Karsten Johansen svarer Trond Andresen:
>>Denne kommentaren er jævlig interessant.
>
>Enig, Sørbøs evne til å treffe tidsånden er glimrende.
Ja. Han har også fått med seg denne vår kjappe pytt-pytt-tids mest typiske
og ytterst plagsomme taleform: Når farten på det ironiske vrøvlet blir for
høy, og innholdets mening for uklar, er det jo bare å si (kjapt!) "Ikke sant?!"
På den måten har man tilsynelatende levert en rask replikk, og det er
i mange tilfeller også tilsynelatende det eneste som betyr noe. Skulle man
NØLE noen sekunder kunne folk tro at du var dum, ikke med på leken (!)
eller rett og slett et hengehode -- det aller verste i vår tid. (Men se gjerne
filmen "De latterlige" fra fransk 1700-talls hoffliv. Mye ligner... )
>Her går tankene til avslutningen av romanen "Tamina"
>(av Milan Kundera) med dens uhyggelige framtidsvisjon om
>en trist tilstand behersket av voksne, obskøne barn.
Kommentar: Hørt om Zlatko, tysklands nye kjendis? (Se under, om Big Brother.)
Ellers går mine tanker her til Huxleys "Vidunderlige Nye Verden" (Brave New World,
fra 1932...). Og det i langt større grad enn til Orwells "1984", skjønt dagens
nett-tette "nettsamfunn" gir helt fantastiske muligheter for direkte overvåkning OGSÅ
(jf. bl.a. fenomenet Echelon). Når alle til slutt sitter fengsla til skjermer av lettflytende
metull der innholdets skille mellom fiction og faction er utviska, med satisfaction som
eneste gjenværende kriterium, mening og verdi -- da er vi der. Våre kjære lykkepiller
og Exstacy er også som tatt rett ut av Huxleys dystopiske roman. Fra grava må vi
regne med at forfatteren også følger den gen- og bioteknologiske utvikling
med en viss interesse. Teknisk-medisinsk regulering, kategorisering og patent på liv,
alt dette bringer tankene mine til Huxleys bok. Men der Bill Gates har tatt Fords plass...
>Likeledes Baudrillards karakteristikker av vår tids hyperbanale obskønitet
>og diverse kritikker av narsissismen.
>
>Vareskuespillet er endt i overflodens kvalme, en overflod av
>glitrende forsøpling og trist hverdagsliggjøring av selv det
>mest intime, private og sublime i en allestedsnærværende, infam
>kikkermentalitet. Forstoppelsen er overalt, forbrukerismens
>og automatismens banale luksus forpester hver kubikkmillimeter
>av det offentlige og de private rom (de glir mer og mer over
>i hverandre). En sammensmeltning av sosialdemokratismens
>banaleste "visjoner" og nazismens stinkbarokk dirigert fra
>multinasjonale styrerom er vår tids egentlige innhold. En
>menneskehet frarøvet sine skapende evner og redusert til
>forbrukets marionetter er produktet.
Egentlig er dette en god beskrivelse av Huxleys dystopi...
La meg bare i tillegg gjengi følgende gode artikkel fra Aftenposten,
om det nye (?) TV-konseptet Big Brother (omtalt her på forumet før):
-------------------------------------------------------------
Storebror filmer deg
"Søppel-TV". "Vulgært". "En trussel mot menneskeverdet", sies det om TV-programmet Big Brother. Kikker-TV-konseptet brer seg over hele verden.
SIMEN SÆTRE
http://www.aftenposten.no/kul_und/kultur/d152095.htm
Jeg liker Melanie best.
Jeg har likt henne siden den sjarmerende episoden hvor hun dyttet en fyr overende etter å ha tapt et slag backgammon. Jeg har fulgt med henne en uke nå. Når jeg skriver dette, ser jeg Melanie i et lite hjørne av dataskjermen min. Jeg er tidlig oppe, så hun ligger fortsatt i sengen sin. Hun gikk en liten tur på toalettet for en stund siden. Nå sover hun.
Melanie er en av deltagerne i engelske Channel4s versjon av program-konseptet Big Brother. I ni uker kan du følge henne og de andre deltagerne på Internett. 24 timer i døgnet. I et hus med 25 kameraer og ni mikrofoner plassert rundt over alt, vil Melanie og ni andre mennesker bo isolert de neste ni ukene. Hver uke skal en deltager stemmes ut av TV-seere. Den som blir igjen vinner 70 000 pund.
Idéen sprer seg
Program-konseptet startet i Nederland i fjor høst. Seks millioner mennesker så to av deltagerne, Bart og Sabine, i "live" sengehygge under ett av programmene. Sabine fikk kontrakt med Playboy, Bart vant hele konkurransen og ble hyldet av 3500 fans.
Opphavsmannen til programmet, produceren John De Mol, har også skapt programmer som "Kjærlighetens lenker", der én mann og fire kvinner lenkes sammen for en uke. Et annet konsept er "den store dietten", der ti overvektige mennesker skal slanke seg over en periode. Den som klarer å ta av seg flest kilo vinner vekten i gull.
