Trond, liste-adm.
******************************************************
Klassekampen som "vanlig avis"?
============================
av PAUL BJERKE
Ansvarlig redaktør i Klassekampen
Jeg er overbevist om at avisas eiere, redaksjon og mange andre støttespillere
kan samle seg om en felles politisk og økonomisk strategi for hvordan
Klassekampen skal møte det neste årtusen. Det krever egentlig bare en ting:
Vilje til enhet.
KK-strategi
DET ER blitt debatt om Klassekampens framtid. Det er utmerket. Aslak Sira
Myhres innlegg om Klassekampens framtid tyder imidlertid på at han har
misforstått meg på noen viktige punkter. Jeg har sikkert en del av ansvaret
for det sjøl. Man uttrykker seg ikke alltid like klokkeklart. La meg da
først få slå fast hva jeg ikke mener, slik at disse "uenighetene" kan bli
ryddet av veien.
1. Jeg mener ikke at Klassekampen bør utvikles i retning en "vanlig avis". Jeg
mener tvert i mot - i likhet med Sira Myhre - at Klassekampens framtid ligger i
"Klassekampens særpreg, den kritiske politiske journalistikken, den
kapitalismekritiske og sosialistiske avisa med høy kvalitet".
2. Jeg tror heller ikke at KK kan overleve som en "helt vanlig vare på det
norske avismarkedet". Klassekampen er avhengig av at avisas venner stiller opp
for oss, som bidragsytere, givere, tipsere, selgere osv. osv. Hvis avisa venner
skal være villige til å gjøre en slik innsats, kreves det naturligvis at
deres synspunkter på avisas utvikling blir hørt og tatt alvorlig av
redaksjonsledelsen.
3. Jeg forstår det slik at Sira Myhre ønsker at avisa skal fortsette med
dagens formålspragaraf og fortsatt være styrt etter redaktørplakaten. Det
betyr at den redaksjonelle profilen bestemmes av den ansvarlige redaktør som
eierne ansetter. Der er vi på linje.
4. Sira Myhre skriver at "KKs rolle er å være en kritisk analyserende avis
som delvis bringer andre nyheter, delvis andre vinklinger enn den ordinære
akersgate-pressa, KK må spille på lag med folkelige bevegelser og
revolusjonære krefter. Skal KK ha betydning i det politiske landskapet og
overleve i avislandskapet må KK mene ting, ikke bare på lederplass, men også
i dekning av enkeltsaker og sakskomplekser".
Dette syns jeg er en utmerket formulering. I mitt notat, som Sira Myhre
markerer skarp avstand til, skriver jeg det slik: "Det trengs en avis som
kan
målbære og utvikle den politiske opposisjonen som fins til venstre for den
høyreorienterte, EU-vennlige, markedliberalistiske poltikken som regjeringa i
dag fører på alle områder. Det trengs en avis som støtter folk mot makta,
som er en støttespiller til grasrotbevegelser og politisk organisering mot den
rådende politikken og maktforholdene, den radikale delen av fagbevegelsen,
kvinnebevegelsen, den antirasistiske bevegelsen, miljøbevegelsen,
solidaritetsbevegelsen osv. Det trengs en avis som kan være samfunnsmessig
systemkritisk, som kan være et forum for systemdebatt for miljøforkjempere,
sosialister, kommunister og andre som leter etter alternativer til dagens
orden". Det er vanskelig å se den store avstanden mellom mitt og Sira Myhres
syn her. Men jeg skal slett ikke legge skjul på at det fins viktige punkter
der vi er uenige.
1. Sira Myhre har helt rett i at Klassekampen ble bygd opp av aktivisme. Men
svært mye av denne aktivismen forsvant i løpet av 80-tallet, og sjøl om Sira
Myhre kan ha rett i at situasjonen nå er noe endret, er det fortsatt langt
igjen. Det gjelder aktivismen rundt KK, og det gjelder all annen politisk
aktivisme. Klassekampen har derfor erstattet aktivistinnsats med profesjonelt
arbeid mot et marked. Sira Myhre har helt rett i at dette markedet er flyktig,
ustabilt og illojalt. Men for å overleve er vi like avhengig av dette markedet
som vi er av aktivistene. Jeg er sikker på at Sira Myhre kjenner
problemstillinga. Vi trenger 120.000 lesere i uka. Han trenger 14.000 stemmer i
Oslo for å få gjenvalgt Erling Folkvord til Stortinget. Det er - for å si
det forsiktig - langt flere enn det er aktivister i Oslo. Men uten
velgere/lesere kommer ingen av oss noen vei. I vårt notat la Aksel Nærstad og
jeg for liten vekt på aktivistenes og støttespillernes arbeid for og krav til
avisa. Det var en feil. Men en grøft bør ikke erstattes av en annen.
Klassekampen blir en bedre avis når vi daglig presses til å oppfylle de
mange, ulike kravene vår sammensatte lesergruppe stiller til oss. Våre
leseres, våre bidragsyteres og våre aktivisters reaksjoner og
tilbakemeldinger er nemlig definitivt ikke entydige.
2. Sira Myhre hevder at "avisa sjeldnere og sjeldnere definerer seg på parti
med de revolusjonære eller andre progressive krefter". Denne påstanden er
etter mitt syn gal. Denne våren har vi f.eks. hatt en rekke oppslag om de
sakene som har skapt mest engasjement og bevegelse: Schengen, gasskraft,
streikelov, Palestina, Lund-kommisjonen. Og nå sist: Kampen mot utvisninga av
Gholam-familien. Vi får faktisk mye ros for å bidra til informasjon,
oppdatering og kunnskap på disse og en lang rekke andre viktige spørsmål.
Mener Sira Myhre virkelig at vårt arbeid med disse sakene er irrelevant for
den progressive bevegelsen? Hvordan vil han i så fall konkret endre avisa for
at den skal oppfylle hans krav?
3. Sira Myhre tror at "skjerping av den politiske profilen, satsing på færre
saker og djupere analyse vil styrke KKs posisjon i avismarkedet".
Jeg er helt enig i at Klassekampen bør bli skarpere og analysere djupere.
Spørsmålet er hvordan. Å bli "skarpere" ved å produsere flere enkle
parolesaker er riktignok billig, men ingen særlig god løsning.
Og det er heller ingen løsning å satse på færre saker. Vi er tvert i mot
nødt til å dekke et bredere spekter av saker og trykke saker i ulike genre. I
notatet formulerte jeg dette slik: "Avislesere (også Klassekampens) er en
svært sammensatt gruppe. En avis som skal holde på leserne må by dem noe av
interesse hver dag. Og fordi leserne er så ulike, betyr dette at avisen må ha
et ganske bredt stofftilfang hver dag". For å sette det på spissen: Jeg er
sikker på at det ville tjene Klassekampen om vi hadde ressurser til en kritisk
sports-politisk og sportsøkonomisk dekning.
Skal vi oppfylle Sira Myhres ønske om en grundig, avslørende, kritisk
journalistikk trenger vi flere penger. For dette er tidkrevende, kostbart og
vanskelig. Noen eksempler: - Konkret avsløring av maktas løgner og hemmelige
avtaler, dvs. klassisk avsløringsjournalistikk som avdekker det makta ønsker
å holde skjult, er den mest krevende formen for avisarbeid. Det krever svært
dyktige medarbeidere og ofte uendelig mange timers arbeid. Avsløringer kan
ikke vedtas. De koster penger.- Gode, kunnskapsrike og politisk skarpe
kommentarer krever tid og rom for skribenten til å sette seg inn i sakene,
oppsøke kilder, snakke med folk. Det kreves også tid til formulering. Flere
aviser har ansatte kommentatorer som bare skriver en eller to saker i uka.-
Velskrevne, hardtslående og profilerte reportasjer krever mye tid og penger.
Tid til å utvikle ideer. Tid til research. Tid til å reise. Tid til å snakke
med folk. Og ikke minst: Tid til å skrive.- Både Sira Myhre og andre mener vi
i for liten grad utnytter aktivistenes ønske om å støtte og bidra til avisa.
Han har mye rett i dette. Men kontakt med og pleie av bidragsytere, tipsere og
andre støttespillere er en jobb som må gjøres på profesjonell basis og ikke
- som i dag - en oppgave som kan løses som et venstrehåndsarbeid i tillegg
til den "egentlige" jobben i avisa. I tillegg er dette et felt der det
riktignok er utvikla mye teori og praksis i borgerlige mediamiljøer ("Å
knytte leserne tett til avisa" er kjerna i moderne mediaindustris
markedsstrategier). Dette er kompetanse som må tilpasses Klassekampens unike
og særpregede situasjon. Det krever igjen penger.
Derfor er det et akutt problem at vi i stedet stadig får mindre penger.
Inntektstapet de siste åra er delvis erstatta av en konjunkturavhengig boom i
statlige stillingsannonser. Men vi har også gjennomført betydelige
innsparinger. Når stillingsannonsemarkedet roer seg, er det fare for
ytterligere nedskjæringer. Jeg tror ikke vi tåler det. Derfor trenger vi en
kapitaltilførsel for å kunne gjennomføre en nødvendig redaksjonell
opprustning og en markedsføringsoffensiv som uten tvil vil føre til en
betydelig opplagsøkning. Jeg håper - og tror - at våre eiere vil gå inn for
en slik kampanje. Jeg oppfatter den påtroppende (?) AKP-leder Jorun
Guldbrandsen utspill i denne saka som svært positivt og framtidsretta. Jeg er
overbevist om at avisas eiere, redaksjon og mange andre støttespillere kan
samle seg om en felles politisk og økonomisk strategi for hvordan Klassekampen
skal møte det neste årtusen. Det krever egentlig bare en ting: Vilje til
enhet.