Noterte også denne. Herbjørnsrud synes å tro at bin
Laden ble oppfunnet av Hamsun og Bjørneboe i
forening. Slik blir det når man ikke kan se verden
for bare navle og ellers er oppflasket med at USA er
Gud og Norge Jesus. Men faktisk var det jo USA selv
som opptrådte som Frankenstein her og laget sitt
monster under CIAs støtte til Taliban osv.
Mer interessant å lese Monbiot: "If this is a
victory for civilisation, I would hate to see what
defeat looks like."
Karsten Johansen
Blasting our way to peace
Justice has been redefined as success in a war that
is sounding a retreat
from civilisation
George Monbiot Thursday November 15, 2001 The
Guardian
The armchair warriors have proved no more merciful in
victory than the
Northern Alliance. Yesterday's Sun gave two pages to
an editorial entitled
"Shame of the traitors: wrong, wrong, wrong ... the
fools who said Allies
faced disaster". Christopher Hitchens raised the
moral and intellectual tone
of the debate in the Guardian yesterday with this
lofty sentiment: "Well, ha
ha ha and yah, boo - It was ... obvious that defeat
was impossible". Such
magnanimity suggests that it is not Afghanistan which
we have bombed into
the stone age, but ourselves.
But almost everyone now agrees that this is the end
of history, all over
again. The sceptics have been routed as swiftly as
the Taliban. George Bush
and Tony Blair, with the help of their daisy cutters
and cluster bombs, have
ushered in a new, new world order, the long awaited
golden age of democracy.
But have the warriors of the west, both actual and
virtual, really won? And
if so, what precisely is the prize?
There's no question that the rapid advance of the
Northern Alliance took
hawks as well as doves by surprise. All of us,
warriors and sceptics,
overestimated the difficulties of capturing Kabul.
But the Telegraph's
repetition of Mrs Thatcher's injunction - "just
rejoice, rejoice" - may
prove to be a little premature.
It would be rather easier to measure the success of
the west's war aims if
those aims had not shifted with every presidential
announcement. But a few
key questions may help us to determine how much the
B-52s have achieved. The
first and most obvious is: will the advance of the
Northern Alliance lead to
the overthrow of the barbarous Taliban? The answer
is, almost certainly, yes
- although they may persist as a guerrilla force. The
question this then
raises is, will it improve the lives of the Afghan
people? Almost everyone
appears to believe that it will. But we would be
foolish to forget that just
five years ago both Afghans and western diplomats
welcomed the Taliban's
capture of Kabul, as it relieved the inhabitants of
the murderous dominion
of the men who now run the Northern Alliance.
Yesterday the Telegraph
claimed that the Northern Alliance's "fearful
violence" towards Arab and
Pakistani soldiers "is a shocking reminder of the
fact that Bin Laden's
zealots have been a hated army of occupation". Well,
perhaps. But it is also
a shocking reminder of the fact that the Northern
Alliance can be just as
brutal as the hated regime it has displaced. To the
claim Polly Toynbee made
on these pages yesterday that "nothing could be
worse" than the Taliban, one
can only respond: don't tempt fate.
The Northern Alliance's willingness to cooperate with
western plans for
Afghanistan is also questionable. Four days ago, we
were told that its
soldiers had been persuaded not to advance on Kabul,
and this was judged a
victory for the west. Now they have taken Kabul, and
this too is hailed as a
victory for the west. That the military action has
not gone according to
plan, in other words, is presented as a vindication
of the plan.
Given that the Northern Alliance has so far shown
little interest in doing
as the west requests, why should we assume that it
would be prepared to
abandon its military gains for a "broad-based"
political settlement?
Countless comparisons to the outcome in Serbia have
been made, as if this
somehow offers proof that armed intervention leads
inexorably to democracy.
But Serbia, unlike Afghanistan, already possessed a
mature democracy
movement. Where is the Afghan equivalent? Where are
the moderate leaders
with whom the west wants to replace the Taliban? Who
among all the named
credible candidates does not have blood on his hands?
And will the fiercely
independent Afghans accept the writ of the UN? Or,
given that both Russia
and the west have strategic and energy interests in
central Asia, will it
come to be seen in the same light as the Soviet
occupation?
