekteparet 50.000
dollar hver, noe de ikke rapporterte om. Fredsprisen var kjent for alle og
enhver, men det var de færreste som visste om prispengene. Et aspekt som
gjør saken spesielt pikant er at Mona Juul har vært involvert i behandlingen
av søknadene fra Peres-senteret om økonomisk støtte fra norsk side.
Paragraf 20 i tjenestemannsloven setter forbud mot gaver eller ytelser som
er egnet til – eller av giveren er ment – å påvirke mottakerens handlinger.
Som Hallvard Bakke påpeker i Dagsavisen mandag, er denne paragrafen rettet
mot det vi i dagligtalen kaller smøring, bestikkelser eller korrupsjon.
Denne paragrafen er svært streng, og grensen for hva en tjenestemann kan
motta uten å bryte loven er eksemplifisert ved en blomsterbukett. Det er
viktig i denne sammenheng at man ikke må ha bevis for at den aktuelle gavene
i virkeligheten har påvirket Terje Rød-Larsens eller Mona Juuls faktiske
handlinger.
Det er liten tvil om at denne saken brukes av høyresiden i Israel for å
sverte den norske ambassadøren i Israel, Mona Juul og FNs spesialrådgiver
Terje Rød-Larsen. Vi kan likevel ikke se noen grunn til at
Utenriksdepartementet skulle la denne saken gå upåtalt hen. Carl I. Hagen
har et åpenbart poeng når han sier at Mona Juul har fått prispengene for å
utføre jobben sin i norsk UD.
Det er av grunnleggende betydning for norsk forvaltning og utenrikstjeneste
at offentlig tjenestemenn ikke mottar gaver fra andre enn sin arbeidsgiver.
Og det må gjelde helt uavhengig av hvilken rolle mottakerne måtte ha spilt i
den såkalte «fredsprosessen» i Midtøsten.
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST