At 23:57 24.04.00 +0200, Bjarne Naerum wrote:
>Slik talte Karsten Johansen, under "Re: Vive les nababs rouges !":
>
>>Den grunnleggende årsaken til dyrkelsen av
>>barnefødsler og småbarnsidyll/moderkjærlighet i vår offentlighet er nemlig
>>den enkle at de mange mennesker framkaller konkurranse om arbeidsplassene
og
>>senker lønna. Det er kapitalistisk befolkningspolitikk.
>
>Dette kan du vel ikke mene seriøst, Karsten J?
Jeg er ikke Zarathustra. Slik skrev Aftenpostens Per Haddal forleden:
"Og vi ser hvordan avvikende oppfatninger blir møtt med forferdelse, ikke
argumentasjon."
Her ser vi hvordan dette foregår også her.
Helt siden Hitler lanserte tricket med å vise seg fram med småbarn på armen
som lurt for "statsmenn" har det vært opplagt at den moderne statsmaskina
trenger barn. Til hva? Se på Saddam, Gro og alle de andre verdenshelbredere
av diverse avskygninger.
Brecht skrev i Flyktningesamtaler 1939: "De har et temmelig stort forbruk og
trenger en masse".
Dette er selvfølgelig ikke det samme som at Bjarne som pappa er glad i sine
unger. Selvfølgelig er han det. Samtidig bør han huske at det eneste man ikke
kan få noe fornuftig ut av foreldre om er deres egne barn. Men noen utnytter
altså dette, mer eller mindre grovt.
Idyllen rundt far, mor og barn er dog i ferd med å bli noe luvslitt
etterhvert som milliard på milliard kopierer dette opplegget for
forbruksmaksimering, før de evt. gjør neste skritt og ytterligere øker
forbruket som fraskilte. Ti milliarder med bil, villa og TV som leker far,
mor og barn og forsvares av sosialdarwinister med familie ved å si at de
gjennomfører naturens lov ved å bringe sine gener videre, mens vi andre har
falt håpløst igjennom med vår ubrukelige sæd og lavtstående gener, ja det
er mer enn selv denne jord kan bære i lengden.
"Enkeltmennesket" (legg merke til hvordan denne floskelen som sprer seg
inflatorisk egentlig betyr det motsatte av det brukerne tror:
"enkelteksemplaret" er ikke nødvendigvis et individ) er et symptom:
Statens og kapitalens problem er at menneskeproduksjon er så urentabel og
ukommersiell. Derfor alle prøverørsproffesorerne som jobber for den
industrielle menneskeproduksjonens sak. Man er dog redd for å miste det som
ligger i forbruksidyllen rundt familien, en forbruksidyll som også standard-
iserer mennesker.
Men hele vekstproblematikken er dessverre åpenbart mer enn flertallet av
mennesker kan bringes til å fatte på det personlige plan, og heri skiller
de sig ikke fra de berømte bananfluene i glasset som bare vokser
eksponensielt
inntil de dør i sin egen møkk. Det har intet med menneskelighet eller
individualitet å gjøre. Det er massevesen. Og hva skal vi da med mennesket?
Klart at jeg stiller ting på spissen. Men om det så er seks milliarder som
er enige om å ryste av forarget forferdelse, vil jeg gjøre det. Fordi jeg er
et menneske.
Karsten Johansen
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Aug 03 2000 - 10:25:33 MET DST