At 17:51 03.05.00 +0200, undertegna wrote:
>At 10:56 03.05.00 +0200, Trond Andresen wrote:
>>Dagens Næringsliv med vitamininnsprøytning til streiken
>>
>>Se
>>http://www.dn.no/ajour/art.cgi/2000/20000503/108318.html
>>
>> >Konsernsjef Kjell E. Almskog i Kværner har ganske
>> >sikkert Norges beste etterlønns- og
>> >pensjonsavtale.
>> >Skulle han forlate toppstillingen i
>> >Kværner i morgen,
>> >er han sikret et samlet sluttvederlag på
>> >nesten 170
>> >millioner kroner.
>> >........
>
>Een ting er denne typen avtaler. Hvor lenge kunne alle de Almskog har sparket
>levd for hans lønn? I realiteten ligger den menneskevurderingen som kommer
>til
>uttrykk i at noen tjener det milliondobbelte av andre på samme linje som
>den fascistiske menneskeforståelse. Ingen skal komme å si at slike tall
>er uttrykk for noe "marked". Det er et lukket system, en førerkultus in
>spe, som egentlig ikke gir hverken Hitlers, Stalins eller Maos mye etter.
>En fullstendig grotesk menneskefientlig virkelighetsoppfatning at noen skulle
>være så geniale og uunnværlige.
>
>Det mest groteske er dog at de ansattes representant, Rolf Utgård, som
>tilmed har en fortid på venstresida, står fram og forsvarer slikt.
>Han bør ikke bli tatt seriøst i noen forsamling av demokratisk innstilte
>mennesker etter dette. En grotesk mangel på ryggrad.
>
>Karsten Johansen
Etter å har hørt Utgård forklare seg på NRK dagsnytt 18 må jeg moderere min
vurdering som hvilte på gjentatte gjengivelser av Utgård i tidligere
dagsnytt-sendinger noe. Ganske vist tok ikke Utgård direkte avstand fra det
refererte, han modifiserte det og forklarte bakgrunnen. Men jeg mener
fortsatt han er langt ute. Han unnskylder seg imidlertid med manglende
reaksjonsmuligheter og informasjon. Og grunnholdningen er diffust skeptisk
til slike avtaler. SVs Halvorsen er ikke mye klarere enn Utgård, fordi
hverken hun eller han har skjønt det sentrale poenget: hele denne sykelige
lederideologien som rir samfunnet som en mare. Når trengs "ledere"? STORE
LEDERE? Når rådvillheten brer seg. Når folk mister troen på seg selv. Når
forvirringen rår. Det som trengs er FORESTILLINGEN om den store lederen. Den
er et krisesymptom.
Hitler var et symptom på den tyske sykdommen. Hverken Churchill eller andre
egentlige ledere (mange kan nevnes: Gramsci, Luxemburg, Trotsky, Gandhi,
Havel, selv om de alle har sviktet på forskjellige punkter) har vært ute
etter betalingen. Før i tiden var mange forfattere en slags ledere. Vår tids
"ledere" kjenner dem ikke, like lite som de kjenner seg selv.
Før var Gud denne store lederen via paver og biskoper, men etterhvert som
gudstroen er dabbet av må det menneskelige erstattere til. Når samfunnet
rakner trer det diktatoriske fram og hogger alle de gordiske knutene over.
"Men de trenger et folk å lede, uten det dertilhørende folket er de ikke mye
verdt" bemerker Brecht tørt i "Flyktningesamtaler" i det store lederåret 1939.
Her kommer selvfølgelig Per Kristian Foss inn fra sidelinja og forteller det
uvitende norske folk om forholdene ute i den store verden (også kalt den
globale landsbyen), og får halvveis støtte fra de to lammehaler. "Markedet"
osv. Ikke en kjeft øyner vår tids sykdom. Hvorfor skapte det egyptiske
samfunnet faraoner og det greske ikke? Sokrates og Perikles bablet ikke om
"ledere". Folk som har noe på hjerte gjør ikke det. "Leder"-snakken er
symptom på tomheten. Var det kapteinen sin feil at "Titanic" sank? Eller var
det ikke selve den tanketomme skjebnetroen som "Titanic" i seg selv var
uttrykk for?
Karsten Johansen
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Aug 03 2000 - 10:25:37 MET DST