Jon
Jon H. Aarbakke
Hegermannsgt 2-1
0478 Oslo 9/3/97
Aftenposten debatt
Under tittelen "Må tilpasse seg norske forhold" starter Carl I Hagen
valgkampen i Aftenposten 8/3. Hovedmålet er Arbeiderpartiet, som for
mange av hans velgere er andrevalget (og omvendt). Gjennom velkjent
dobbeltkommuniserende retorikk prøver han å markere seg som det beste
kort for dem som mener at innvandrerne er roten til alt ondt og mangelen
på enerom for de eldre.
Hagen åpner med å bekymre seg for konflikter mellom ulike
befolkningsgrupper i fremtiden. Jeg vil her argumentere for at hans
retorikk, og sekundært politkk, er den beste garanti for at disse
konfliktene vil bli virkelighet, kort og godt fordi hans bidrag er
destruktivt; det fremmer sementeringen av oss/dem tankegangen som er
grunnlaget for ehver gruppekonflikt. Her vil noen kanskje hevde at hvis
"de" bare ble som "oss", så ville problemet forsvinne. Det er sikkert
riktig. Det er helt sikkert ikke engang mulig. Det er på tide at Ola
Nordmann og Carl I Hagen forstår at Norge mer enn noen gang er et
flerkulturelt samfunn. Hagen tar som underforstått premiss at Norge var
monokulturelt i en gyllen fortid før ca. 1970, og at konflikter da bare
var noe man leste om i avisenes utenriksspalter. Dette er selvsagt en
deilig innbilning, men ikke desto mindre en innbilning.
Før jeg analyserer Hagens retoriske argumentasjon, vil jeg kort si hva
jeg tror om kulturmøter.
Et møte mellom en etablert befolkning og innvandrere vil selvsagt
foregå på den etablerte befolkningens premisser. Norsk og engelsk vil
fortsatt være de tre språkene (sic!) som brukes i offentlig og privat
samtale. Alle som bor i Norge vil bli dømt etter Norsk lov (hva
ellers?). I borettslagene vil flertallet bestemme ordensreglene.
Fortsatt vil ingen reise seg for gamle damer på trikken, og ingen vil
holde døren for deg når du går tungt lastet ut av REMA.
Men dette forhindrer ikke at det vokser fram mini-samfunn som driver med
sitt innenfor de rammene jeg har skissert ovenfor. Det burde være
uproblematisk, så lenge alle borgere i Norge har samme mulighet til å
delta i økonomien. En permanent økonomisk underklasse kjennetegnet ved
"fremmedkulturell bakgrunn" vil være den beste garanti for de
konfliktene Hagen er bekymret for. I dag er det faktisk opp til "oss" å
inkludere "dem" for å unngå at dette skjer.
Hagen har selvsagt rett i at dagens Norge med 160.000 utenlandske
statsborgere (90.000 fra Europa), inkludert i 230.000 utenlandsfødte
(120.000 fra Europa, kilde: Statistisk årbok 1996) er et resultat av en
bevisst politikk. Det skulle bare mangle.
Hagen gjør en finte mot regjeringens innvandrermelding ved å sitere
dennes uttalelser om at "innenfor rammen av norsk lov og grunnleggende
menneskerettigheter har alle innbyggere, uansett opprinnelse, rett til
å hevde sine verdier, følge kulturelle tradisjoner og praktisere sin
tro". Imidlertid sier han ikke at han er uenig i dette, det ville da
også kreve at han kastet all humanisme og liberalisme overbord. Han
overlater i stedet til leseren å trekke den konklusjonen at dette
egentlig er å gi "de fremmede" for store rettigheter. For å hjelpe dem
på vei, antyder han at "vi" som har aner tilbake til Olav Tryggvason
på en eller annen måte er priviligerte i forhold til de "nyankomne".
Hvilke privilegier han har i tankene, sier han lite om, og jeg kan
forstå hvorfor, men jeg kan hjelpe ham på vei: "vi" får lettere jobb
og bolig, "vi" blir ikke banket opp fordi vi er brune i huden , "vi"
slipper inn på diskotekene, ingen roper "pakkis" etter oss. Kanskje "de
nyankomne" burde være flinkere til å tilpasse seg disse forholdene,
Carl I Hagen?
Fremskrittspartiets formann stimulerer med referansene til våre
forfedre til en en gruppetenkning som har lange tradisjoner i europeisk
åndsliv. Når forholdene har ligget til rette for det, har den munnet
ut i massevoldtekt, avskårne struper, brente hus, og i ytterste
konsekvens, gasskamrene. Det er dette som er den underliggende
retoriske appell i Hagens innlegg: "Vi" var her først! Du skal ikke tro
du har samme rettigheter som "oss"! Historien turde ha vist oss klart
nok at vi må avvise denne tankegangen. Jeg avviser den herved.
Jon Hareide Aarbakke