>Og at det finnes andre syn på franske intellektuelle får vi vite fint lite
>om, for eksempel synet til den radikale amerikanske samfunnskritiker Noam
>Chomsky som karakteriserer det franske universitetsintellektuelle miljøet
>som intrigant, karrieristisk og vitenskapelig udugelig. Forøvrig delvis
>bekrefta i *et* hederlig unntak fra hovedtendensen i KK, ved Pierre
>Bourdieu, som serverer en (mildere) kritikk i samme retning som Chomsky. Men
>Bourdieu er jo fransk, så da kan han vel passere..
Vel, Chomskys *kritikk* er omtrent identisk med Camilie Paglias. At denne
oppfattningen om franske intellektuelle står sterkt i USA nevner verken
Chomsky eller Andresen. Jeg har vanskelig for å ta denne typen utsagn
seriøst fordi de er for generelle og behandler franske intellektuelle som
en enhet, noe de absolutt ikke er. Den franske intellektuelle tradisjonen
har produsert både Sartre, Lefebvre, Althusser og Foucault og opp i mot
disse blir Chomsky en sutrende, dilletantisk hobby-tenker som stort sett
skriver om sine journalistiske trivielle tanker i sine kjedelige bøker.
Unntaket er selvfølgelig hans lingvistikk.
Å redusere fransk intellektuell tradisjon til Derrida, Kristeva og
Boudrillard blir omtrent som å identifisere norsk åndsliv med Røssak og
Inge Lønning :-)
Hva med Etienne Balibar eller Michael Löwy, Andresen. Begge disse deltok i
de store demonstrasjonene mot Le Pen nettopp og ryktene sier at Balibar
fikk en batong i hodet.
Vennlig hilsen
Ronny Selbæk Myhre