Norge har blant de laveste lærerlønningene i OECD.
Blant norske politikere, hvorav de ferreste har videre utdanning, kalles
dette å "satse på utdanning" (se nedenfor).
Karsten Johansen
Aftenposten skriver i dag:
En desillusjonert Laberg kvier seg ikke for å ta i bruk spissformuleringer
når han redegjør for ståa ved lærerutdannelsen.
- Siden Reform '94 er vi i praksis blitt kyllingprodusenter. Departementet
krever størst mulig produksjon på billigst mulig måte. Alt går på
sparebluss, år etter år. Spriket mellom politikernes 17. maitaler og
virkeligheten er enormt, fortviler han.
Mens Høgskolen i Hedmark tidligere hadde opptil syv søkere til hver plass på
lærerutdannelsen, kommer nå alle inn.
- Det fins ikke konkurranse, og vi rekrutterer definitivt ikke den
skoleflinke halvdelen av kullene. Heldigvis fins det fremdeles motiverte
studenter, men 30 prosent er ikke motivert i det hele tatt. Hvorfor de er
her, vet vi ikke. Men de sitter der, stryker og kontinuerer, og kommer
gjennom nåløyet på et vis. Med svært "grå" karakterer. Slik er virkeligheten
blitt når alle med formell kompetanse skal være sikret studieplass.
Laberg mener at det er to hovedårsaker til at de flinkeste elevene skyr
lærerutdannelsen: Lønnsutsiktene og situasjonen i skolen.
- Folk er ikke villig til å dø for noe lenger, det er bare lønn som teller.
Tidligere hadde læreryrket status og prestisje. Det fins ikke lenger.
- Dessuten er arbeidet i skolen blitt vesentlig tyngre. Foreldreautoriteten
er død, all annen autoritet er avviklet, og så skal en stakkars lærer
forsøke å holde styr på stadig vanskeligere elever.
- Hva slags lærere vil barna møte i fremtidens skole?
- De kan få gode og motiverte lærere. Men det er nok større fare for at de
får lærere med mangelfull faglig styrke. Foreldre bør være forberedt på brev
fra klassestyrere som ikke kan stave, sier han.
Kjempeutfordring Dekan Hans Petter Wille ved lærerutdanningen, høyskolen i
Østfold vil i det lengste unngå å svartmale situasjonen.
- Men situasjonen er dramatisk. Vi opplever mangelfulle forkunnskaper i
matematikk og i generell rettskriving, og at studentene ikke er så motiverte
lenger, sier Wille. Til tross for sviktende rekruttering og reduserte krav,
mener Wille det fortsatt er et mål ikke å senke kravene.
Professor i pedagogikk Peder Haug ved høyskolen i Volda, mener det er en
bløff å si at kravene ikke vil bli senket. - Det er ikke til å unngå. Vi har
ikke noe eksamenssystem som stiller absolutte krav, for eksempel ved
eksamen, sier Haug.
- Det må bety at vi får dårligere lærere?
- Det strides fagmiljøene stadig om. Noen mener det å være en god lærer er
medfødt, mens andre mener kunnskapsnivået avgjør. Men for å være
diplomatisk: Det er ingen fordel for lærerne å kunne lite, sier Haug.
Også ved Høgskolen i Oslo råder bekymringen.
- Utviklingen hos oss er som overalt ellers; det blir stadig lettere å komme
inn, sier rektor Steinar Stjernø.
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Aug 03 2000 - 10:25:43 MET DST