Will the advance of the Northern Alliance save people
who are at risk of
famine in Afghanistan? It will almost certainly save
some of them. Much more
aid is now entering the areas which have come under
Northern Alliance
control, though, like the retreating Taliban, the
Alliance fighters have
been looting supplies and commandeering UN vehicles.
But for thousands the
help is likely to have arrived too late. The
interruption of supplies during
the eight weeks in which they should have been
stockpiled for the winter
means that many of those living in the valleys made
inaccessible by snow
will die before they can be reached.
Will it lead to the capture or killing of Osama bin
Laden? Possibly. Will it
free the world from terrorism? No. Will it deliver
regional or global
security? Probably not. The Northern Alliance's gains
represented a bounty
for Russia and a blow for Pakistan, whose government
is now facing a far
graver test in victory than it would have faced in
defeat. Even in Britain,
a new poll by the Today programme shows 80% of
Muslims opposed to the west's
war.
But, as well as asking what this war has done to
Asia, we must also ask what
it has done to us. And here, it seems to me, the
bugles sounding victory for
civilised values are also sounding a retreat.
The first and most obvious loss is our repudiation of
the very basis of
civilisation: human rights. The new terrorism bills
in America and Britain
have required the suspension of both the US
constitution and the UK's human
rights act - it seems that in trying to shut the
terrorists out, we have
merely imprisoned ourselves.
One of the last smart bombs deployed in Kabul
destroyed the offices of
al-Jazeera, the only truly independent major
television station in the Arab
world. Al-Jazeera has consistently provided a voice
for Muslims opposed to
US military intervention in Afghanistan, as well as
airing Bin Laden's
inflammatory videos. A few weeks ago Colin Powell
sought to persuade the
emir of Qatar to close it down, without success. Its
destruction suggests
that free speech and dissent have now joined
terrorism as the business of
"evil-doers".
The second loss to the west is the triumph of war-war
over jaw-jaw. The
partial victory in Afghanistan appears to have
convinced both governments
and commentators that we can blast our way to world
peace. No serious
attempt was made, before the bombing began, to
differentiate between just
and unjust war. Justice in war, as almost every
philosopher since Thomas
Aquinas onwards agrees, requires that the peaceful
alternatives should first
have been exhausted. There is plenty to suggest that
the initial aim - to
capture Bin Laden - could have been achieved without
recourse to arms. The
Taliban twice offered to hand him over on receipt of
evidence pointing to
his guilt: a much lower barrier to extradition than
western governments
would have raised. We appear to have made no attempt
to discover whether or
not they could have been taken at their word. Now
justice appears to have
been redefined as success, and war as the only route
to peace.
This new triumphalism is sliding effortlessly into a
new imperialism. It
conflates armed and ethical success, munitions and
morality. If this is a
victory for civilisation, I would hate to see what
defeat looks like.
www.monbiot.com
Trond Andresen <trond.andresen@itk.ntnu.no> skrev:
Fra Aftenposten,
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/articl
e.jhtml?articleID=230161
USA-kritikerne i Norge er åpenbart særskilt suspekte
i forhold til
de i andre land.
(????)
**********************************************
>De som forakter Amerika
>
>
>Vårt land hjemsøkes av en særnorsk bespottelse av
USAs kultur og politikk.
>Forakten kan virke forunderlig, men den forener
Hamsuns og Bjørneboes
>klassiske Amerika-kritikk.
>
>DAG HERBJØRNSRUD - dag.herbjornsrud@aftenposten.no
>
>Salman Rushdie har overlevd det meste.
>
>Nå også at ekstremister skapte et inferno i
nabolaget hans i New York, der
>han bosatte seg etter et tiår på flukt fra
ekstremister.
>
>Derfor skal det en del til for å sjokkere Rushdie.
Like fullt opprøres han
>nå som menneske over følgende: At feilslått
amerikansk politikk blir brukt
>som unnskyldning for drapene på tusenvis av
uskyldige.
>
>I et engasjert essay i den engelske avisen The
Guardian skriver han at
>"brutaliseringen av Amerika fra deler av
venstresiden har vært blant de mest
>ubehagelige konsekvensene etter terroristangrepene
på USA".
>
>Rushdie ber Washington om å ta lærdom av hvorfor
fattige lider i Irak. Og
>han ber om en løsning for palestinere og israelere.