- Jeg er sikker på at hvis vi lanserer et show der vi satte ti personer på et fly og hadde bare ni fallskjermer, slik at én måtte dø og de ni andre vinner en million dollar, vil vi få deltagere nok for et daglig show, sa De Mol til Newsweek nylig.
I Tyskland så han Big Brother-konseptet gjøre 24-år gamle Zlatko til kjendis takket være raping og vulgær oppførsel. Zlatko har nå sitt eget TV-show, har gitt ut en singel, og fått et eget øl oppkalt etter seg.
Den virkelige testen på programkonseptet startet forrige uke, da amerikanske CBS lanserte sin versjon. 10,5 millioner seere så programmet. Denne uken fulgte engelske Channel4 opp med to ukentlige timelange show, daglige oppdateringer og 24 timers Internett-dekning.
Melanie har stått opp. Snart vil de få siste nytt fra Big Brother-huset. I en egen "flørte-oppdatering" kommer siste nytt fra flørten mellom Melanie og Darren. Den store nyheten i går var at Melanie hadde massert Darrens hode med solkrem.
Mens den svenske versjonen sendes på TV i høst og den danske kommer over nyttår, sitter TVNorge på gjerdet og ser om de kan tjene penger på en norsk versjon. Gjennom eieren SBS Broadcasting har de sikret de norske rettighetene til TV-konseptet. Med en antatt pris på rundt 50 millioner kroner for 100 episoder, vil det bli en av de største underholdnings-produksjoner i Norge noensinne. Den vil spise store deler av TVNorges totale budsjett.
- Vi er nødt til å få overført penger fra våre eiere for å få gjennomført det. Nå følger vi nøye med på oppslutning og reaksjoner i Sverige og England, sier informasjonsdirektør Jens-Petter Gjelseth, som tror sending kan starte på nyåret, og ikke har moralske betenkeligheter ved å sende programmet.
Nekter å produsere
Betenkeligheter har derimot Vidar Nordli-Mathisen i produksjonsselskapet Rubicon, som skulle produsere konseptet i Norge. Han nektet.
- Jeg sa nei til en 30 millioners-kontrakt, fordi jeg vil lage ting vi i Rubicon kan være stolte av, ikke slik søppel-TV. Problemet er ikke nødvendigvis at det vil skade sjelen til seere eller deltagere, men at det er en så stor produksjon. I et lite marked som Norge, vil alt i en periode bare handle om dette. Det vil stå i veien for andre, viktigere produksjoner.
- Big Brother-programmene er del av en utvikling mot mer og mer spekulativ TV-underholdning, mener Vidar Nordli-Mathisen. - Grensene flyttes. Jeg ønsker ikke å bidra til denne utviklingen. Av og til må vi TV-produsenter være prinsipielle. Vi har også et ansvar. Vi må ha høy bevissthet omkring hvordan vi bruker mennesker. Hvis vi ikke er i stand til å utøve god selvjustis og etisk skjønn, må vi finne oss i at det lages retningslinjer for oss. I dag kan man vise nesten hva som helst.
Bakenden til Melanie, for eksempel. I går kunne man se den naken. En av deltagerne, som driver med kunst, hadde kledd seg naken og smurt seg inn med leire for å lage kunstneriske avtrykk mot veggene. Så kledde flere av de andre av seg og gjorde det samme. En laget avtrykk av tissen sin. Melanie smurte leire over hele bakenden og laget et trykk mot veggen. Jeg hadde kanskje ikke trodd at jeg skulle se Melanies rumpe naken allerede etter noen få dager. Det tar bort litt av spenningen liksom. Men, men. Slikt skjer på TV. Jeg skal bære over med deg, Melanie. Det ble et fint avtrykk.
Misbruk av mennesker
Gunnar Bodahl-Johansen, som er fagmedarbeider i presse-etikk ved Institutt for journalistikk, antyder at det bør utarbeides egne etiske regler for underholdnings-TV.
- TV-underholdning omfattes av redaktøransvaret som alt annet, men det er håpløst å anvende tradisjonelle presse-etiske regler for den type programmer. Man bør utarbeide egne medie-etiske retningslinjer for TV-underholdning, mener Bodahl-Johansen.
- TV-konsepter som dette opphever grensen mellom fiksjon og virkelighet, og mellom privatliv og offentlighet. Jeg tror det er viktig at samfunnet vårt opprettholder denne grensen. Det har med menneskeverd å gjøre. Moderne fjernsynsunderholdning forbruker mennesker. Men da er veien til misbruk veldig kort, sier han.
TV-produsent Arve Juritzen sa seg denne uken positiv til å være med å lage Big Brother.
- Selvfølgelig skulle jeg ønske pengene kunne gå til å lage noe helt annet. Men det er ikke min personlige avgjørelse. Det er publikum som bestemmer, ved å slå av og på. Programmer som dette er enkel underholdning. Det forandrer ikke livet til de som ser på, og de som er med har valgt det helt frivillig. Det som ville være trist, er om hele produksjonen blir overlatt til utlendinger - at det skal komme en buss med svensker og produsere det for oss.
