>Men i motsatt fall: Kunne det tenkes at det fantes liv som gikk tapt på
>grunn av klassekamp? Kan disse i tilfelle justifieres? En ting er væpna
>revolusjon. Greit nok, argumentene er kjente. Det finnes mer subtile sider:
>Hva om kampen om innskrenka arbeidstid (i kombinasjon med - som nå -
>arbeidskraftsmangel) i siste instans fører til at færre gamle får vann og
>tørker som rosiner / faller som fluer, hva om liv går tapt om leger nekter
>pålagt overtid, hva om matvarer proppa med BSE kom til Norge fordi tollerne
>brukte tid på fagforeningsarbeid, hva om NOPEF pisker regjeringa til å
>ordne mer penger til verftene, som igjen fører til mer
>petroleumsproduksjon, mer utslipp, dårligere helse? Lista er lang.
>
>Det virker på meg som om spørsmålet ikke alltid er hvor mye et menneske er
>verd, men at det i første rekke er hvilke krefter som tok livet av det som
>avgjør om mennesket døde en rettferdig død eller ikke.
Jeg pretenderer ikke å representere "venstresidas etikk-grunnlag" hva nå det
enn måtte være. Men jeg tror Braadland har en stor framtid som moraliserende
NHO-journalist i markedsføringen av NRKs eller andres seneste forsøk på å
nedbryte de siste rester av menneskelighet. Lykke til!
Selv ofrene for konsentrasjonleirer og annen fascistisk terror kan i
Braadlands
"moralske" univers ikke ta igjen uten å bli minst like skyldige som sine
torturister. "Kunne det tenkes at liv gikk tapt på grunn av klassekamp?" Den
som kjenner litt til historier om klassekamper vil vite at spørsmålet er
idiotisk. Når det gjelder de som er tilhengere av "væpna revolusjon" i dag
kan Braadland jo begynne med å lese hva jeg har skrevet om det temaet her på
forumet, men det er vel alt for mye forlangt. Denne type "samtale" hvor
Braadland er anklageren på "samfunnet"s vegner og jeg er den anklagede på
"venstresidas" finner jeg komplett bortkastet, og Braadland er velkommen til
å henge meg ut som en venstreorientert tankeforbryter hvor han vil og melde
meg til tankepolitiet. I forhold til det kan, bør eller vil jeg likevel ikke
gjøre hverken fra eller til.
Selvfølgelig bør folk i en streik prøve å minimere uskyldiges lidelser.
Legenes eller tilsvarende gruppers aksjoner har jeg ingen sympati for
uansett. Men hans logikk medfører at bare overklassen kan bruke makt på en
moralsk måte, nemlig i kraft av at de har makten til å definere i
"opinionen" hva som er moralsk. Eller han kan tenke over følgende
problemstilling: hvilken skyld hadde de som passivt så til, mens naboen ble
ført bort av SS? Hvilken skyld har de likegyldige? Og alle moralfilosofene
som alltid toet sine hender?
De som slåss mot barbariseringen av samfunnet gjør det av bitter
nødvendighet. Det er derimot ikke nødvendig for noen å oppføre seg som
f.eks. Nils Ole Oftebro for å overleve.
Karsten Johansen