>
>Men det han nå vemmes over, er den "skinnhellige
moralske relativisme som
>det har vært så mye av i det siste. Et land som
akkurat har gjennomgått
>historiens mest knusende terroristangrep, et land i
tilstand av dyp sorg og
>forferdelig lidelse, blir fortalt, hjerteløst, at
det har skylden for dets
>egne borgeres død."
>
>Norsk stormløp
>
>Rushdie forklarer: "La oss være tydelige på hvorfor
dette anti-amerikanske
>stormløpet er noe sjokkerende nonsens. Terrorisme er
mord på uskyldige;
>denne gangen var det massemord. Å unnskylde en slik
grusomhet ved å skylde
>på politikken til USAs regjering, er å fornekte den
grunnleggende idéen i
>all moral: At individer er ansvarlige for sine
handlinger."
>
>Hadde Rushdie vært oppdatert på uttalelser i det
norske åndsliv de siste
>ukene, ville han antagelig tilføyd et par avsnitt
til. Knapt noen steder i
>den vestlige verden har det pågått et så ivrig
"stormløp" for å forstå
>terroristenes angrep mot sivile amerikanere.
>
>En av Rushdies forfatterkolleger her til lands skrev
at han bevisst unnlot å
>tenne lys for de amerikanske ofrene. Ikke ville han
bøye hodet i tre
>minutter heller. Bin Laden har nemlig "stilt en
rekke vel funderte krav"
>gjennom sin "knivskarpe politiske ideologi".
>
>En velrenommert norsk overlege uttaler at han
forsvarer terroristers
>moralske rett til å angripe USA på grunn av de siste
25 års politikk. Derfor
>støtter han terrorangrepet. Lenger går det ikke an å
komme i forakten for
>det amerikanske.
>
>Disse to eksemplene overgår alt Rushdie har reagert
på i vestlige medier.
>Betegnende nok sier den norske forfatteren selv at
han har opplevd lite
>motbør for uttalelsene sine.
>
>Hamsuns forakt
>
>Hvor kommer så denne intense forakten for det
amerikanske fra, i det som
>ofte kalles USAs 51. stat?
>
>Spørsmålet må ikke sammenblandes med den nødvendige
debatten om bombingen av
>Afghanistan. Alle statsledere trenger konstant
kritikk for ikke å gjøre
>vondt verre i verden. USA behøver motstand for å
unngå tabbene fra Vietnam.
>Men slike protester er noe helt annet enn å
rettferdiggjøre terrorisme, som
>er å forfekte en krigerskhet i grell kontrast til
enhver fredsbevegelse.
>
>De holdninger vi har bevitnet de siste ukene, er
syntesen av Knut Hamsuns
>kulturelle forakt for Amerika og Jens Bjørneboes
ditto politiske. Deler av
>den konservative og den radikale kritikktradisjon
blant norske
>intellektuelle er blitt smeltet sammen i en høyere
enhet.
>
>Hamsun la et grunnlag for den kulturelleforakten med
essayboken "Fra det
>moderne Amerikas Aandsliv" (1889). Tittelen til
tross, det er først og
>fremst mangelenpå et åndsliv "over there" som er
Hamsuns anliggende. Etter å
>ha opplevd 1880-tallets USA fastslår han at det er
et umoderne land som har
>"for lite ånd, for liten intelligens".
>
>Hamsun konkluderer med at amerikanerne ikke har noen
"higen overfor det
>høye". Han gremmes over at de blander høyt og lavt,
at de utvanner
>finkulturen med folkekulturen.
>
>Dette er blant de første uttrykkene for den
konservative kulturkritikken av
>det amerikanske. Lignende holdninger er holdt ved
like utover på
>1900-tallet, etter at populæruttrykkene kom med
Hollywood, Disney, pop og
>rock. Ut fra dette synet er slikt foraktelig
lavkultur, en trussel mot den
>høyverdige europeiske kulturarv. Med NRK-monopolets
fall og
>reality-programmenes inntog har avskyen for
amerikanske kulturuttrykk fått
>ny næring.
>
>Samtidig finnes det en annen og vel så sterk forakt,
nemlig den politise
>forakt overfor det amerikanske. Denne har vokst frem
med spesiell styrke i
>Norge siden slutten av 1960-tallet, og tilhører den
radikale tradisjonen.
