Kapitalismens albanske pyrrhosseier
Jan R Steinholt (steinhol@online.no)
Sun, 23 Mar 1997 22:44:16 +0100
Debattinnlegg følger
fra Jan R Steinholt, Oslo
***********************************
Kapitalismens albanske pyrrhosseier
Diplomater, misjonærer og kremmere evakueres i disse dager fra Dürres og
Tirana sammen med Berisha-regimets håndlangere, som frykter folkets hevn
etter at landets suverenitet og verdighet er utlevert til USA og EU og
den kollektive samfunnseiendommen er solgt ut til profitører fra inn- og
utland.
Igjen står tyske soldater på albansk jord og åpner ild. Det skjedde
under helikopterevakuering nylig, og vekker nok sterke følelser i et
folk som betalte en høy pris for sin frigjøring fra nazi-okkupantene.
Massearbeidsløsheten som den hellige markedsøkonomien har påført
nasjonen, har tvunget en sjettedel av befolkningen til å emigrere.
Kriminaliteten har blomstret, mafiaen har hatt fritt spill og blodhevnen
har gjenoppstått. Som kronen på nidingsverket har mafiapresident Berisha
røvet de surt opptjente pengene som emigrerte sønner har sendt hjem fra
utlandet gjennom pyramidespill kalt "investeringsfond".
Hvilket framskritt for sivilisasjonen. Hvilken strålende seier for
"demokratiet", "menneskerettighetene" og "Den nye verdensorden"!
Ribbet for alt i det nykapitalistiske helvetet, tyr folket til våpen i
rettferdig raseri. Dagens Albania er et levende vitnesbyrd om at hele
folket kan bedras en del av tiden, en del av folket kan bedras hele
tiden, men hele folket kan ikke bedras hele tiden.
I den sosialistiske perioden 1944-1991 løftet Albania seg etter håret
fra primitiv tilbakeliggenhet og føydalisme. Det var ikke velstand etter
våre begreper, men alle hadde arbeid, tak over hodet og utstrakte
sosiale rettigheter. Folk hadde sin stolthet og verdighet i behold,
landet var reellt uavhengig og den økonomiske framgangen kom hele folket
til gode. Blodhevnen opphørte, enda folket også dengang hadde rikelig
tilgang til våpen - i samsvar både med gammel albansk tradisjon og som
bevisst militærpolitisk forsvarskonsept.
Enver Hoxha, som i vår tid konsekvent blir omtalt som "stalinistisk
despot", fant pussig nok aldri grunn til å frykte sitt eget folk. Det
har derimot Berisha all mulig grunn til, tross sitt korps av livvakter.
De som brakte "demokraten" Berisha til makten, Vesten og USA, har all
mulig grunn til bekymring. Vesten vurderer militær intervensjon for å
sikre sine strategiske interesser og redde skinnet på marionettene i
Tirana; kollaboratører av samme slag som i sin tid logret for de
italienske og tyske fascistenes kontroll over Ørnelandet. Når NATO,
Vestunionen og OSSE likevel nøler, er det forståelig. De har neppe glemt
at Albania, sammen med Jugoslavia, var det eneste landet i Europa som
frigjorde seg fra naziåket ved egen hjelp - med de kommunistiske
partisanene i spissen.
Når albanernes blinde raseri viker plassen for ettertanke, når bitene i
historia faller på plass og en troverdig politisk ledelse kommer på
banen, vil den sosialistiske perioden, uansett svakheter og mangler,
framstå som den ubetinget mest framgangsrike i Albanias turbulente
historie.
Jan R Steinholt