- Dessuten synes jeg produksjonen er teknisk interessant. Den kombinerer Internett og TV på en interessant måte, sier Juritzen.
Det hører selvfølgelig ikke Melanie der hun sitter i et hjørne av skjermen min. Man kan følge henne og de andre gjennom kameraer på badet og WC. På tirsdagens TV-show ble det fortalt at hadde oppstått en "krise". Det er slik at deltagerne skal føre opp en ukentlig handleliste. De får handle for en viss sum. Problemet var imidlertid at de hadde glemt å føre opp toalettpapir. Altså må de klare seg hele neste uke uten. Slik er reglene. Etter dette er jeg litt mer på vakt. Jeg følger med slik at jeg kan gjemme unna skjermbildet raskt. Jeg liker Melanie, men jeg vil helst ikke se på når hun går på toalettet.
Stjal privatlivet
Trine Berget (26) opplevde at kjæresten døde i trafikk-ulykke mens hun ble filmet døgnet rundt i norsk virkelighets-TV. For seks år siden var hun med i U-serien "Åtte og en halv" på NRK, en av forløperne til Big Brother. I tre uker bodde hun sammen med syv andre ungdommer i kollektiv, med TV-kameraer rundt seg hele tiden. Den nest siste dagen døde kjæresten.
- I ettertid ville jeg ikke hatt noe om ulykken med på TV. NRK utnyttet episoden for hva den var verdt. De stjal en del av meg som bare burde vært privat. Men jeg hadde selv takket ja til å være med på det.
Seks år etter blir Trine Berget fortsatt gjenkjent som "hun som mistet kjæresten sin på TV."
- Jeg tror ikke helt jeg visste hva jeg ble med på. Jeg var 20, og var ikke helt forberedt på hva det ville si å brette privatlivet ut på TV, sier hun.
Under opptaket ble hun venninne med Gry M. Reppe (25). Gry var gravid uten kjæreste, og fortalte åpent om følelsene sine.
- Da serien begynte på TV, isolerte jeg meg. Jeg var gravid og sårbar. Jeg følte meg ganske ille. Jeg ble en erfaring rikere, men jeg ville ikke vært med på det samme igjen, sier Gry.
- Vi ble fremstilt med bestemte personligheter. De filmet alle sider ved oss, og når det ble bra TV av det sendte de like godt de dårlige sidene, sier de to. De mener en av deltagerne konsekvent ble fremstilt som jålete og dum.
- Hvorfor stilte dere opp?
- Jeg var smigret etter å ha blitt plukket ut til programmet. Dessuten var jeg eventyrlysten, sier Trine.
- Jeg var naiv og trodde alt ville bli stilt i et positivt lys, sier Gry. - I begynnelsen sa jeg for mye. Etterhvert lærte jeg å sette en grense for hva jeg burde si og hva jeg burde holde for meg selv.
Karin Julsrud, som var sjef for U da "Åtte og en halv" ble sendt, hevder de trådte frem med største varsomhet da Trine Bergets kjæreste døde.
- Det som er viktig i slike programmer er å plukke ut de rette menneskene. De skal dele tankene sine med TV-seerne, og man må vite at de er sterke nok til å tåle konsekvensene. Slikt kan være vanskelig å avgjøre. Det er en balansegang. Men i dette tilfellet mener jeg vi holdt oss innenfor grensen, sier Julsrud.
Melanie er gått til sengs oppe i et hjørne av skjermen min. Det er blitt kveld. Hun sover godt. Hun er single, står det i biografien hennes, men jeg er liker ikke denne flørtingen med Darren. Jeg håper alle som leser dette kan gå inn på nettsidene og være med å stemme Darren ut av konkurransen. www.channel4.com/bigbrother er adressen. Sleng samtidig inn en stemme på Melanie, så hun får være med videre. Så kan hun sitte i det lille hjørnet sitt oppe til venstre av skjermen min. Og holde meg med selskap. Lenge, lenge.
--------------------------------------
I forlengelsen av alt dette, Huxley mm, kan det være interessant å spørre seg hvor
fenomenet "Sealand" (se annet innlegg i dag) plasserer seg, i denne vår vidunderlige
nye verden. Dette kunne være selve hovedsetet (eller "-noden") for en "Great Gates"
som nettopp derfra styrer flytstrømmene av kapital, underholdning og (andre) data.
Men kunne det tvert om også tenkes at det nettopp er her vi kan finne vår tids "villmark"?
Jo, "Sealand" kan muligens framstå som en "informasjonssamfunnets villmark" -- eller
fristat om en vil. Men dette er en villmark praktisk talt uten NATUR. Muligens ville en slik
"virtuell villmark" tilfredsstille en urban plante som E "anti-natur" Fossen, men det har
neppe noen større betydning i en større sammenheng. HVOR finner vi "The Savage",
villmannen som blir Huxleys "livredder", i Brave New World anno år 2000?
(Er hun en hacker og sauebonde i norske Hallingdal (muligens nabo til Olav Randen?))
Mvh. Bjarne Nærum
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Aug 03 2000 - 10:26:02 MET DST