>
>Bjørneboe ble den viktigste inspiratoren med sitt
essay "Vi som elsket
>Amerika" (1966). Her tar han et oppgjør med sitt
barndoms ideal, landet
>nordmenn lærte å elske, spesielt etter krigen.
Vietnam-krigens brutalitet
>fikk Bjørneboe til om ikke å hate, så i det minste å
forakte den politikk
>supermakten nå sto for: "Amerika var blitt farlig,
skremmende, uhyggelig."
>
>Etter Bjørneboe og flere år med krig i Vietnam økte
den radikale forakten
>for den amerikanske politikken. Med Reagan og
Gulf-krigen ble fiendebildet
>av den amerikansk imperialismen bekreftet. Derfor
kunne protestene i Norge
>bli så sterke da et USA-ledet NATO i 1999 til slutt
måtte bombe Jugoslavia
>for å stanse Milosevic' 10 år lange terrorregime.
>
>Samtidig har både den konservative og den radikale
tradisjonen også positive
>holdninger til det amerikanske. Den konservative
retningen vektlegger USAs
>gode politiske intensjoner når supermakten må
angripe diktaturer for å sikre
>verdensfreden.
>
>Ærer Donald
>
>Den radikale tradisjonen har på sin side
sammenfallende verdier med den
>amerikanske populærkulturens blanding av høyt og
lavt. Med 68-generasjonens
>kritikk av maktforholdene i samfunnet kom også
angrepet på elitenes kultur,
>på klassikerne. Utover på 70-tallet ble det dermed
like aktverdig å skrive
>hovedoppgaver om Donald som om Dante.
>
>Dette radikale kultursynet har vunnet frem i store
deler av den generasjonen
>som er vokst opp de siste par tiårene. Et foreløpig
klimaks kom med filosof
>Lars Fr. Svendsens (31) bekjentgjøring i Aftenposten
nylig: -Wagners
>librettoer får boyband-tekster til å virke geniale!
>
>Forenklet kan vi si at den konservative tradisjonen
har et negativt
>kultursyn, men et positivt politisk syn på det
amerikanske. Med den radikale
>tradisjons forhold til amerikansk kultur og politikk
er det omvendt.
>
>Når nå høyt utdannede personer forsvarer
terroristangrep på USA, har de
>laget en cocktail av den konservative og den
radikale tradisjons
>anti-amerikanske forakt, men holder det positive
utenfor. Resultatet er det
>motsatte av utgangspunktet: Istedenfor å
uskyldiggjøre de undertrykte, ender
>man opp med å undertrykke de uskyldige.
>
>Konsekvensen blir at den nyanserte debatten om hva
vi skal gjøre med
>terrorister som truer en hel verden, forvitrer i en
unødig motsetning om man
>er for eller imot det amerikanske. Slik trues den
borgerlige offentlighetens
>små og store samtaler i Norge nå som vi trenger dem
som mest.
>
>Fornuftsmangel
>
>Det avgjørende spørsmålet er ikke hva vi er imot.
Det enkleste av alt burde
>være å enes om at vi er imot uskyldiges død i New
York og Kabul.
>
>Langt viktigere, og vanskeligere, er det å enes om
hva vi er for, slik
>Rushdie nå etterlyser. Vi trenger å finne ut av
hvilke verdier vi er villige
>til å kjempe for. Slik kan vi bidra til den
internasjonale debatten om hvor
>grensene går i jakten på verdens terrorister, som et
alternativ til
>lettkjøpte, anti-amerikanske ryggmargsprotester.
>
>Skal vi så elske USA for at det reddet oss fra
Milosevic og nå prøver å
>verge oss mot nye tyranner? Eller bør vi hate
amerikanerne fordi de med sin
>uendelige selvrettferdighet nok en gang dreper barn?
>
>Svaret er nok at hat og kjærlighet burde reserveres
for annet enn kultur og
>politikk. Følelsene våre har det med å skumme over.
Det gjør aldri fornuften.
______________________________________________________________________________
ifrance.com, l'email gratuit le plus complet de l'Internet !
vos emails depuis un navigateur, en POP3, sur Minitel, sur le WAP...
http://www.ifrance.com/_reloc/email.emailif
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST