Re: Om å gå rundt grøten

From: Karsten Johansen (kvjohans@online.no)
Date: Sun Apr 16 2000 - 16:43:12 MET DST


At 12:03 16.04.00 +0200, Trond Andresen wrote:
>http://www.aftenposten.no/nyheter/okonomi/d135568.htm
>
>hvor det bla. sies
>
>>Dystert i aksjemarkedet:
>>Nytt ras ventes i dag
>>
>>Europeiske børser vil i morgen få merke
>>fredagens kursras på New York-børsen.
>>Men fallet blir neppe like stort, tror
>>eksperter.

Nyhetsformidling i skandinavia er strutsetaktikk.

Norske medier dysser alltid ned, unntatt hvis idrettskjendiser er
skadd. En orkan er alltid i ferd med å legge seg, omtrent før den
har begynt, det japanske vulkanutbruddet ble feilaktig meldt i
avtagen neppe som det var begynt osv. Man er veldig raske med
å dempe evt. "uro". Folket må for guds skyld få sove i ro.
Jeg tror dette er en stående ordre, å dekke ting slik, unntatt
i de tilfellene hvor det kan bidras til hets mot NSB, lærere,
industriarbeidere, "fremmede" eller andre tvilsomme organisasjoner
og fenomener. Krigen mot de opposisjonelle hviler aldri.

BBC har som hovednyhet i dag at det er demonstrasjoner mot
IMF i Washington, med utførlig dekning, intervju med ledere
osv. Saka nevnes overhodet ikke i Førdes utvalgte nyheter.

I Danmarks radio finnes en fast prosedyre i tilfelle uhell ved
Barsebäck-verket. Man skal gå på lufta og melde at faren er over,
uansett den virkelige tilstanden. Det finnes nemlig overhodet
INGEN evakueringsplaner for de godt 3 mio. mennesker som lever
innafor en radius på 30-40 km rundt verket.

Samme med børsras og drivhuskatastrofer. Det er feid under teppet,
og man later som om det ikke eksisterer reelle problemer. "Vi skal
jo være optimister", som det også var Chamberlains linje i 1938.
Churchill derimot var "pessimist", dvs. realist. Hitler var
"optimist" i 1944, osv.

Derfor melder danske Berlingske Tidende gledestrålende fredag, at
"klimaoppvarmingen har åpnet Nordøstpassagen" over hele forsida.
Dette presenteres som en strålende god nyhet, for nå kan handelen
gå med skip denne veien osv. At forurensingen samtidig spres enda
mer, og hva denne oppvarmingen kommer til å bringe videre er det
taust om. Tørke i verdens kornkamre kommer ikke på forsida før
sultedøden er et faktum.

I Serbia ser vi det samme, vårt eget propagandasystem drevet ut i
karikaturen: Milosevitj-regimet sender 24 timer med James Bond-filmer
og lignende for å holde demonstranter vekk fra gata. TV-dop som hos
oss selv.

Det er de mest ansvarsløse og egoistiske idiotene som regjerer verden.
De statsvitenskapelige og sosiologiske bokhyllene i en verdensmetropol
som Berlin bugner av bøker som analyserer demokratiets forsvinnen.
I de norske avisene handler det om "Aqua-Lene" og annen lett-porno.

Slutt å kjøpe dem (denne oppfordring er også til meg selv).
Jvf. også artikkelen fra Morgenbladet nedenfor. Den treffer delvis.
Dog ikke hovedpoenget: "nyhetene" er en sperreild mot vesentlig
innsikt, og det er meningen de skal virke slik. Som hos Milosevitj.
At nyhetene ikke omtaler de reelle problemene, betyr ikke at
verden er fri for alvorlige problemer, slik Oslo-Endsjø konkluderer.
Det er ikke feil at snøras omtales, det er måten det gjøres på som
er meningsløs. For hva kan du og jeg gjøre noe med? Hva trenger vi
å vite? Vi trenger ikke alle tekniske detaljer, men vi trenger vite
hvorfor NSB "ikke har råd" til elementære sikkerhetstiltak, mens
staten har råd til enorme overskridelser til fregatter. Men i dag
er "nyhetene" en brannmur mot demokratisk innflytelse. En anakronisme
i en tid hvor befolkningen er mer utdannet enn noensinne og kunne
skaffe seg nyheter selv. Mediene er produsenter - av demokrati-
forakt og dermed i siste ende av nytotalitære tendenser.

Hvor mange ganger har jeg ikke selv opplevd å bli kaldt hysterisk
til orden, fordi jeg dristet meg til (som snakkesalige dansker flest) å
kommentere Dagsrevyens totalitære frekkheter og dumskap under sendingen?
Eller bare til å le av tøvet. Men det er ingen grunn til å lytte andektig
til den allfaderlige/-moderlige stemmens kirkemessen, uansett hvilken
trippelbenavnet mekanisk buktalerdukke som framfører de gravalvorlige
eller innsmigrende bagatellene og løgnene i dag. Det hele er langt mer
forutsigbart enn været.

Karsten Johansen

Er det så viktig å følge med?

AV DAG ØISTEIN ENDSJØ

I det norske samfunnet er det en gitt sannhet at det er viktig å følge med.
Alle radiostasjoner følger opp med i hvert fall timelige nyhetssendinger,
mens NRK fjernsynet har fire faste nyhetsposter hver kveld. I tillegg kommer
aktualitetsprogrammer, nyheter på andre kanaler og ikke minst det
verdensomspennende CNN som ikke gjør annet enn å fortelle siste nytt. Helt
fra småskolen av blir vi innprentet med hvor viktig det er å følge med i hva
som skrives om i avisene og omtales på Dagsnytt. Denne plikten til å følge
med er til de grader blitt internalisert i oss at den ofte kan ta form av en
ren avhengighet. Hva er vel dagen uten VG? Ikke så mye, for VG selger bra
selv blant pakketurister på Kypros og Tenerife. Autoritet blir ofte også
konstruert rundt det å følge med. Hjemme hos en barndomsvenn av meg måtte
alltid hele huset være stille den halvtimen far så på Dagsrevyen. Farens
patriarkalske ansvar ble bekreftet i hans uovertrufne rett og evne til å
følge med. Det var nesten som om universets makrokosmos ble bekreftet i dét
at han fulgte med. Etter hvert som mediabildet har eksplodert har
nyhetskanalene gjort likedan. Nyhetsbildet er likevel ikke i samme grad
utvidet. Om du leser Aftenposten eller Dagbladet, ser på TVNorge, NRK eller
TV2, er det stort sett de samme hendelsene som når deg. Hvis du hører på
alle de regelmessige nyhetssendingene på radioen, kan du etter hvert
hovedinnholdet utenat. Selvfølgelig er også antallet mer alternative medier
økt, men en nyhet er først skapt idet innholdet når den generelle
mediafloraen og blir en del av de gjentagende mantraene. Men hvorfor har
ikke nyhetsbildet oppnådd samme mangfold som mediabildet? Hvorfor kan,
historisk sett, fullstendig uvesentlige begivenheter som skredfare i Troms
og Høyres fall på en enkel meningsmåling være hovedoppslag i det ene
landsdekkende medium etter det andre? Dette er alle ting som er glemt før
småbarna begynner å løpe ned redaksjonen med de første hestehovene. Jeg tror
svarene på begge disse spørsmålene er det samme: Vi trenger noe felles å
snakke om! Da NRK ikke lenger alene satte agendaen for lunsjsamtalene, ble
nyhetsoverskriftene desto viktigere. Og hva er det som dekkes? At det
fredelige reformarbeidet den indonesiske regjering nå gjennomfører kanskje
er et historisk vendepunkt, gjør ikke dette til en mer fokusert nyhet enn
enda et snøskred i Hammerfest. Som en fredelig prosess er den indonesiske
reformen knapt en nyhet, og for øvrig kjenner jeg kanskje noen i Hammerfest.
Kravet om å følge med gjelder i hovedsak bare de største overskriftene. Ser
man nærmere på denne kjernen i nyhetsbildet finner man raskt ut at det aller
meste likevel er nokså uvesentlig. At det er viktig å følge med er bare en
konstruert sannhet laget for at folk flest skal kunne få bekreftet sitt
verdensbilde av hvem som helst de henvender seg til på bussen. Kravet om at
det er viktig å følge med skylder over hver enkelt av oss med en slik kraft
at vi ikke får anledning til å konstruere våre egne individuelle
verdensbilder. Kanskje vi skal prøve å komme oss opp av flommen av store
nyheter og se etter andre aspekter av virkeligheten? Glem Aftenposten og
Dagsrevyen for en stund og gå heller på jakt i litteraturens verden, i
detaljenes univers, i studienes hemmeligheter, i deg selv. Verden går ikke
under av den grunn. En venn av forfatteren Isaac Bashevis Singer var
overrasket av graden av likegyldighet Singer viste da vennen fortalte ham om
John Lennons død. Dette viste seg likevel ikke å være på grunn av Singers
ufølsomhet overfor popstjernens skjebne. Faktum var at Singer, for all sin
uendelige innsikt i vestens litterære og kulturelle verden, aldri hadde hørt
om Lennon før! Hadde det vært så alvorlig om du heller ikke hadde gjort det?



This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Aug 03 2000 - 10:25:30 MET DST