AKP OM ØST TIMOR
Trond Andresens kjærlighetshat til AKP gir seg mange underlige utslag. Tro mot sitt «skjema» over hva AKP EGENTLIG står for og mener, tolker han AKPs uttalelse om Øst Timor som at vi egentlig ikke mener det som står i uttalelsen. I allefall er det mest sannsynlig at vi ikke lenger mener det vi sa, når det viste seg at Australia ble satt til å lede FN-styrken!!
Den som leser uttalelsen (som ble lagt ut i innlegget til Trond)) med normale briller, vil se at vi ikke tar noe forbehold når det gjelder sammensetningen av en internasjonal fredsstyrke som skal erstatte de indonesiske okkupantene. Vi nevner Malaysia og Thailand fordi de ble nevnt i oppslag på nyhetssider om Øst Timor som vi fikk inn. Australia kom aktivt på banen dagen etter, mens Malaysia da la seg på været igjen og venta på Kina. Trond mener at vi da skulle rykka ut med en ny pressemelding for å klargjøre hva vi mente om Australias rolle.
Trond får altså svar på spørsmålet sitt om AKP støtter den FN-intervensjonen vi de facto har i dag ved å lese uttalelsen på normal måte. Det er også svar på hvorfor «den påfallende tausheten de siste 21 dagene». Det betyr ikke at vi har vært «tause» i de 21 dagene. Vi har bl.a støttet opp om de breiere solidaritetstiltakene som Samordningsutvalget for Øst Timor og Indonesia tok initiativet til.
Når vi støtter opp om FN-aksjonen her, er det ikke fordi vi har noen illusjoner om at Australia plutselig er blitt en antiimperialistisk kraft, eller fordi vi har endret syn på såkalte «humanitære aksjoner» iscenesatt av stormaktene. Vi tror ikke at Australia nå har gått i bresjen for FN-aksjonen «for å stoppe myrderiene og sikre utfallet av folkeviljen om sjølstendighet på Øst -Timor!», og at vi dermed er i villrede fordi verden nå ikke oppfører seg slik det står i «vårt skjema». USA, og dermed også Australia, skjønner at det må en annen taktikk til enn det indonesiske generaler tviholder på, for å holde på kontrollen over bl.a. Øst Timor. Hva er da lurere enn å gå aktivt inn og gripe føringen sjøl.
Tiltross for at Trond ikke tror oss i stand til å ha to tanker i hodet samtidig, ser vi imidlertid at den
24 års forsinka avkoloniseringa av Øst Timor som nå er i ferd med å gjennomføres, er et stort framskritt for folket der. Uansett hvem som nå måtte være med å sikre at dette skjer.Men det betyr ikke at nå blir alt «fryd og gammen» og at vi nå kan lene oss tilbake og slippe solidaritetsarbeidet. Som ved tidligere avkoloniseringer, vil Øst Timor bli forsøkt fulgt opp av en svinebinding til imperialistmaktene, økonomisk og politisk. Frigjøringslederen Gusmaos forhandlinger med IMF nå dreier seg om denne nye fasen i kampen. Australia har nok heller ikke gitt opp sine oljeambisjoner i Timor-stredet. Bare at de nå må posisjonere seg i forhold til de nye myndighetene på Øst Timor også. (Samtidig som de fortsatt vil være på god fot med Indonesia).
Kanskje er det Trond som er stivna i sitt bestemte «skjema» over hvordan verden egentlig bør være?
Som andre forsvarere av NATOs krig mot Jugoslavia prøver han kanskje å rettferdiggjøre sitt standpunkt der med Øst Timor? Ser han da ikke at dette dreier seg om to helt forskjellige saker? Øst Timor er ingen intervensjon i en borgerkrig, men en inngripen for å få avslutta en regelrett okkupasjon som har vart siden 1975. Det er de folkerettslig legitime myndighetene der som har bedt om militær intervensjon. Og denne intervensjonen medfører ikke noe angrep på en annen stats territorium (Det er bare ETT land, Australia, som formelt har anerkjent Øst Timor.som del av Indonesia. Heller ikke USA gjorde det formelt, sjøl om de i virkeligheten bidro til og aksepterte at Indonesia agerte som om det var det).
Vennlig hilsen
Arnljot Ask