Klar tale fra Hallvard Bakke - Arbeiderpartiets siste sosialdemokrat? Jeg
venter i spenning på Klassekampens leder om samme sak - uavhengig av synet
på "Oslo-prosessen" må Klassens Avis ta avstand fra heksejakten mot
"Rosa-Larsen" og Mona Juul. Å hevde at korrupsjonsbestemmelsene i
Tjenestemannsloven er relevant i denne sammenheng er en grov insinuasjon mot
de som har tildelt prisen. At erfarne diplomater - utfra "føre var"
prinsippet - har unnlatt å formelt informere UD om at fredsprisen også
omfattet en betydelig pengesum vitner forøvrig om en amatørmessig naivitet -
men det er et underordnet poeng i denne saken.
Tjenestemannsloven §20 lyder forøvrig i sin helhet:
"§ 20. Forbud mot gaver i tjenesten m.v.
Ingen embets- eller tjenestemann må for seg eller andre motta gave,
provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til, eller av giveren er
ment, å påvirke hans tjenestlige handlinger, eller som det ved reglement er
forbudt å motta. Overtredelse kan medføre ordensstraff eller avskjed."
http://www.lovdata.no/all/tl-19830304-003-003.html#20
Gratulerer med dagen i morgen!
Bergen, 30. april 2002
Stein Erik Jonasson
http://www.ba.no/57/30/07/8.html
En meget pinlig affære
Oppstyret rundt fredsprisen til Mona Juul og Terje Rød-Larsen er en blanding
av norsk smålighet, mistenksomhet og misunnelse på sitt verste.
Utenriksdepartementet skulle uten opphold ha erklært at det ikke hadde noen
innvendinger mot at ekteparet hadde mottatt prisen på til sammen 100 000
dollar, at det tvert i mot var stolt over at noen som arbeidet for norsk
utenrikstjeneste hadde gjort seg fortjent til en slik pris, og at det
selvsagt ikke ville ha noen betydning for deres fortsatte arbeid. Det
gjelder også om regjeringsadvokaten eller andre greier å hoste opp en eller
annen formell regel som ikke skulle vært fulgt til punkt og prikke. Sakens
fakta synes veldig enkle og klare. Ekteparet Juul og Rød-Larsen spilte en
sentral rolle både i å få startet opp Oslo-prosessen og å føre den frem til
en avtale. At denne avtalen ikke har ledet til endelig fred er ikke deres
skyld. For denne innsatsen er de blitt hedret med flere priser. Ingen har
tidligere sett på dette som påfallende eller spesielt.
UD burde også sett det som en stor anerkjennelse. Ved å sette i gang
«gransking» av et forhold som meget enkelt og raskt kunne vært avklart, har
UD bidratt til å kaste frem mistanke og gitt grobunn for insinuasjoner om at
det her har foregått snusk og sammenblanding av roller, som kanskje til og
med grenser til regelrett korrupsjon.
Alle vet at når denne saken nå er kastet frem fra israelsk side, var det på
grunn av Rød-Larsens uttalelser fra flyktningeleiren Jenin, der han
kritiserte Israel for å ha brutt folkeretten ved ikke å tillate humanitær
hjelp å få komme inn i leiren. Rød-Larsen sa intet annet enn det som er
ubestridelige fakta. Og det var viktig at han sa det.
Ved å sette i verk en helt unødvendig gransking bidrar UD til å svekke
Rød-Larsens integritet og dermed underminere det arbeidet han nå gjør på
vegne av det internasjonale samfunn som FNs representant. De israelske
kreftene som motarbeider fredsprosessen oppnår akkurat det de ønsker.
Men så var det pengene, da. Juul og Rød-Larsen sendte ikke inn en formell
rapport til UD om at prisen også innebar en pengesum på 50 000 dollar til
hver av dem. Det er for øvrig svært vanlig i forbindelse med priser at de
også innebærer et visst beløp. Nobels fredspris er jo her den største.
Ifølge uttalelser til Dagbladet har det vært vel kjent i UD at de to fikk et
beløp, selv om det nå offisielt benektes. Men det er egentlig ikke noe stort
poeng. Hva ville UD gjort hvis det hadde fått en slik meddelelse? Gitt
beskjed til Juul og Rød-Larsen om vær så god og send pengene til UD, minus
500 kroner de hver har lov å ta i mot som gave etter reglene for
statstjenestemenn?
Det er riktig og bra at vi har strenge regler mot alt som kan svekken
tilliten og integriteten til offentlige tjenestemenn. Men det er også viktig
å kunne skille mellom hva som er «gaver» i en slik sammenheng, og hva som er
en anerkjennelse for å ha bidratt til å forsøke å finne en løsning i et av
verdens farligste konfliktområder i form av en fredspris.
Men lukter det ikke av at Mona Juul som ambassadør anbefalte å bevilge
penger til Peres-senteret, som har tildelt henne en fredspris? Det er UD som
har bevilget disse pengene – fordi det anså det riktig og ansvarlig, får vi
tro – ikke Juul. Er Peres-senteret et tiltak norske myndigheter normalt ikke
ville støttet, hvis det ikke hadde vært for anbefalingen fra ambassadør
Juul? Har hun gitt gale eller villedende opplysninger for å få til
bevilgningen? UD bevilget penger til senteret også før Juul og Rød-Larsen
fikk noen pris. Vi kan trygt gå ut fra at den norske ambassadøren til Israel
ville anbefalt en slik bevilgning, uansett hvem det hadde vært og uavhengig
om det var utdelt noen fredspris eller ei.
Har så ikke noen av pengene bevilget fra Norge til fredssenteret for å
støtte dets arbeid i stedet havnet i lommene på Juul og Rød-Larsen? Lederen
for senteret sier at disse pengene ble samlet inn separat og derfor ikke har
noe med bevilgningene fra norsk UD å gjøre. Israelske myndigheter har nylig
gjennomgått regnskapene til fredssenteret og funnet alt i orden.
Hvis prisen skulle være et problem for Juuls og Rød-Larsens integritet,
måtte det vært fordi de da kunne mistenkes for å være mer israelvennlige enn
godt var, siden de der var tildelt en pris. Men palestinske myndigheter har
forsikret at de har tillit til begge to og at prisen er fullt fortjent. Og
det er fra Israel angrepene mot Rød-Larsen er satt inn.
Hva med presedensen? Det er neppe noen stor risiko for at fredspriser med
tilhørende pengebeløp heretter vil hagle inn over norske diplomater. Og
skulle det skje bør UD se det som en ære, ikke et problem.
Skrevet av: Hallvard Bakke, tidligere statsråd for Ap og fast skribent i BA.
Publisert: 30.04.2002 - 07:00
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST