(kopi til Øyvind Østerud)
Gjennom flere artikler i det siste har Klassekampen kjørt en merkverdig
kampanje mot maktutredninga og dens leder Øyvind Østerud.
1) Hans "synder" står ikke i forhold til den energi KK bruker på dette. Ei
helside nå sist med Mari Lending (hvorfor? Hva gjør at akkurat denne
personen interessant som synser over ei helside om dette?) som angivelig er
"oppbragt" og "sjokkert" over Østerud, blir nærmest komisk. At Østerud
polemiserer mot sine kritikere, tildels skarpt, er intet nytt i akademiske
miljøer. Hva så?
Og å insinuere at Østerud liksom sladrer på en av forskerne
som kritiserer ham, til sjefen hans, er bare latterlig.
Storm i et vannglass!
2) Øyvind Østerud med kolleger er så vidt jeg veit den eneste akademiske
gruppe i Norge av betydning som prøver å gi
nasjonalstaten("territorialstaten") en noenlunde redelig vurdering i en
"globalisert" verden. I øvrige akademiske miljøer hiver man nøkternheten
overbord og konkurrerer med hverandre om å være moteriktig "moderne" og
"global" , som om man jobbet på bestilling fra EU-kommisjonen og de multinasjonale
storselskapene (hakket i plata lyder "nasjonalstaten har utspilt sin
rolle"). Blant Østeruds kritikere finnes slike folk i rikt monn. Man skal
være temmelig blåøyd hvis man tror at de som nå kritiserer Østerud for hans
"stil" eller angivelige "ukollegialitet", ikke har andre motiver også.
Med sin kampanjejournalistikk blir Klassekampen (utilsiktet?) ved- og
vannbærer for denne strømninga, som har rød løper i alle store norske
medier, innpodet som den er som en pavlovsk refleks i huet på
"toneangivende" politikere, journalister og synsere. Merkelig.
I stedet for en meta-debatt om Østeruds eventuelle mangel på
dannelse: Hvorfor ikke i stedet kjøre kampanjejournalistikk rundt det som
*virkelig* står på spill i dagens verden: Retten og muligheten for de enkelte
land til å styre sine samfunn sjøl. For det er knapt noen andre medier som
gjør dette.
Trond Andresen
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST