I Auschwitz skulle folk arbeides til døde. Det skal
de fortsatt hvis de ikke er så heldige å høre til
kapitalens utkårne. Men i dag skal de i tillegg mores
til døde, konsumeres ihjel, drepes med ideologisk
graut, vår sjel skal martres av idioter overalt og vi
skal fratas de siste tilfluktsteder for
menneskelighet og natur, mens vi tvinges til å delta
i hyllesten av dette som uttrykk for den eneste
mulige "utvikling" og politikk og piskes til å gi vår
"demokratiske" tilslutning til dette ved å stemme på
"regjeringsalternativer" som fører samme politikk -
USAs - under trusler om ellers å bli anklagd for
antiamerikanisme, en forbrytelse like ille som i sin
tid antisovjetisme i stalinismens paradis. I dagens
Aftenpotte anklager Dag Herbjørnsrud venstresiden i
Norge for å være opphavet til all antiamerikanisme og
dermed de egentlige bakmenn for bin Laden. Han har
neppe satt sine bein i en palestinsk flyktningeleir
mens israelske terrorsoldater lærer folket opp i hva
det vil si å høre til blant de USAs siviljunta anser
for undermennesker.
Nå flyter løftene om alt det gode som skal skje i
Afghanistan mens Nordalliansens massakrer og
bombeterrorens samfunnsdestruksjon skjules
(Aftenpotten tier totalt om dette). Løftene om alt
det gode i Kosovo og Serbia er allerede skrift i
sand. The show has moved on. Det eneste sikre er
heroinproduksjonens vekst, bombekraterne og
mineofrene, og at oppryddingen i alt dette og mer til
blir overlatt til idealistenes nyttige idioti, mens
våpenmilliardærene øker sine formuer.
Karsten Johansen
http://www.dagogtid.no/arkiv/2001/45/roald
Dag og Tid nr. 45, laurdag 10.
november 2001
Roald Helgheim:
Frå Stanford til Karl Johan
På Karl Johan i Oslo lever den
kjende stunt-reporteren Kristopher
Schau så usunt og motbydeleg
som han orkar, for ope kamera og
ope vindauge. Den utagerande
P3-reporteren er NRKs svar på
«reality»-fjernsynet. Fordelen
at det varer berre ei veke, mot
toppmålet på idiot-TV om
dagen, det hjernedøde «Farmen» på
TV2. Vi kan diskutere kva som
er det mest deprimerande
uttrykket for den manglande
meininga med livet under
modernitets-tyranniet, alt
mens klasebombene regnar over dei
fattige i verda. Eller vi kan
ta utgangspunkt i Samuel P.
Huntingtons Clash Of
Civilizations (ei bok alle har høyrt om, men
få har lese); kvar er det mest
siviliserte uttrykket for menneskeleg
åtferd å finne i verda i dag?
På Karl Johan eller til dømes i Lahore?
Vi moraliserer ikkje. Moro kan
det vere også, men eg har etter
kvart ei førestelling om at
den moderne forma for gaman for tida
liknar meir og meir på
tilstanden i Romarriket, rett før fallet.
Då er det meir sus over ein
planlagd serie i BBC: The Experiment,
som skal starte ved juletider.
Ei gruppe skal delast opp i gode og
dårlege, der undertrykkarane
skal spele rolla si mot dei
undertrykte, som fangevaktarar
mot fangar. Det er sydd over
lesten til ein tretti år
gammal klassikar i studiet av menneskeleg
åtferd, «The Stanford Prison
Experiment». To psykologar ved
Stanford-universitetet i USA
delte 18 friviljuge studentar i to
grupper, «vaktarar» og
«fangar». Etter seks dagar hadde
«fangevaktarane» utvikla så
mykje sadistisk åtferd at forsøket
måtte avbrytast, ei veke før
tida. Det var ikkje kva studentar som
helst som var med, men
ressurssterke folk som var grundig
intervjua på førehand. Mange
var pasifistar og motstandarar av
Vietnam-krigen. Eller som ein
av psykologane, dr. Philip
Lombardo seier til The
Guardian: «Desse folka var ‘peaceniks’.
Dei vart meir og meir lik
nazistar.»
Dr. Zimbardo, som også er
skeptisk til BBCs The Experiment,
stod saman med kollega Craig
Henry bak Stanford-eksperimentet.
Dei publiserte artiklar om
det, og ein av dei stod i det norske
tidsskriftet Vardøger i fjor.
«Mange av disse snille og
omsorgsfulle menn.... begynte
snart å mishandle sine
jevnaldrende. De ble nærmest
likeglade over lidelsene de
frembrakte. Atskillige av dem
viste sadistisk oppfinnsomhet når
det gjaldt å plage og
degradere ‘fangene’, og ingen av de mindre
aktive grep inn, eller klaget
på mishandlingen de var vitne til. Den
verste behandlingen av fangene
foregikk om natta og når
‘vokterne’ trodde de kunne
unngå overvåking og innblanding fra
forskergruppa.»
Samstundes utvikla også
«fangane» utelukkande negative trekk,
fekk mindre og mindre
sjølvkjensle og vart meir og meir
fiendtlege mot kvarandre.
«Vaktarane» og «fangane» i eit simulert
fengselsmiljø utvikla seg på
ein måte meir og meir lik det ein finn i
vanlege fengsel. I 1971 skreiv
psykologane: «Tross det faktum at
fanger og voktere hadde
mulighet for å inngå en hvilken som helst
samhandling... så ble møtet
mellom det to gruppene negativt,
kjennetegnet ved fiendtlighet,
krenking og umenneskeliggjøring.»
Når BBC lagar fjernsyn over
den same lesten, er det under
forsikringar om streng,
vitskapleg kontroll, som skal hindre at det
utviklar seg til eit nytt
Stanford. Men dr. Zimbardo er både
skeptisk og sjokkert, særleg
over at psykologane ved eit britisk
universitet går god for det.
Stanford-forskarane sitt hovudpoeng
var at dei negative,
antisosiale reaksjonane ikkje var produkt av eit
miljø som vart skapt ved å
samle avvikande personar, «men det
var resultatet av en innebygd
patologisk situasjon som kunne
fordreie og snu opp ned på ned
på normale individer». Det var
den innebygde, unormale
situasjonen som ein fengselssituasjon er,
som utvikla desse eigenskapane
hos normale, ressurssterke
menneske.
I Handy og Zimbardos artikkel
i Vardøger er
Stanford-eksperimentet brukt
som innleiing på ein artikkel der
hovudemnet er «USAs
fengselspolitikk i fortid og fremtid». I
1971 hadde dei god von om at
Stanford-eksperimentet skulle
medverke til ein annan kurs i
kriminalitetspolitikken. Både fagfolk
og politikarar var ottefulle.
Ein samtidig rapport frå det nasjonale
rådet for kriminalitetsomsorg
konkluderte med at fengsla og
ungdomstilboda var ein
«sjokkerande fiasko», og at institusjonane
skapte meir kriminalitet enn
dei var med på å førebyggje. Det var
håp om reform i lufta, før det
forskarane kallar ein
kontrarevolusjon gradvis kom
til syne. På åttitalet akselererte det,
og i dag er resultatet kjent:
USA er landet i verda med størst
fangepopulasjon, over 700 pr.
100.000 innbyggjarar, etter nyleg å
ha passert det lenge leiande
Russland. Desse to landa er i
særklasse i verda. Berre ved å
krysse grensa frå USA til Canada
dett talet ned til vel hundre.
Kva har dette med
endetidssjået på Karl Johan å gjere? Ikkje anna
enn at det verkelege, ikkje
det virtuelle, botnsjiktet i Oslo sentrum
er offer for ein
kriminalitetspolitikk i slekt med den amerikanske.
Det er dei som fyller opp
fengsla, og i Norge har vi til og med eit
eige uro-politi som berre har
til oppgåve å plage dei utstøytte endå
meir. Det er røyndommens
Stanford. Det handlar om ein
narkotikapolitikk media og
politikarar brått vart så opptekne av,
etter tragedien i ein
kjendisfamilie. Snart har dei nok gløymt han.
Livet går vidare i
røyndoms-fjernsynet.
______________________________________________________________________________
ifrance.com, l'email gratuit le plus complet de l'Internet !
vos emails depuis un navigateur, en POP3, sur Minitel, sur le WAP...
http://www.ifrance.com/_reloc/email.emailif
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST