Italia er inne i en måned med mye streiker og klassekamp, det er unntaks-
tilstand på grunn av situasjonen i Italia. Landet skal igjen sende tropper
til Albania. ("Det gjorde vi jo også i 1939," bemerket la Repubblica på
forsida i går.) Jeg kan følge debatten på KK-forum, men jeg får ikke KK
så jeg veit ikke åssen avisa dekker det som skjer i denne delen av
verden. Jeg veit bare at KKs redaktør ikke svarer på enkle spørsmål fra
meg her på forumet.
Noen randbemerkninger. Jeg er langt på vei enig i Tronds analyse
av Røssaak og co, men jeg deler ikke hans kritikk av AKP på 70-tallet.
Og jeg har ikke hans tid og kapasitet til å skrive på forumet, derfor
bare noe antydninger:
Trond skriver:
> Det er et karakteristisk og patetisk trekk med en spesiell gruppe
> intellektuelle (slike som har hatt klippekort for å levere mursteiner til
> KKs kultursider det siste året) at de til de grader bekjenner seg til
> "kritisk analyse" ved en hver anledning, samtidig som de ikke har tilløp
til
> vilje eller evne til å analysere seg *sjøl* som gruppe, psykologisk og
> samfunnsmessig. Ikke nok med at denne viljen og evnen mangler, de
reagerer
> også umiddelbart og kraftig på et hvert forsøk fra *andre* på kritisk
> drøfting av disse intellektuelle som gruppe, og stempler all slik kritikk
> som "anti-intellektualisme".
Det som mangler i denne kritikken er at Røssaak og langt på vei også
KKs kultursider i hans periode ikke bare har gjenspeilt verdensforståelsen
til ei bitte lita gruppe på Blindern. I store og avgjørende saker
gjenspeiler
de den ideologiske hovedstrømninga i Vesten. Standpunktene deres til
arbeidsfolk, til sosialismen osv. er ikke vesensforskjellige fra
standpunktene
til det tradisjonelle borgerskapet. Det som er pinlig er at dette har de
fått
holde på med helt til det siste under KK-redaktørens beskyttelse.
>
> (Jeg reagerer helt personlig på dette, da jeg med unntak av proletariske
2.5
> år som elektriker i skipsbygginsindustrien, har holdt til på
universitetet i
> 20 år. Tro meg, jeg kjenner alle varianter av intellektuelle, både
> teknologene, naturviterne, samfunnsviterne og humanistene. Jeg er for
faen
> et slikt dyr sjøl!)
Jeg godtar heller ikke begrepet anti-intellektualisme mot oss som har
kritisert
Røssaak og hans kumpaner. Sjøl om jeg ikke kan vise til mange akademiske
papirer, har jeg alltid regna meg som en slags intellektuell, sjøl da jeg
var
transformatorvikler på ASEA Per Kure.
Det er en hån mot mange intellektuelle å slå dem i hartkorn med Røssaak
og co. Røssaaks forakt for arbeiderklassen er ikke typisk for norske
intellektuelle. Den norske intellektuelle har alt for kort vei tilbake til
småbonden, fiskeren og arbeideren til å bli så "kontinentalt" arrogant.
Den er derimot svært typisk for store deler av fransk intelligensia, for
der
har de intellektuelle vært en elite høyt hevet over arbeiderklassen og
folket
i generasjoner. Det er også en av årsakene til at studentopprøret i
Frankrike
så fort ble sugd opp igjen av det etablerte samfunnet. I Norge derimot
skapte
studentopprøret ei varig venstreside knytta til arbeiderklassen og de
folkelige
tradisjonene, AKP, Klassekampen osv.
>
> Jeg godtar ikke merkelappen anti-intellektuell, men jeg vemmes over den
> tendensen vi ser i dag både i Norge og internasjonalt (ikke minst i
> øst-Europa og for dens saks skyld Kina - og der har Myrdal et poeng sjøl
om
> jeg synes han går alt for langt - til å *dyrke* de
> universitetsintellektuelle, mens arbeidsfolk av alle avskygninger i dag i
> beste fall er blitt en parentes, eller en stupid bøling som man uttrykker
> åpen forakt for).
>
Myrdal har ikke bare et poeng. I Kina har Deng Xiaoping osv virkelig klart
å dytte fattogbøndene og arbeidsfolk tilbake på trynet ned i søla,
fattigdommen,
den ekstreme utbyttinga, prostitusjonen osv, mens de intellektuelle og
rikfolka
er tilbake igjen høyt over vanlige folk, rike som troll. Den kinesiske
intelligensiaens
forakt for arbeidsfolk overgår langt alt som finnes i Vesten, også i
Frankrike, og
det har alltid vært sånn, unntatt noen tiår under Mao Zedong.
> På 70-tallet, da den maoistiske vekkelsen i Norge var på det heiteste,
ble
> det begått en rekke dogmatiske overslag i retning av å romantisere det
man
> innbilte seg var "arbeiderklassens" tankeverden, samtidig som man
bråkjekt
> avskrev noen (men på langt nær alt - her er det spredd en del myter av de
> seierherrene som har fått skrive 70-tallets historie) verdifulle
> kunstneriske og andre bidrag fra intellektuelle som ikke sto 100% på
"linja"
> i ett og alt.
De romantiske overslaga fantes, men de har blitt overdrevet over alle
proporsjoner,
også i Klassekampen. De viktigste var at vi snudde opp ned på det etablerte
heltebildet. I de andre partiene og de andre avisene var det ekspertene,
sjefene,
de rike og mektige som var heltene, mens vi gjorde arbeidere og småbønder,
vaskekoner og postbud til de virkelige heltene. Alle heltebilder er
sjølsagt
urealistiske, men som grunnholdning forsvarer jeg den sida vi valgte. Det
er
fortsatt en trusel mot borgerskapet om de intellektuelle igjen skulle ta
slike
standpunkter. Det er derfor våre holdninger karikeres og drites ut og
skjelles
ut igjen og igjen. Dessverre er Klassekampen blitt organ for denne
utdritinga.
Det viser hvor langt borgerskapets suksess har kommet.
>
> (Nå må det i sannhetens navn bemerkes at arbeiderne og de fattige bøndene
i
> kina ikke hadde mye glede av dette, de høylytte frieriene kom først og
> fremst fra eventyrere, blant dem mange studenter og andre sønner og døtre
av
> småborgerskapet og byråkratiet, som brukte disse trosbekjennelsene som et
> maktmiddel og en hersketeknikk i rå kamp om makta med andre fraksjoner av
> samme type. Dette har jeg skrevet om før her på KK-forum).
Til dette vil jeg si:
1. Arbeidere og bønder i Kina hadde meget stor nytte av at de og
kommunistene
med Mao i spissen snudde opp-ned på det gamle maktforholdet. Dette kan
leses
av i økonomiske termer. I dag tilraner de nye mandarinene i Kina seg enorme
deler av det samfunnsproduktet som ble skapt i Maos tid og som da i
hovedsak
ble folket til del. (Sjølsagt fantes det da også et priviligert sjikt høyt
hevet over
folket, men deres del av verdiskapinga var marginal i forhold til den
voldsomme
plyndringa som finner sted i dag.)
2. Nå synes jeg det er Trond som hetser. Mange av oss som skapte AKP kom
fra
den fattige delen av befolkninga. Riktignok er jeg vokst opp i et hjem
stappfullt av
bøker, men det var nesten det eneste vi hadde. Men når fattern ble
konfrontert
med påstander om at jeg kom fra rike folk og "Holmenkollåsen" osv, ble han
ikke
fornærma, han bare synes det var så dumt at alle andre enn han visste om
denne
formuen.
>
> Dette får også slike utslag at man - på grunn av dette ønsket om å lege
de
> angivelige sårene fra 70-tallet og vinne troverdighet, eller rett og
slett
> inkompetanse - rekrutterer kulturskribenter og -medarbeidere til
> Klassekampen som har et klart "estetiserende" politisk program, et
program
> som ikke en gang nøyer seg med en likegyldig holdning til kulturen som en
> del av den politiske kampen, men som faktisk har et gjennomtenkt
> anti-sosialistisk, anti-klassekamp, anti-arbeidsfolk-standpunkt, som de
har
> propagandert i Klassekampen det siste året.
Enig i dette. I en verden som den vi ser rundt oss er dette opprørende.
At Aftenposten og Dagbladet formidler sånne holdninger er vi vant til,
men at de skal utbasuneres fra KK er skammelig.
>
> Røssaak og andre KK-skribenter som står for slike ting har gang på gang i
> det året KK-forum har eksistert, blitt utfordra i dette forum på et eller
> flere av disse punktene, men har aldri svart. Jeg nevner foruten R. sjøl,
> Marius Wulfsberg og filmanmelder Osman Kibar. Men uttale seg på TV eller
til
> Oslo-pressa, det kan man. Dette er pokker så ynkelig.
Heller ikke Paul Bjerke svarer på spørsmål her i KK-forum.
>
> Ellers har KKs forelskelse i Frankrike det siste året antatt parodisk
preg:
> Det går knapt ei uke uten at vi får en ny dose med de *samme* franske
> forfattere, filosofer, litterater - om og om igjen, som om Frankrike var
> verden! Det er tydelig at R. med vennekrets har tatt med seg sine
utvalgte
> franske kjepphester fra litteraturvitenskap, og insisterer på å ri dem
til
> døde over KKs sider.
Det er noe patetisk provinsielt i denne dyrkinga av deler av det franske.
Det finnes mye bra marxistisk analyse i Frankrike. Du kan lese analyser
i Le Monde Diplomatique som går langt utapå mye av det KK har
brakt til torgs den seinere tida. Men den delen av det franske får vi ikke
se noe av i KK.
Dette får holde. Jeg synes Trond fører en proper PC i kampen mot
den borgerlige intelligensiaen, men for en gangs skyld griper jeg ordet
for å tilbakevise slengerne hans mot AKP og ml-bevegelsen. Det betyr
ikke at jeg kommer til å prioritere tida mi til det.
Tolfa, Italia
Pål Steigan